Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

I Numedal sitter det en 15 år gammel gutt. Han tør ikke å gå ut, klarer ikke å gå på skolen og sitter mye hjemme foran PC-en. Etter at foreldrene har forsøkt å overtale ham en god stund, reiser han sammen med mor til det nærmeste BUP-kontoret en drøy time unna. Der får han beskjed om at han skal møte opp én gang i uka i seks til tolv uker. I løpet av denne tida skal han svare på en rekke spørsmål om blant annet rusbruk og selvmordsfare som skal fylles inn i skjemaer. Først etterpå skal det bestemmes om han skal behandles. Etter at gutten har møtt opp tre ganger, orker han ikke mer. Det koster for mye.

Ville reist hjem til gutten

Hadde Harald Baardseth, barnevernspedagog i BUP, fått det slik han hadde villet, hadde han reist opp til den 15 år gamle gutten etter det første møtet. Der, i guttens trygge omgivelser, hadde de jobbet med å få fylt ut skjemaene og starta med behandling parallelt.

Slike friheter kan ikke Baardseth som behandler ta seg. Hadde han brukt tiden på å dra til gutten, hadde han ikke rukket de 2,5 pasientsamtalene og alt det andre han skal gjøre i løpet av en dag. I tillegg hadde BUP tapt inntekter ettersom poliklinikken får inntekt etter hvor mange pasienter de ansatte treffer.

– På den andre siden hadde gutten fått mer effektiv hjelp og pasienttrykket på BUP hadde derfor gått ned, sier han.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Baardseth understreker at det er store ulikheter mellom den tilpasningen de enkelte pasientene trenger. Det er bare det at BUP har liten frihet til å gjøre slike tilpasninger.

Stoppet opp

Hvis Arbeiderpartiet vinner valget neste år, kan Baardseths arbeidshverdag bli mer fleksibel og preget av tillit heller enn kontroll. De vil nemlig bytte ut mål- og resultatstyring med en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen skal bidra til mer fleksibilitet, tillit mellom partene i arbeidslivet og til de ansattes kompetanse og faglighet og mindre rapportering.

Støre vil skape en tillitsreform i offentlig sektor - i tett dialog med tillitsvalgte

Fellesorganisasjonen (FO) ønsker også en slik reform velkommen.

– Vi hører fra medlemmene at mye av arbeidsdagen går med til rapportering og at arbeidshverdagen er styrt av økonomi. Dette ser vi særlig i spesialisthelsetjenesten, sier Marianne Solberg, nestleder i FO.

Marianne Solberg, nestleder i FO

Hanna Skotheim

Tanken er at reformen skal gjelde hele landet og ikke bare Oslo, hvor de også startet opp for flere år siden.

– Stopper dette arbeidet opp hvis det ikke blir et regjeringsskifte?

– Jeg er redd jeg må si ja til det. Borgerlig side har ikke vist noen interesse for dette. De er mer opptatt av alt det som kan måles. Vi trenger en regjering som stoler på at tjenestene gis til befolkningens beste etter at det er blitt gjort gode faglige vurderinger.

– Tragisk

I løpet av Harald Baardseths 19 år på poliklinikk, har de ansatte brukt stadig mer tid på å utrede, rangere i skjemaer og annen rapportering. Stadig mindre tid brukes til å behandle.

– Økonomien er blitt mer viktig, kravene til å produsere har økt og lite handler om kvalitet. I tillegg har tilliten til at den enkelte leder og behandler klarer å tilpasse et opplegg til den enkelte pasient, nesten blitt helt fraværende, sier han.

En slik tankegang påvirker også de ansatte, mener Baardseth, som er foretakstillitsvalgt i Vestre Viken.

– Når vi ansatte må jobbe med å holde produksjonen oppe og unngå fristbrudd, må vi i perioder sitte overtid og journalføre ferdig. Det er også flere som jobber i lunsjen slik at de får henta tidsnok i barnehagen.

– Resignerte og fortvilet. Slik beskriver Harald Baardseth de ansatte han er tillitsvalgt for.

Hanna Skotheim

Baardseth mener ledelsen blir vel så påvirket som de ansatte på gulvet.

– Det er ikke slik at lederen må sjekke klokka når du går for dagen. Hele systemet er et stemplingsur. Det er svært lite handlingsrom igjen for den enkelte leder.

– Hva tenker du om at det kanskje må et regjeringsskifte til for at det skal skje en endring?

– Det synes jeg er tragisk. Vi snakker om produksjon og portefølje, ikke om å behandle ungdommer. Veldig mye handler om økonomi, og det påvirker hvordan vårt engasjement blir overfor pasientene.

Baardseth forteller at de ansatte har nok med å få hverdagen til å gå rundt. De makter derfor ikke å heve blikket og kritisere systemet.

– Den tiden er passert. Nå jobber vi i stor grad for å holde oss à jour.

Vil ha mer frihet

Da Oslo kommune innførte et forsøk med tillitsreformen i 2016, skulle den først og fremst merkes i tjenestene innen eldreomsorgen, arbeidet med psykisk utviklingshemmede og i psykiatrien. Men også barnevernstjenesten og Nav skulle bli bedre hvis ledelsen ga større frihet til at de ansatte kunne faget sitt, understreket den daværende fylkes-lederen for FO i hovedstaden.

Oslo skroter stoppeklokkene

Steinar Halvorsen Engen, velferdsviter og tiltakskonsulent i Nav, har ikke merket noe til tillitsreformen der han sitter på kontoret sitt i bydel Frogner i Oslo. Men det er kanskje heller ikke så rart. Den såkalte tillitsmodellen er nemlig foreløpig bare innført i hjemmetjenesten. Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo er imidlertid i gang med å se på hvordan de kan videreføre den til andre helse- og omsorgstjenester i kommunen.

Halvorsen Engen mener derimot de ansatte og brukerne hadde hatt godt av at systemet i Nav bar mindre preg av effektivisering og rapportering, og mer preg av frihet.

– Vi blir målt på hvor mange telefoner vi klarer å ta innen fristen og hvor mange personer vi har på tiltak. Ligger vi under målet, må vi få det opp. Når det blir sånn, opplever ikke jeg at det er så viktig hva slags tiltak vi setter inn. I stedet blir måltallet det viktigste, sier Halvorsen Engen som også er hovedtillitsvalgt i FO.

Steinar Halvorsen Engen ønsker seg mer frihet i jobben som tiltakskonsulent i Nav.

Hanna Skotheim

Mest mulig effektivt

Selv om Halvorsen Engen bare har jobbet på kontoret siden 2015, har han vært med på flere omorganiseringer hvor hensikten har vært effektivisering. Dette mener velferdsviteren blir helt feil.

– Jeg opplever at man forsøker å omorganisere seg vekk fra det som er utfordringen: Hvor mange ansatte vi er. I stedet handler alt om å gjøre ting mest mulig effektivt.

Mye av arbeidsdagen til velferdsviter Steinar Halvorsen Engen går med til PC-jobbing.

Hanna Skotheim

Halvorsen Engen mener det blir helt feil å ha en markedstenkning i sosialt arbeid, slik flere mener dagens system legger opp til.

– Vi må heller ha frihet, tillit og mulighet til å gjøre jobben vår. Å jobbe med mennesker tar tid. Når vi da flyr i møter og må rapportere masse, tas tiden vekk fra dem.