Barneombudet: – Jeg orket ikke sitte stille i dommerstolen og høre om svikt

Tekst: Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Foto: Monica Strømdahl

Det første halve året som barneombud har Inga Bejer Engh (48) brukt tid på å snakke med organisasjoner og ungdommer. Hun har villet finne ut om mistanken om svikt som hun har sett via saker i retten gjennom 20 år, er noe andre også har merket seg.

– Jeg ser noen mønstre. Så langt har jeg ikke fått de avkreftet, sier hun.

Mens det forrige ombudet konsentrerte seg om vold og helse, har Bejer Engh blinket seg ut blant annet barnevern, ungdom og straff. Etter at statsministeren hadde holdt nyttårstalen, tok Bejer Engh utskrift av den.

– Venner ringte og lurte på om det var jeg som hadde kommet med innspill til talen. Jeg har det samme på agendaen, vi trenger flere suksesshistorier i barnevernet, sier Bejer Engh.

• Ansatte i barnevernet ønsker også suksesshistorier: – Hei Erna, hvorfor hører vi ikke noe fra deg?

Balkongplass til elendighet

Tidligere politiadvokat, statsadvokat og aktor i 22. juli-rettssaken, dommer i Oslo tingrett i fire år. Hun har dømt i saker om omsorgsovertakelser, samvær og i foreldretvister, som er en stor del av porteføljen i Oslo tingrett.

– Som dommer har man balkongplass til folks elendighet. Jeg har hatt saker hvor det har endt opp med veldig alvorlig kriminalitet. Ofte med en ung tiltalt, der de biologiske foreldrene tidlig er ute av bildet og hvor barnet har flyttet fra fosterhjem til fosterhjem. Og så ruller man tilbake for å se hvor det gikk galt, hvilke signaler man overså. Da har jeg mange ganger lurt på, hvilken psykisk helsehjelp får barn som er i barnevernet? Dette skal jeg ta tak i nå, sier hun.

• Sønnen hadde autismeforstyrrelser, barnevernet mente det var dårlig samspill med mor: Slik ble Gry Karlsen krass barnevernskritiker

Opp fra dommerstolen

I en av de siste barnevernssakene hun hadde i retten var det blitt anbefalt at barnet skulle få hjelp med traumer. Men han ble avvist i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) fordi han ikke var i en stabil omsorgssituasjon. I retten forklarte flere fosterforeldre at de hadde sagt opp avtalen med det lille barnet, fordi de ikke hadde fått nok hjelp med å håndtere utagering.

– Jeg kom borti noen sånne saker. Da slo det meg at nå orker jeg ikke sitte stille og høre mer på dette. Det var dette som brakte meg opp av dommerstolen, sier Bejer Engh og legger til:

– Barn som sliter med traumer og psykisk sykdom, de vil jo aldri få et trygt og stabilt hjem hvis de ikke får hjelp.

– Hva kan du utrette nå som du ikke fikk gjort som dommer?

– Som dommer skal man være objektiv. Man skriver en dom og kan være litt krass i et avsnitt, men det blir med det. Det et jo et fåtall mennesker som leser det, ikke sant. Det er frustrerende. Nå kan jeg si hva jeg mener og kjempe for det.

Inga Bejer Engh nekter konsekvent å la seg avbilde med tull og fjas. - Jeg trenger ikke ha en bamse på fanget for å kjempe for barns rettigheter, sier hun.

Monica Strømdahl

«Inga er så tydelig, hun»

Hun hører det fra flere: Du er så tydelig og bestemt, og sier rett ut hvordan det er.

– Ja, jeg har ikke noen annen form. Sånn har jeg jobbet i 20 år. Jeg er vant til å argumentere og overbevise med faktum. Det kommer av profesjonen jeg bringer med meg, og kanskje min personlighet.

Dagbladet presenterte det nye ombudet som bølle og blondine, og skrev: «Inga Bejer Engh har kastet kappa. Politikere, gjør dere klare for det nye barneombudet».

– Du sa du ville bite deg fast i leggen til politikerne og ikke slippe taket.

– Ja, det stemmer det, sier hun og ler.

Et av utspillene hennes nylig er at utdanningen til barnevern må bli femårig.

– Vi må gjøre noe med grunnutdanningen, det vil øke anseelsen også. Jeg antar at dette provoserer noen. Likevel er jeg blitt gledelig overrasket over hvordan dette er blitt mottatt. Jeg så jo for meg at jeg ville få hele barnevernstjenesten på nakken. Men de jeg har snakket med har ikke gått i skyttergraven, de er åpne for et slikt løft.

– Kan du tenke deg noen motforestillinger mot lengre utdanning?

– Ja, man blir ikke nødvendigvis bedre med mennesker av å studere lengre. Men barnevernsansatte står i vanskelige og komplekse saker som møter store utfordringer innen blant annet jus, psykiatri og kulturforståelse. Jeg våger å si at med en lenger utdannelse vil forutsetningene for å gjøre en endra bedre jobb øke.

