VIBEKE LIANE

vibeke.liane@lomedia.no

New Public Management er under press i Oslo. Inga Marte Thorkildsen var rask med å starte utluftingen av gammelt tankegods da hun overtok som byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo sist høst. Hun mener 20 års borgerlig styre går på helsa løs for de ansatte og innbyggerne i hovedstaden. Nå skal kontrollregimet og hangen til å konkurranseutsette kommunale tjenester sendes på historiens skraphaug.

Tidsskille

– Vi skal motbevise påstanden om at offentlig drift er tungrodd, uten valgmuligheter og har dårlig kvalitet på tjenestene. Vi vil sette innbyggerne i førersetet og gjenreise det faglige engasjementet hos de ansatte, sier Thorkildsen til Fontene.

Thorkildsen er i ferd med å innføre Tillitsreformen, som hun kaller et paradigmeskifte – altså en omveltning av hele det administrative tankesettet. Det skjer etter modell av København, som innførte en tillitsbasert organisasjonsstruktur for noen år tilbake.

RYDDESJAU: Byråd for eldre, helse og sosiale tjenester Inga Marte Thorkildsen lover å kaste tankegodset etter det borgerlige styret i Oslo på søpledynga.

Ole Palmstrøm

Tillitsreformen innebærer at:

• De ansatte skal få større fleksibilitet, og får jobbe mer tverrfaglig.

• Det skal bli mindre rapportering og tiltaksdokumentasjon.

• Innbyggerne skal være samarbeidspartnere, ikke brukere av forhåndsbestemte tjenester.

Dansk forbilde

Før jul tok Inga Marte Thorkildsen med seg tillitsvalgte som har medlemmer innen helse, omsorg og sosiale tjenester og avdelingsledere fra Oslo rådhus til København. Her skulle de lære hvordan en tillitsbasert kommune fungerer i praksis.

Tore Kristiansen, som er fylkesleder for FO Oslo, er begeistret etter å ha snakket med danskene.

– De ansatte klarer utmerket godt å gjøre jobben uten å styres av stoppeklokker. Bonusen er at sykefraværet har sunket med seks prosent etter at reformen ble innført, forteller Kristiansen.

KURSENTRING: – Det er på tide å fjerne kulturen hvor ansatte er redde for å rapportere avvik i frykten for represalier, mener Tore Kristiansen, fylkesleder for FO Oslo

Eirik Dahl Viggen

Kristiansen er enig med byråden i at det først og fremst er tjenestene innen eldreomsorgen, arbeidet med psykisk utviklingshemmede og i psykiatrien hvor tillitsreformen kan snu opp ned på hverdagen for ansatte og innbyggere.

– Men også barnevernstjenesten og Nav vil bli bedre hvis ledelsen gir større frihet til at de ansatte kan faget sitt, mener Kristiansen.

Usunn faglig konkurranse

Han har orientert medlemmene i styret og representantskapet i FO Oslo om reformen som er på trappene.

Styremedlem Lise Bruun Trulsen, som er familieveileder i Grünerløkka bydel, tente øyeblikkelig på ideen. Barnevernspedagogen har 30 års erfaring i barnevernet.

– Jeg begriper ikke hvordan man kan mene at anbudsutsetting og stoppeklokker fungerer i barnevernet.

Trulsen arbeidet tidligere på et privat mødrehjem som ble nedlagt på grunn av stykkprisfinansiering.

– Systemet gjorde at vi ikke kunne planlegge langsiktig. Institusjonene var konkurrenter. Dermed kunne vi ikke samarbeide på tvers, lære av hverandres måter å jobbe på, minnes Trulsen.

Hun forteller at det var en overgang å jobbe i Oslo kommune.

– Alt måtte avklares med lederen, det var viktig å følge linja. Når alt skal kontrolleres kan fagfolkene miste kreativiteten, mener Trulsen.

TIDKREVENDE RAPPORTERING: Familieveileder Lise Bruun Trulsen i Grünerløkka bydel gleder seg til å bruke mindre tid på rapportskriving etter innføring av Tillitsreformen. Foto:

Eirik Dahl Viggen

Familiens behov i sentrum

Trulsen stortrives som familieveileder i Grünerløkka bydel. En jobb hun har hatt i fire år. De fire familieveilederne konsentrerer seg om høyrisikofamiliene i bydelen som har nærmere 50 000 innbyggere.

Teamet fungerer som om Tillitsreformen allerede er innført. På teammøtene diskuterer de fordelingen av familiene og arbeidsoppgavene.

– Vi kommer alle med innspill på hvordan vi best kan hjelpe den enkelte familien. Det gir oss mange flere ideer. Den som får jobben avgjør underveis hvor mye tid som er nødvendig å bruke på familien.

Trulsen mener hun er mer kreativ og årvåken overfor familienes behov når hun jobber under tillit.

– Jeg mener det er profesjonelt å være personlig i måten jeg utfører jobben, men jeg har alltid en faglig begrunnelse når jeg mener at vi skal strekke oss litt ekstra for en familie.

Faglig frihet på Grünerløkka

Arbeidsdagene til Lise Bruun Trulsen er ikke fri for rapporteringer selv om lederen har gitt familieterapeutene stor frihet. Hun skriver oppsummeringer, i den elektroniske journalen som brukes av alle i barnevernet, etter møtene med familiene. Og hun lager rapporter når samarbeidet med familien avsluttes.

– Jeg er spent på hvordan tillitsreformen skal gjennomføres i praksis. Bare her på min arbeidsplass opplever vi at ledere har ulike stiler.

Familieterapeuten tror de som jobber med psykisk utviklingshemmede og i psykiatrien har langt mer rapportering i hverdagen enn ansatte i barnevernet.

– På disse arbeidsplassene kan Tillitsreformen virkelig føre til store endringer, mener Trulsen.

Vil fryktkulturen til livs

Fylkesleder Tore Kristiansen forteller at flere medlemmer rapporterer om at arbeidsplassen preges av frykt for å si ifra når de mener at brukerne ikke får gode nok tjenester fra kommunen.

– Ansatte er redde for å rapportere avvik i frykten for represalier. Når feilrapportene blir lagt i en skuff, lærer man ikke av feilene. Ukulturen lever videre. Det er for eksempel et godt barnevern i Oslo kommune, men det kan bli enda bedre, sier Tore Kristiansen.

Uansett hvordan kommunale tjenester organiseres vil det oppstå feil. Før jul startet Thorkildsen en kampanje for å få ansatte til å melde fra om avvik.

– Vi skal innføre et system i hele kommunen, som sørger for at det er åpenhet hele veien. Vi vil ha debatt om avvikene, det skulle bare mangle, sier Thorkildsen.

Snur makta

Det er en hel kultur som må endres når Tillitsreformen innføres.

– Når profesjonene får mer ansvar, og innbyggerne blir med som samarbeidspartnere, snus makta. Ikke minst vil dette berøre mellomlederne som må lære seg å lede på en ny måte. De skal ikke lenger være de som kontrollerer og sjekker ut rapporter. Isteden skal de gi medarbeiderne faglig støtte, understreker Thorkildsen.

Byråden innser at det er et omfattende reform hun vil innføre, at hun vil få motstand og at det vil ta tid.

– Vi skal samarbeide tett med alle parter og gjøre gode analyser underveis. Vi må ha is i magen.