Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Drøye 1,4 millioner sidevisninger kan Fontene notere når 2020 går mot slutten. Det er ganske nøyaktig en dobling fra 2019, da 780.403 klikket seg inn på en av våre saker.

Årets aller mest leste sak er Gutten (11) nektet å være med å danse i skolegården. Det endte med at han truet to lærere med kniv

Den handler om en gutt som ikke får en trygg skolehverdag, en rektor som mener han «saboterer» skolens opplegg og sender bekymringsmelding til barnevernet. Fylkesmannen i Vestland konkluderte med at skolen ikke hadde oppfylt aktivitetsplikten for å sikre elevene et trygt skolemiljø, som er regulert i opplæringsloven kapittel 9A.

11-åringen er en av mange som ikke får et godt nok skoletilbud.

Helge Skodvin

Denne skolemiljøsaken er ikke unik. Fylkesmennene fant lovbrudd i gjennomsnittlig 46 prosent av klagesakene i andre halvdel av 2019. Det viser tall Fontene hentet inn fra Utdanningsdirektoratet. I Vestland fylke var det lovbrudd i 66 prosent av sakene som ble behandlet.

Ikke unike saker

Saken om 11-åringen ble til etter tips fra guttens mormor. Hun er fortvilet på guttens vegne og har lest Fontenes saker om «Peder» i Rana kommune i Nordland. I denne saken, som var nest mest lest i 2019, kom politiet til skolen med blålys, sirener og skjold for å håndtere 10-åring med Tourettes syndrom. Fylkesmannen i Nordland felte en knusende dom over skolen. Heller ikke denne skolesaken er unik. «Barn med diagnoser blir behandlet slik at atferden eskalerer», sier en vernepleier til Fontene. Kanskje er det en av grunnene til at disse skolesakene blir så mye lest, delt og kommentert, at Fontenes lesere i sine jobber møter barn og unge som ikke får det tilbudet de trenger. Motsatsen til sakene der alt går galt, reportasjer om skoler som satser tverrfaglig og ansetter vernepleiere og barnevernspedagoger, leses også godt.

En engel fra barnevernet

Den nest mest leste saken i 2020 ble også til i kjølvannet av den nevnte saken om 11-åringen.

Mads og hans familie fikk god hjelp fra barnevernet.

Monica Strømdahl

En far leste saken og kjente igjen sin og sønnens historie. Deres håpløse situasjon hadde imidlertid snudd seg på grunn av barnevernspedagog Børge Bekkestad i Hallingdal barnevernstjeneste. «Det dukket opp en engel fra barnevernet. Han må dere snakke med», sa faren. Det gjorde vi. Om du ikke fikk den med deg, kan du lese den her: En hotellweekend med barnevernet ble starten på noe bra for «Mads» (12)

Kritikk som treffer

Den tredje saken på årets liste er et intervju med psykolog Kari Lossius om New Public Management: – Det har gått så langt at det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier.

– Kontroll og prosedyrer har blitt viktigere enn fag og etikk. Dette fører til en fordumming av fagene våre som vi må protestere mot, sier Lossius, som har 30 års erfaring fra rusfeltet.

– Kontroll og prosedyrer har blitt viktigere enn fag og etikk, mener Kari Lossius.

Solfrid Rød

At denne saken ble så mye lest og delt skyldes trolig at Lossius setter ord på den frustrasjonen mange helse- og sosialarbeidere kjenner på når kravene til dokumentasjon går på bekostning av faglig skjønn og opplevelsen av å hjelpe folk. I samme gata anbefaler vi Barnevernspedagog Harald har jobbet 19 år på poliklinikk. Han bruker stadig mindre tid på behandling

Her lykkes de med samvær

Sarah har lov å se døtrene bare 18 timer i året, men fosterforeldrene gir henne mye mer er den fjerde mest leste saken i 2020. Her har journalisten jobbet i et års tid for å lage en sak om samvær mellom biologiske foreldre og barn som bor i fosterhjem. Jakten belønnes med en hel lørdag i barnebursdag på Nordvestlandet.

Når jentene feirer bursdag, er mamma Sarah en selvsagt gjest.

Matias Myklebust

Den skal være hardhudet som ikke berøres av denne fine historien om modige voksne som setter egne behov i andre rekke for barnas beste. Saken er også informativ om barnevernstjenestens muligheter til å gi mer samvær enn fylkesnemnda har fastsatt. Mange fagfolk delte denne til inspirasjon.

Presset ut av jobben

På femteplass finner vi en alvorlig sak om en statlig arbeidsplass som ikke tar særlig godt vare på sine ansatte. Gerd ville tilbake på jobb etter at datteren døde. I stedet ble hun oppfordret til å si opp

Gerd har tatovert sin avdøde datters ansikt på armen.

