Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

– Jeg jobber ikke lenger turnus i dag, og det er bra for meg. For at jeg skal trives på jobb i dag, trenger jeg mer forutsigbarhet og gode rammer.

Slike trygge rammer har ikke Anette (32) alltid hatt. Som vernepleier har hun bodd med barn og unge over lengre perioder på institusjon. Ofte har hun vært alene med dem, noe som på mange måter har vært fint fordi de har fått en helt spesiell nærhet til hverandre. Men noen ganger trenger ungdommen flere voksne rundt seg. Det er derimot ikke alltid like enkelt å få til, og en gang holdt det på å gå galt der Anette jobbet.

Fontene har av hensyn til Anettes sikkerhet valgt å referere til henne med fornavn og ikke etternavn.

Gikk løs med machete

Det var sommeren 2013 og Anette var på jobb på Små Enheter i Vollen, en barnevernsinstitusjon som nå er blitt overført til en ny eier. Hun var inne i leiligheten til ungdommen hun hadde ansvar for da hun hørte det smelle i en dør. Kort tid etter ringte en kollega og sa at hun ikke måtte gå ut fordi en ungdom på institusjonen hadde gått løs med en machete. Etter at Anette forsikret seg om at døra inn til leiligheten var låst, fulgte hun med fra vinduet. Derifra så hun en politipatrulje utstyrt med skjold nærme seg barnevernsinstitusjonen.

Mens Anette stod inne i leiligheten følte hun seg fanget. Det kombinert med alle lydene hun hørte utenfor, satt en støkk i henne. Hun trodde virkelig at det kom til å gå galt. Samtidig trøstet hun seg med at hun snart skulle slutte.

I en periode var Anette hele tiden på vakt og hun så seg ofte over skuldra.

Hanna Skotheim

Sa opp jobben

Da Anette begynte å jobbe på Små Enheter i Vollen, hadde hun ansvar for jenta som gikk til angrep på kollegaen. Etter kort tids sykemelding ble situasjonen på jobb for tøff, og Anette ba ledelsen om å få bytte avdeling. I stedet ble hun flyttet til en annen ungdom på samme avdeling. Så da ansatte ble syke, var det naturlig å sette inn den ansatte som kjente jenta best, nemlig Anette. Hun mener ledelsen ikke tok henne seriøst. Hun opplevde at de ikke forstod hvorfor hun var så sliten. Hun skulle jo bare passe på ungdommen. Sannheten var imidlertid at kroppen hennes hele tiden var på vakt. Summen av alt gjorde at Anette sa opp jobben kort tid før machete-hendelsen.

Etter en lang sommerferie, begynte Anette i ny jobb ved en barnevernsinstitusjon i Drammen. Men bare etter to måneder fikk hun seg en ny støkk. En dag mens hun vasket på kjøkkenet hørte hun på radioen at en ungdom hadde drept en ansatt på en barnevernsinstitusjon. Anette forstod med en gang at dette måtte være den samme jenta. Jenta med macheten.

Anette kom ikke på jobb på et par dager etter det. Og da hun kom tilbake, orket hun bare å være der i et tre måneder før hun merket at noe var galt.

– Jeg var hele tiden på vakt. Jeg hørte lyder og jeg så hele tiden bak ryggen min, sier 32-åringen.

Humøret hennes var ustabilt, hun hadde problemer med å huske ting, og hun hadde vanskeligheter med å konsentrere seg. Etter en stund fant Anette ut at hun måtte søke hjelp. Da hun fikk påvist diagnosen PTSD (posttraumatisk stresslidelse), ble hun lettet.

– Jeg fikk beskjed om at jeg hadde en normal reaksjon på en unormal hendelse. Det var altså ikke bare jeg som hadde blitt gal. Jeg kjente godt til diagnosen etter å ha jobbet med barn og unge med PTSD, men jeg greide likevel ikke å kjenne det igjen hos meg selv. Jeg trodde ikke det kunne ramme meg på den måten.

Da Anette kom tilbake i jobb, hadde hun gradert sykemelding. Til slutt forsto hun at det ikke lenger gikk. Hun søkte permisjon og var borte fra jobb i et år. Selv da var hun ikke klar for å vende tilbake tilbake. Hun søkte seg i stedet til Modum Bad hvor hun fikk behandling for PTSD.

Fontene har tatt kontakt med tidligere faglig leder ved Små Enheter i Vollen som ikke ønsker å kommentere saken.

– Jeg gjør ikke dette for pengene

Reaksjonene Anette fikk etter ubehagelige opplevelser på jobb, har ført til at hun over en periode har gått på arbeidsavklaringspenger (AAP) og at hun har tapt arbeidsinntekt. Det har vært dager da hun har revurdert om det er dette hun skal jobbe med, og hun har tenkt mye over at vernepleiere må bli bedre ivarett når det skjer alvorlige hendelser. Nå ønsker hun kompensasjon for den tapte inntekten i den perioden hun har vært for syk til å jobbe.

Derfor har hun stevnet Codan Forsikring, forsikringsselskapet til barnevernsinstitusjonen hun sluttet å jobbe i. Anette har fått hjelp av FO og LO-advokat Lars Olav Skårberg i forbindelse med saken som skal opp i retten 10 og 11. februar.

– Jeg gjør ikke dette for pengene, men av prinsipp. Jeg kunne lett ha tatt imot pengene og lagt dette bak meg, men jeg synes ikke det skal være så vanskelig å få hjelp og erstatning når man opplever hendelser på arbeidsplassen som påvirker deg i så stor grad at man bli psykisk syk, sier hun og mener at ordlyden i lovverket ikke er tilpasset hennes yrkesgruppe.

