«Aqib» flyktet fra Kongo med foreldrene sine og kom til Norge i 2017. I dag går han i 5. klasse på Munkerud skole i Oslo.

«Aqib» flyktet fra Kongo med foreldrene sine og kom til Norge i 2017. I dag går han i 5. klasse på Munkerud skole i Oslo.

Hanna Skotheim

«Aqibs»(10) skolehverdag ble bedre etter bekymringsmeldingen til barnevernet

Foreldrene hadde problemer med å forstå hvordan ting foregikk i sitt nye hjemland. Da hyret barnevernet en veileder som ble familiens redning.
30.09.2020
11:08
01.10.2020 12:07

hanna.skotheim@lomedia.no

Det er lunsjtid på Munkerud skole i Oslo. Alle elevene tar opp matpakkene fra sekken. Noen av dem har flere rom. Et stort med påsmurte brødskriver, gjerne med leverpostei, makrell i tomat eller salami. Og flere små med oppskårede grønnsaker og frukt. «Aqib» har også med seg matpakke, men den går i søpla.

Før friminittuet minner læreren om skoleturen etter lunsj. Ute regner det og gradestokken har krøpet under null. Men i sekken til Aqib er det ingenting som minner om klær etter vær. Dagen blir ikke noe bedre av at alle rundt ham snakker om at de gleder seg til taco når de kommer hjem.

Denne dagen og mange flere dager kommer Aqib (10) hjem fra skolen uten å ha spist maten sin. Han er nedstemt, og foreldrene forstår ikke hva som er galt. Skolen gir gjentatte beskjeder om at foreldrene må pakke med ekstra klær og mat til skoletur, men det er som om de bare glemmer det. Etter hvert melder skolen bekymring til barnevernstjenesten. Hjemme sitter to redde foreldre.

Aqib er ikke guttens virkelige navn. Det har vi i samråd med foreldrene valgt å anonymisere av hensyn til gutten.

Systemet Norge

– Jeg ble redd fordi jeg hadde hørt at barnevernet tar barn fra folk, sier mor Kajuramu Kapingiri (31).

Hun sitter sammen med mannen Justin Kalingina (40) og sønnen i en leilighet på østkanten. Familien kom til Norge i 2017 etter en traumatisk flukt fra hjemlandet Kongo. Fortsatt strever de med å finne seg til rette. Norsken går det tregt med, og de er fortsatt et stykke unna å forstå systemet Norge: Nav, skolehjem samarbeid, samkjøring til fritidsaktiviteter, Altinn, arbeidsavklaringspenger og stønader.

Rundt bordet i stua sitter familien sammen med veileder Lumoo Leon Balingene. Denne torsdagen snakker Balingene blant annet med familien om hvor ofte de ønsker at sønnen skal dra på fotballtrening.

Rundt bordet i stua sitter familien sammen med veileder Lumoo Leon Balingene. Denne torsdagen snakker Balingene blant annet med familien om hvor ofte de ønsker at sønnen skal dra på fotballtrening.

Hanna Skotheim

Taco på fredager

Da skolen meldte bekymring til Nordstrand barnverntjeneste, ble den multietniske familieveiledningstjenesten Memox AS raskt koblet på. Barnevernstjenesten ønsket en person som kunne være bindeleddet mellom dem, familien, Nav og skolen. Denne personen ble veileder og sosionom Lumoo Leon Balingene. Hans oppgave var å veilede familien på omsorgskompetanse og gi familien systemforståelse. For det var ikke slik at foreldrene unnlot å pakke med varme klær eller synes sønnen skulle spise afrikansk tradisjonsmat til lunsj. Alt var bare nytt og ukjent. Og beskjedene fra skolen var helt greske.

Les også: Fredagstaco, matpakke, samkjøring, «klær etter vær», Altinn og Digipost. Lista er lang over hva en familie må sette seg inn i som ny i Norge

I dag besøker Balingene familien én gang i uka. I løpet av de tre timene de er sammen, snakker de mye om hva som forventes av dem som foreldre.