Hanna Skotheim

Her forteller to tidligere ansatte på Kvammen akuttinstitusjon om manglende tilrettelegging etter sykdom og alvorlige hendelser i livet.

Flere andre tok kontakt med redaksjonen og fortalte om lignende historier, og saken ble fulgt opp: Flere ansatte sluttet fordi de er kritiske til lederstilen ved akuttinstitusjon i Trøndelag

Populær psykolog

Den sjette mest leste saken i 2020 er den som ble aller mest lest året før: Psykologspesialist: – Urolige elever er ofte utrygge barn

Her oppfordrer psykologspesialist Dag Nordanger skolepersonell til å se på vanskelige elever som utrygge barn. – Tar du det valget, vinner du mye, sier han.

– Hvis vi tar et bevisst valg om å se på barna som utrygge personer, vil vi møte dem på en bedre måte. Da behandler vi dem varsomt og forutsigbart slik at de ikke føler seg presset, sier Dag Nordanger.

Anne Myklebust Odland

Nordanger kommenter den tidligere nevnte saken om Peder:

– Dersom man bruker konsekvenser og maktmidler mot utrygge barn, vil reaksjoner forsterkes og eskalere. Som «Peders» kamerat sa da politiet kom til skolen: «Dere gjør det bare verre.» Det er en riktig observasjon fra en ti år gammel gutt.

Advarer mot et barnevern lammet av EMD

På sjuende plass finner vi Stian ble syk og kastet opp i tida rundt møter med sin biologiske mor. Han er glad for at barnevernet begrenset samværet til fire ganger i året

Stians Antonsen, som selv vokste opp i fosterhjem, er redd for at barnevernet nå lammes av frykt for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Norsk barnevern må ikke lammes av frykt for Strasbourg, advarer Stian Antonsen, tidligere fosterbarn.

Adrian Nielsen

Norge er felt i flere saker for ikke å legge nok til rette for kontakt med biologisk familie. Antonsen er redd for at pendelen nå svinger for mye andre veien og at barnevernet tar for mye hensyn til foreldrene. Han oppfordrer fagmiljøet i Norge til å ha en selvstendig diskusjon om dette. Den oppfordringen var det mange av våre lesere som tok. Saken ble uvanlig mye delt og kommentert.

Brobyggere

Forholdet mellom barn, fosterforeldre og biologiske foreldre berøres også i den åttende mest leste saken: Anettes tre barn bor i hvert sitt fosterhjem: – Fostermoren til datteren min får meg til å føle at jeg er verdifull

Anette Karoline Maeda vokste selv opp i fosterhjem og grudde seg til samvær da hun var barn. Derfor har hun hatt et ambivalent forhold til å se sine egne barn i fosterhjem.

– Fostermoren til datteren min får meg til å føle at jeg er verdifull, sier Anette Karoline Maeda.

Marthe A. Vannebo

Sammen med fostermoren til sitt yngste barn bidrar hun i Brobyggerprogrammet til Norsk fosterhjemsforening. Det skal bidra til samarbeid og relasjoner mellom fosterhjem, foreldre og barnevernstjeneste.

– Vi må tåle utagering

Vernepleier: – Å ha folk på jobb som ikke mestrer jobben er et overgrep mot kollegaer og bruker er den niende mest leste saken. Vernepleier Frank Glad, som har 20 års erfaring med utagerende personer, mener at ansatte i omsorgsyrkene må være i stand til å håndtere utagering.

Ansatte i omsorgsyrkene må takle utagering, mener vernepleier Frank Glad.

Privat

– Er rammebetingelsene for dårlig ved at det er for dårlig bemannet, skal du ikke tåle det hvis en bruker går til angrep. Da skal du gå til ledelsen og si at brukeren er for ustabil til at det er trygt å gå på jobb. Men er dere godt nok bemannet og ellers har de forutsetningene som skal til for at dere skal kunne håndtere en utagering, bør du tåle det hvis du har valgt en jobb der utagering er en del av hverdagen, sier Glad.

Nyttig hjelp i nytt hjemland

På tiende plass: Nok en sak om hvor bra det kan gå når barn og familier får riktig hjelp til riktig tid: «Aqibs» (10) skolehverdag ble bedre etter bekymringsmeldingen til barnevernet

«Aqib» og foreldrene fikk hjelp til å finne seg til rette i sitt nye hjemland.

Hanna Skotheim

Foreldrene til 10-åringen hadde problemer med å forstå hvordan ting foregikk i sitt nye hjemland. Da hyret barnevernet en veileder som ble familiens redning.