Da det stod på som verst, var det uaktuelt for Anette å få barn. Men hun visste hele tiden at hun ville ha et barn så da hun ble frisk, bestemte hun og samboeren seg for at de var klare.

Hanna Skotheim

Anette mener det er urettferdig at det skal være enklere å få erstatning etter at du har blitt skadet fysisk enn hvis du blir skadet psykisk.

– Jeg forstår at det aldri kan likestilles og at det alltid innebærer en større grad av vurdering. Likevel mener jeg vurderingsgrunnlaget kan bli bedre og mer rettferdig enn det er i dag. Vi er tross alt en yrkesgruppe som er mer sårbare for dissse skadene enn mange andre.

Siden saken står for retten, ønsker ikke LO-advokat Skårberg å kommentere saken.

Mistet rettighetene

Anette fikk godkjent både yrkesskade og voldsoffererstatning etter machete-episoden, men hun fikk ingenting etter at den tidligere kollegaen hennes ble drept. Ifølge Codan Forsikring er ikke drapet på den ansatte som jobbet der Anette tidligere jobbet, godkjent som en yrkesskade. Det er fordi hun ikke jobbet der da skaden skjedde. Dette kommer fram i dokumentene Fontene har fått tilang på fra Codan Forsikring til Anettes advokat.

Anette forstår at hennes nye arbeidsplass ikke skal ha ansvar for de rekasjonene hun har fått i etterkant av hendelser på en tidligere arbeidsplass. Samtidig synes hun det er spesielt at hun som tidligere ansatt på et sted, mistet alle rettigheter for å få erstatning fordi hun ikke lenger jobbet der. Det til tross for at hun hadde tilknytning til stedet.

Godtok ikke tilbudet

I et brev til Anettes LO-advokat skriver Codan Forsikring at de ikke ser noe sammenheng mellom machete-episoden og Anettes arbeidsuførhet. De ser derimot en sammenheng mellom hennes arbeidsuførhet og drapet som skjedde bare noen måneder senere. Men siden hun ikke jobbet ved Små Enheter Vollen da drapet skjedde, hadde det altså ikke noe å si for situasjonen til Anette.

Grunnen til at forsikringsselskapet konkluderer med at Anette reagerte mer på hendelse to, er fordi hun ikke ble sykmeldt etter machete-hendelsen. Hun oppsøkte heller ikke lege. Til Fontene forklarer Anette at hun hadde blitt sykemeldt hvis ikke det hadde vært sommerferie etter at hun sluttet i jobben. Det hjalp også at hun hadde en ny jobb å gå til etter ferien.

– Jeg opplever at forsikringsselskaper er svært opptatt av hva som kan bevises, sier Anette.

Videre i brevet til LO-advokaten skriver Codan at de har forståelse for Anettes situasjon og at de ønsker å bli ferdig med saken siden den er gammel. De tilbød henne en erstatning på 100.000 kroner, men Anette godtok det ikke og stevnet derfor forsikringsselskapet.

Fontene har presentert saken for Codan Forsikring som svarer følgende på epost:

«Dette er en tragisk sak for alle involverte og av hensyn til både personvern og etterlatte ønsker vi ikke å kommentere ytterligere eller i mer detalj.»

– Vil ikke jobbe der jeg føler meg utrygg

Uansett utfall, tror Anette at rettssaken vil hjelpe henne med å sette strek. Hun mener også rettssaken vil kunne sette et eksempel, nemlig at arbeidstakere ikke bør finne seg i å jobbe under utrygge omstendigheter.

– Vi må passe på at ikke vold og trusler blir den nye normalen på arbeidsplassen. Selv vil jeg ikke lenger jobbe et sted hvor jeg føler meg utrygg og redd, sier hun og oppfordrer flere til å sette ned foten hvis de føler seg utrygge på jobb.

Etter at Anette starta saken mot Codan Forsikring, har hun vurdert å bare legge ballen død. Samtidig har rettssaken vært viktig for å få henne til å klare å legge alt bak seg.

Hanna Skotheim

Oppfordrer flere til å snakke mer åpent

I løpet av alle disse årene har Anette ofte lurt på om hun bør ta en ny utdannelse. Gjøre noe helt annet. Men så har hun tenkt over hva annet hun kunne ha gjort og ikke funnet et godt svar. For det er jo mennesker hun vil jobbe med.

Anette tok kontakt med Fontene etter at hun leste historien om Veronica som sluttet som barnevernspedagog etter drapstrusler.

– Jeg kunne latt være å si noe om dette, men alle kan ikke tenke sånn. På mange arbeidsplasser i dag tror jeg det det er vanskelig å si ifra hvis du føler deg utrygg og redd. Det tror jeg handler om at vi finner oss i for mye, sier Anette.

Hun oppfordrer ledere generelt og alle ansatte som jobber med mennesker til å snakke mer åpent slik at flere tør å si ifra hvis de er usikre og redde.

I dag er Anette friskmeldt og jobber innenfor psykisk helse og rus i en annen kommune. Der opplever hun at hun mestrer jobben og at hun kan være seg selv.

– Kollegaene og ledelsen tar vare på de ansatte og det er mye fokus på at vi skal være trygge og at vi skal kunne si ifra hvis vi ikke er det. Dette har vært svært viktig for at jeg skal føle meg trygg på jobb igjen, sier vernepleieren.