Vernepleier: – Å ha folk på jobb som ikke mestrer jobben er et overgrep mot kollegaer og bruker
Er rammebetingelsene på plass, bør ansatte være i stand til å håndtere utagerende episoder, mener vernepleier Frank Glad.
Vernepleier Frank Glad har selv blitt truet med kniv gjentatte ganger. Han har også blitt kidnappet av personer han har hatt omsorg for.
Privat
Saken oppsummert
hanna.skotheim@lomedia.no
I forrige uke skrev Fontene om Anette som ble syk etter at en kollega av henne ble angrepet med machete på jobben. Hun oppfordrer andre i samme yrkesgruppe til å ikke finne seg i alt som skjer på arbeidsplassen. Hun advarer også om at vold og trusler ikke må bli den nye normalen på arbeidsplassen. Saken høstet flere kommentarer. Mange kjenner seg igjen i Anettes historie og synes det er fint at hun står fram. Det gjør også vernepleier Frank Glad. Han har jobbet med utagerende brukere i 20 år, blitt truet gjentatte ganger med kniv og kidnappet av personer han har hatt omsorg for.
Glad synes historien til Anette er forferdelig, og understreker at slike hendelser heldigvis ikke er hverdagskost. Men at det skjer utagering mot ansatte, er ikke uvanlig. Dette bør imidlertid ansatte i et omsorgsyrke være i stand til å håndtere, mener Glad.
– Er rammebetingelsene for dårlig ved at det er for dårlig bemannet, skal du ikke tåle det hvis en bruker går til angrep. Da skal du gå til ledelsen og si at brukeren er for ustabil til at det er trygt å gå på jobb. Men er dere godt nok bemannet og ellers har de forutsetningene som skal til for at dere skal kunne håndtere en utagering, bør du tåle det hvis du har valgt en jobb der utagering er en del av hverdagen, sier Glad.
Finner ikke svarene i en pensumbok
Tilbake på 90-tallet opplevde Glad at forventningene til deg som ansatt var at du skulle tåle alt. Uansett hvor gode eller dårlige rammebetingelsene var. Situasjonen er bedre i dag, mener han. Samtidig har tidligere erfaringer gjort han hardhudet. Han tror det kan være vanskeligere å takle vanskelige situasjoner på jobb for den oppvoksende generasjonen.
– Jeg opplever at generasjonen som vokser opp nå i stor grad har tro på dialog, nestekjærlighet og faglighet. Skjer det en utagering, kan det godt hende de må løpe tilbake til pensumbøkene for å finne ut hvordan de skal takle neste utagering bedre. Men informasjon om hvordan du skal håndtere slik utagering, finner du ikke i en pensumbok.
– Hvordan kan ansatte bedre håndtere utagering?
– Det er vondt å si det, men veier du 40 kilo og har lite muskelmasse, er det vanskelig å skulle stoppe utageringen til en gutt full av testosteron som kanskje også er rusa.
Glad advarer også mot å være unnvikende til konflikt og ha et for stort hjerte da det kan trigge utagering hos noen. Utagering kan også trigges av en ansatt som fint takler fysisk utagering fordi de har et fysisk fortrinn, men som til gjengjeld ikke har et så stort hjerte.
– Dette er to mennesketyper i hver ende av skalaen. Ingen av dem er særlig trygge og forutsigbare når mennesker utagerer, sier han og legger til:
– Skal du jobbe med utagerende ungdom eller brukere, krever det mye krefter, vilje, evne og hjerte fra deg som ansatt.
FO: – Arbeidsgiver har ansvar
FO-leder, Mimmi Kvisvik, mener det blir feil å skulle snakke om ansattes individuelle egenskaper når det kommer til håndtering av utagering på jobb.
– Alle har krav på å stå i en arbeidssituasjon uten vold og trusler. Ansvaret må stå på arbeidsgiver og det kollektive, og ikke på individuelle egenskaper, sier Kvisvik til Fontene.
Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO.
Hanna Skotheim
– Utagering må håndteres effektivt
Vernepleier Frank Glad mener det er en leders plikt å ansette dem som klarer å håndtere den tøffe omsorgsjobben. Samtidig mener han det er en ansatts ansvar å si ifra hvis det er noe han eller hun ikke håndterer slik at vedkommende blir satt til andre arbeidsoppgaver.
– Å stoppe utagering er like viktig som å sette insulin og sørge for riktig kosthold.
Han mener utagering ikke nødvendigvis trenger å bli en stor sak så lenge man håndterer situasjonen effektivt og akutt.
– Det er heftig å skulle holde og legge folk i bakken, men blir ikke det gjort, kan situasjonen eskalere og det kan oppstå farlige episoder.
Etter at Veronica (41) fikk tre drapstrusler, sluttet hun i barnevernet
Kan ødelegge for andre kollegaer
Da artikkelen om Anette ble delt på Facebook, var det også en som kommenterte at utrygge ansatte og kollegaer ofte gjør vondt verre.
Vedkommende skriver at hun har nektet å ta vakter med spesifikke ansatte og at hun har bedt om å få jobbe alene fordi kollegaer har trigget mer enn de har dempet utagering. Videre oppfordrer hun ledelsen til å bli flinkere til å se de ansatte som ikke er trygge i sin stilling.
Glad mener også at ansatte som ikke er trygge, kan ødelegge for andre kollegaer.
– Du kan komme i konflikt med en kollega fordi du er usikker på om han eller hun takler utagering. Dårlig håndtering vil kunne føre til at en annen ansatt får større ansvar og må jobbe mer, sier han.
Flere saker
Signe Færch er utdannet sosialrådgiver og har jobbet med utsatte barn i ti år. Nå er hun leder for Dansk Socialrådgiverforening.
Hanna Skotheim
Danmark har egen sosialminister: – Alltid en risiko for at arbeid og ytelse får dominere
17-åringene Mia og Dawoud er to av ungdommene som har fått jobb i tacotrucken til organisasjonen FRAM. Her kjøper Signe Hovde taco. – Det er et veldig godt tiltak, og tacoen er kjempegod, sier hun.
Simen Aker Grimsrud
Tacotrucken holder ungdom unna gata: – Når de er på jobb her, slipper foreldrene å bekymre seg
Stortinget vil endre reglene for yrkesskade. – Det er helt fantastisk, sier FO-tillitsvalgt Ann-Sofie Franck-Ring som selv opplevde å bli skadet på jobb.
Kasper Holgersen
Sosionom Ann-Sofie ødela kneet på jobb. Nå jubler hun over regelendring
Warsame Ali er daglig leder i den ideelle stiftelsen Flexid.
Hanna Skotheim
– Vi har undervurdert hva integrering krever av kunnskap
Gudrun Lidal er barnevernspedagog og 1. kandidat for SV i Nord-Trøndelag.
Privat
Gudrun mistet stortingsplassen på overtid
Marianne Solberg vil ha mye sosialpolitikk fra den nye regjeringa.
Hanna Skotheim