Denne torsdagen skal Balingene informere dem om leksehjelp-tilbudet på skolen og om idrettsforeningen der sønnen kan spille fotball. Han skal også forklare dem hva det innebærer at de har fått fornyet oppholdstillatelse og hjelpe dem med å søke om reisedokumenter og oppholdskort.

Balingene veksler mellom fransk og swahili, viser med hendene og forklarer igjen hvis noe er uklart. Dette har han gjort i flere måneder nå, og på mange måter har det hjulpet. De har for eksempel begynt å lage taco på fredager. Til sønnens store glede. Og sønnen er ikke lenger flau av matpakkene sine.

Sosionom og veileder Lumoo Leon Balingene tar utgangspunkt i et livshjul når han jobber med familien. Hjulet skal kartlegge hvordan familien for eksempel opplever omsorgen for barnet sitt, systemforståelse og sosialt nettverk.

Sosionom og veileder Lumoo Leon Balingene tar utgangspunkt i et livshjul når han jobber med familien. Hjulet skal kartlegge hvordan familien for eksempel opplever omsorgen for barnet sitt, systemforståelse og sosialt nettverk.

Hanna Skotheim

Samarbeider på tvers

I stedet for at Nordstrand barnevernstjeneste brøt inn i familien, kontaktet de Memox for å se om de kunne forsøke å veilede familien. Det vil Balingene gjerne rose dem for.

Familiens saksbehandler forteller at barnevernstjenesten er svært opptatt av å til enhver tid samarbeide med alle instansene som er inne i bildet.

– Det dreier seg om å få en helhetlig forståelse av utfordringene familien har, sier han.

Siden familien Kalingina/Kapingiri var avhengig av en tolk, var det viktig for barnevernstjenesten å finne et tiltak som involverte en veileder som kunne språket til familien. Det var også en fordel at personen hadde kulturforståelse og erfaring med det norske systemet. Av det barnevernstjenesten ønsket seg, var det Memox sin familieveiledning som svarte best til forventningene. Og av veilederne, passet Balingene best. Han snakker språket, er selv fra Kongo og kom til Norge som flyktning i likhet med familien.

– Kommunikasjonen er blitt bedre

Barnevernstjenesten på Norstrand har opplevd samarbeidet positivt. De vil helst at hjelpen skal samles mest mulig slik at familien får færre de må forholde seg til.

Kontaktlæreren til gutten, Emil Midtbø Sundal, har også nytt godt av samarbeidet. Til nå har han vært på to samarbeidsmøter med barnevernstjenesten.

– Vi er samstemte på hva som trengs videre, og alle instansene er positive til at gutten skal få det best mulig.

Hvis foreldrene eller skolen har lurt på noe, har veilederen fungert som bindeleddet.

– Jeg forstår at det er vanskelig å følge meg og kommunisere hvis man ikke behersker språket, sier Midtbø Sundal som mener kommunikasjonen og kulturforståelsen har blitt bedre med veilederen.

Vil gjøre foreldrene selvstendige

Samarbeidet med barnevernstjenesten startet i april og varer ut november. Fram til nå har foreldrene lært mer om det norske samfunnet, de har utvidet barnets sosiale nettverk og er generelt mer delaktige i sønnens liv. Likevel har de fortsatt mye igjen å lære.

– Vi vil har mer informasjon om systemet slik at vi kan fortsette å være gode foreldre for Aqib.

Selv om veileder Balingene har som mål å hjelpe familien til en selvstendig tilværelse uten hjelp fra offentlig instanser, er det mulig at tiltaket må forlenges. Også saksbehandleren fra barnevernstjenesten sier at de gjerne vil gjøre foreldrene selvstendige.

– Det kan være at man har behov for at tiltaket tar slutt på et tidspunkt slik at man kan prøve ut verktøyene man har fått på egen hånd.