Bedre bemanning

Bemanning i barnevernet er neste punkt på lista. Hun spør selv: Hvor god blir du på analyse og evaluering hvis du har tretti barn i bunken?

– Jeg synes det er rart at vi har fått en norm for antall elever per lærer, mens det mangler en norm for barnevernet. Vi som har barn i skole og barnehage, vi krever kvalitet. De som skal nyte godt av et dyktig barnevern har ingen offentlig stemme. Desto større ansvar har vi til å kjempe deres sak, sier hun.

Inga kommer plutselig på noe hun leste i avisen for en stund siden: Trond Giske skal til «den lite prestisjetunge barne- og kulturkomiteen».

– Det går ikke an å skrive sånn! Det er barna våre. Det er en egenverdi at hvert eneste barn har det trygt og godt, i tillegg er de realkapitalen vår. Hvordan vi behandler dem nå, har betydning for hva slags samfunn vi har om femten år. Jeg har skjønt at jeg må bruke samfunnsøkonomiske begreper for å nå frem. Her nytter det ikke å pakke inn budskapet.

• På denne skolen har rektor erstattet alle assistenter med barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer

Om mus og farlige menn

– Du har to gutter på 10 og 13, hvordan synes du det er å oppdra barn?

– Vanskelig! Spesielt det å være konsekvent på grenser. Hvor mye skal de få spille? Hvordan kommunisere at nok er nok, det utfordrer meg hele tiden. Men jeg er opptatt av å vise dem at de er topp uansett, sier hun og smiler.

Hun vokste opp i et hjem der foreldrene var interessert i å høre hva hun og broren mente. Foreldrene sendte henne i barnehagen med både «Nei til EU» og «Ja til EU» på jakka. Da hun kom hjem, hadde ofte nei-merket blitt revet av. Det ble sagt at «Inga oppdrar seg sjæl».

En dag i barndomshjemmet i Åssiden i Drammen, piler plutselig ei lita mus over gulvet. Inga og moren hopper opp i sofaen og hyler og skriker. Musa gjemmer seg under en veggklokke i stua.

– Redd for mus! Og så har du vært i retten med Norges farligste mann.

– Jeg er ikke redd farlige menn. Når det gjaldt Breivik, hadde jeg et annet blikk på ham enn mange andre. Jeg synes ikke det var vanskelig å bevare fatningen i samtalene med ham. Nei, redd har jeg aldri vært, sier hun.

– Hvordan kan du bruke autoriteten du fikk etter 22. juli-saken, du fikk jo mye skryt?

– Den erfaringen er kjempeviktig nå. Jeg har vært i det offentlige rom, jeg vet hvordan det er å mene noe på tvers av andre. Og så har jeg sett hva som er sluttproduktet når det ikke går bra med et barn, hva som kan skje når vi ikke klarer å hjelpe. Det er en god inngang å ha til jobben som barneombud. Utover et ødelagt liv kan jeg peke på hva det koster samfunnet i helse- og justisbudsjett hvis vi ikke forebygger tidligere.

Inga Bejer Engh var aktor i 22. juli-rettssaken. Her fra april 2012 i samtale med Anders Behring Breivik og hans forsvarer Geir Lippestad (bakhodet).

Anne Myklebust Odland

Det harde debattklimaet

– Hvordan kan man få til en konstruktiv debatt om barnevernet?

– Det er mulig, men det er ofte harde fronter. Jeg beundrer de som orker stå i kritikken og det hatske bildet som tegnes. Debattklimaet er ikke godt, og det er barnas rettssikkerhet det går utover!

Barnevern kan være svært inngripende, men barneombudet er redd vi går glipp av den gode, faglige debatten.

– Den faglige kritikken som er berettiget, ville jeg i alle fall sluttet å lytte til når den sauses sammen med konspirasjonsteorier og påstander om at systemet er råttent. Det er det ikke. Det er veldig farlig å sette frem sånne påstander, for det kan gjøre at folk kvier seg for å kontakte barnevernet, sier hun.

Hun sier hun har lagt merke til at kritikken som settes fram alltid er med den voksnes perspektiv.

– Kritikken går ut på at de voksne er blitt utsatt for en urett når barnevernet har grepet inn. Jeg skulle ønske kritikken oftere fikk fram barnets perspektiv, spesielt når det er grepet inn for sent, sier hun.

Barneombudet mener debatten om barnevernet, bemanning og kompetanse må tas på høyeste nivå.

– Departementet og direktoratet må mye mer på banen. Det er en nasjonal oppgave å sørge for at barn har en trygg oppvekst. Kommunene må få ressurser til å ta det ansvaret de har fått, sier hun.

– Kommer du til å samarbeide godt med den nye barneministeren?

– Ja, jeg har høye forventninger. Han lytter og virker genuint opptatt av barns ve og vel.

• Fikk du med deg denne? Barnevernsopprøret nådde Stortinget

• Barnevernspedagog gir ut roman: Jenta i den gule kjolen