Dette er barnevernspedagog Julias egne ord, fortalt til journalist Bjørn A. Grimstad

red.loaktuelt@lomedia.no

Det er ingen tvil om at de som jobber i typisk mannsdominerte sektorer, gjør en god jobb. Men at de som jobber i kvinnedominerte yrker, skal henge så langt etter lønnsmessig, er skammelig.

Jeg utdannet meg som barnevernspedagog. Samtidig tok en venn av meg ingeniørutdanning. Hans startlønn var 100.000 kroner høyere enn min. Er virkelig min jobb verd så mye mindre?

• Andreas (28) om livet i omsorgsbolig: – Det var dataspill, chips og sjokolade nesten hver dag. Det går bedre nå!

Det er lett å regne ut verdiskapningen av det en ingeniør gjør. Men barnevernspedagoger hjelper ungdom som lever på kanten av samfunnet. Sosionomer på Nav hjelper folk tilbake til arbeidslivet. Hva er ikke verdien av det?

Jeg mener likelønn også er den enkelte arbeidsgivers ansvar. De skylder ofte på regjeringa og peker på tariffoppgjørene. Men de har gode verktøy i lokale forhandlinger og lønnspolitisk plan.

• Fagartikkel: Hvordan omforme ny kunnskap til praksis?

Sentralt snakkes det mye om likelønn annenhvert år. Men skal man vente på tariffoppgjørene, venter man forgjeves. Mitt inntrykk er at LO gir seg for lett på dette i forhandlingene.

Min omsorg for medmennesker kommer fra min mor, som er sosionom og FO-medlem. Men jeg har ikke noe godt svar på hvorfor jeg ble politisk engasjert.

• Geir (43) er trygdet, men jobber hele uka: – På jobb får jeg pratet med andre, jeg føler meg viktig

Jeg ble vervet under studiene og var klassetillitsvalgt. Senere var jeg plasstillitsvalgt på en avlastningsbolig for barn med særskilte behov. I juni 2016 ble jeg spurt om jeg kunne tiltre som hovedtillitsvalgt i kommunen. Måneden etter gikk Tromsø kommune fra byråd til formannskapsmodell. Man kan trygt si at læringskurven var bratt.

Julia Johnsen (29), FO Hvem: Julia Johnsen. Hovedtillitsvalgt i Tromsø kommune. Medlem av kommunens likestillingsutvalg. Hjertesak: Likelønn.

Bjørn A. Grimstad

Jeg ble overveldet over hvor kompleks organisasjon en slik kommune er. Det settes i gang prosjekter over en lav sko. Da gjelder det å kjempe gjennom sine forslag.

Jeg trives når jeg får være med å påvirke. Det som gir meg mest, er de gangene jeg går inn i et møterom for å diskutere en fastlåst personalsak og alle er enige om at vi har oppnådd noe når møtet er ferdig.

• Barneombudet: – Jeg orket ikke sitte stille i dommerstolen og høre om svikt

• Strinda videregående: – Trenger du noen å prate med? Send oss en snap da vel:-)

• Barnevernsledere fortviler over få jobbsøkere

Folk opplever nok meg som en person med bein i nesa. Jeg kan være ganske sta. Det at jeg er ung og kvinne har ikke vært noe hinder for meg. Men jeg har vært vitne til at en annen tillitsvalgt har blitt utsatt for hersketeknikker, sannsynligvis fordi hun er kvinne. I dette tilfellet ble det sagt i fra der og da og tatt opp i ettertid.

Heldigvis tror jeg hersketeknikker fra mannlige ledere ovenfor kvinner er en kultur som holder på å dø ut i Tromsø kommune.

Jeg er hverken radikal eller feminist, jeg ser ingen grunn til å bli satt i bås. Det hender at kolleger kaller meg rødstrømpe. Det har jeg ikke noe i mot. Det ligger ikke så mange forventninger i det begrepet. «Rødstrømpe» kan bli brukt som skjellsord, men jeg vil gjerne ufarliggjøre det.

• Kristine og Jeanett gjør samme jobb som før, men får 50.000 kroner mer fordi de jobber i Oslo

En av utfordringene i samfunnet nå, er å få folk til å forstå at vi ikke eier våre rettigheter til evig tid. Min generasjon måtte ikke kjempe. Jeg opplever at den oppvoksende generasjonen er mer bevisst på dette. Det ser man blant annet i abortsaken. Det er trist at vi må ta til gatene for å kjempe for noe så selvsagt som kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Vi bør ikke måtte gå i demonstrasjonstog hver gang regjeringen kommer med et horribelt forslag. Vi må mobilisere.

Jeg sitter i likestillingsutvalget i Tromsø kommune. I fjor høst skulle vi diskutere hva vi kunne gjøre med det ulike lønnsnivået blant ledere i kommunen. Da møtte én av de fem politikerne som sitter i utvalget, opp. De ga ikke en gang beskjed. Da ble jeg forbanna. Jeg lurte på om vi skulle sitte der som et utvalg uten innhold. Nå har alle beklaga, og forrige møtet var bra.

• Økt kjøpekraft og likelønn: Her er LOs krav i lønnsoppgjøret