Saksbehandleren understreker at Nav og skolen kommer til å fortsette å samarbeide med familien selv om tiltaket avsluttes.

Sjokkerende

I starten synes far og mor at det var vondt å høre at de ikke strakk til som foreldre.

– Vi har forsøkt å gi sønnen vår alt det han har trengt i oppveksten og vi har sett at han har trivdes godt hjemme. Så det var sjokkerende at noen andre hadde et annet bilde på situasjonen enn vi hadde.

Det har tatt lang tid å finne seg til rette i den nye hjemlandet Norge, men nå begynner ting å løsne for den kongolesiske familien.

Det har tatt lang tid å finne seg til rette i den nye hjemlandet Norge, men nå begynner ting å løsne for den kongolesiske familien.

Hanna Skotheim

Da foreldrene ble med Balingene på møtet med barnevernstjenesten første gang, var de skeptiske. Men i løpet av møtet forsto de at barnevernet bare ønsket å hjelpe. På spørsmål om barnevernstjenesten gjør noe konkret for å bedre inntrykket av barnevernet, svarer de:

– Det er viktig at barnevernet er til stede på ulike arenaer som blant annet skole og barnehage. På den måten kan vi nå ut til ulike kulturer og både framsnakke og ufarliggjøre oss.

Mer en del av samfunnet

Selv om Aqibs foreldre vil at tiltaket skal vare lenger, er de fornøyde med hjelpen de har fått fram til nå. Sakte, men sikkert blir de mer vant til hvordan livet gjøres i det nye hjemlandet. De går for eksempel mye oftere turer, de går på stranda når det er sol ute og de tar med sønnen på lekeplassen. Far henter og bringer Aqib på trening og forsøker å kommunisere med de andre foreldrene. Det gjør de også hvis naboene tar kontakt. Og når det ikke er taco til middag, prøver de seg på fiske- eller kjøttboller.

I tillegg til at hverdagen har falt mer på plass for sønnens del, har situasjonen også ordnet seg mer for mor og far. Mens far nettopp har fått tiltaksplass hos en systue, går mor på grunnskolen.

– Opplever dere i dag at dere er integrert eller står det fortsatt litt utenfor samfunnet?

– Vi har noen venner, men det er ikke mange. Språket gjør det vanskelig.

Livshjulet

• Brukes i forbindelse med familieveiledningen.

• Systematiserer samarbeidet med familien.

• Er familien svært utfordret på struktur og rutiner, skal denne tematikken markeres med en lav poengsum.

• Er familien svært kompetent på digital kompetanse, skal denne tematikken markeres med en høy poengsum.

• Jo lavere poengsum som er markert i Livshjulet, jo større forandringspotensial er det.

• Familiene skal helst ha en høyere poengsum ved slutten av familieveiledningen enn ved begynnelsen.

• Familien Kalingina/Kapingiri scorer fortsatt lavt på noe av tematikken, men høyere på noe av det de tidligere scoret lavt på som for eksempel emosjonell omsorg for barnet.

(Kilde: Memoxboken)

30.09.2020
11:08
01.10.2020 12:07

Livshjulet

• Brukes i forbindelse med familieveiledningen.

• Systematiserer samarbeidet med familien.

• Er familien svært utfordret på struktur og rutiner, skal denne tematikken markeres med en lav poengsum.

• Er familien svært kompetent på digital kompetanse, skal denne tematikken markeres med en høy poengsum.

• Jo lavere poengsum som er markert i Livshjulet, jo større forandringspotensial er det.

• Familiene skal helst ha en høyere poengsum ved slutten av familieveiledningen enn ved begynnelsen.

• Familien Kalingina/Kapingiri scorer fortsatt lavt på noe av tematikken, men høyere på noe av det de tidligere scoret lavt på som for eksempel emosjonell omsorg for barnet.

(Kilde: Memoxboken)