En hotellweekend med barnevernet ble starten på noe bra for «Mads» (12)

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Far til «Mads» var nervøs da han satt i møte med barnevernet for halvannet år siden. Han så de alvorlige blikkene og visste at omsorgsovertakelse sto på blokka. Likevel sa han ja til å bli med to døgn på hotell, da familieveileder Børge Bekkestad i Hallingdal barnevernstjeneste foreslo det.

Barnevernet ville ta med far som har den daglige omsorgen, mor som har samvær og Mads på relasjonssamling.

– Jeg hadde ikke noe å tape, og så likte jeg måten Børge snakket til meg på. Han er en kul kar, ikke en slitsom tante i barnevernet, sier far til Mads (12).

Lykke til, sa Mads

Da gutten selv fikk vite om hotellplanene, sa han syrlig til familieveilederen: «Lykke til». Det var tydelig at dette hadde han ikke tro på. Men helgen på hotell skulle vise seg å bli det som måtte til for å få til et bedre opplegg rundt ham, både hjemme og på skolen.

– En vanskelig situasjon kan bli snudd til noe bra. Det handler om å komme på lag, sier Bekkestad.

Børge Bekkestad sier det er ekstremt viktig å lage en struktur som gjør at alle rundt barnet er på samme lag. – Når dette virker sammen, begynner det å skje mye bra, sier han.

Monica Strømdahl

Barnevernstjenesten i Hallingdal har gjennom fem år valgt å bruke penger på hotellopphold, fordi de ser hvor effektivt det er.

– Lederen vår har heiet dette fram. En helg på hotell er småpenger sammenlignet med hva en plassering av et barn koster. Vi har styrket tiltakssiden i barnevernet og ser gode resultater, sier Bekkestad.

Mads bor hjemme

Et år senere suser Mads på sykkel i skateparken på hjemstedet. Han bor hos far, har noe samvær med mor og er på avlastning hos en familie en helg i måneden. På skolen jobber et bedre team for å hjelpe ham. Mads tar en pause og sier til Fontene at alt er blitt bedre.

– Jeg krangler ikke så mye med pappa om dataspill og når jeg skal legge meg, og på skolen får jeg mer hjelp. Da blir jeg ikke så stressa, sier Mads.

Han sier det er Børge, familieveilederen som har gjort forskjellen.

– Han kom og gjorde det bedre. Så får vi se da, hvordan det går.

Mads (12) sier alt er blitt bedre. – Jeg krangler ikke så mye med pappa, og på skolen får jeg mer hjelp. Da blir jeg ikke så stressa.

Monica Strømdahl

Gutten slenger seg på sykkelen igjen, tar en ny runde i banen over humpene.

Mads' møte med barnevernet begynte da han gikk i tredje klasse. Han sa fra til en lærer at han ikke ville til moren, fordi hun kunne slå.

– Jeg orka ikke mer. Jeg var lei av å bli slått til. Jeg kunne slå tilbake til hu ga seg, og det kunne jo ende forferdelig, og så ringte jeg pappa og så kjeftet pappa på mamma, forteller Mads.

Skolen trykket på den røde alarmknappen, og barnevernstjenesten ble koblet inn. Mads flyttet til far.

Gutten (11) nektet å være med å danse i skolegården. Det endte med at han truet to lærere med kniv

Veltet pulter

Selv om Mads flytter fra mor, blir det ingen enkle år. Gutten sliter med følelser etter det han har opplevd, og far synes det er vanskelig å sette grenser. På skolen blir Mads urolig og utagerer. Han velter pulter og sloss med assistenter. Utredning hos nevropsykolog viser ingen diagnose, og ingen skjønner helt hvor skoen trykker. Det er stadig episoder som skremmer skolen, og far mister tiltro til at noen kan hjelpe. Assistentene rundt gutten er unge og ufaglærte, når det han trenger er «traumebasert omsorg».

– Det jeg gjør er heller ikke feilfritt, sier far.

Far til Mads har den daglige omsorgen for gutten.

Monica Strømdahl

Han synes det er masse møter for å ha møter, og det han kaller «papirtiltak» som det ikke blir noe av.

I barnevernstjenesten snakkes det om far. De tviler på om han er i stand til å stå i det. De kaller inn til møte. Bekkestad, som jobber i tiltaksteamet, skal for første gang være med.

– Man kan ikke gå til omsorgsovertakelse før det er gjort et godt nok stykke arbeid. Men hva er det? Når kan man si at man har prøvd nok? reflekterer Bekkestad.

Inviterer på hotell

I møtet merker Bekkestad hvordan far blir fortolket. Det blir sagt om far at han er en som tar rommet og styringen, men har noen spurt hvorfor det blir slik? undrer Bekkestad. Kan det være fordi far kjenner på maktesløshet?

Han minner seg selv på at man alltid må ha flere hypoteser og ikke for tidlig lukke det man er nysgjerrig på. Det er da han foreslår helgen på hotell.

- Barnevernstjenesten i Hallingdal har valgt å bruke penger på hotellopphold, fordi de ser hvor effektivt det er, sier Børge Bekkestad.

Monica Strømdahl

Far blir med, mor kommer med kultur-tolk, flere ansatte i barnevernet er med, og Mads deltar på deler av opplegget og får vite hvorfor de er samlet. De svømmer i bassenget, spiser sammen og har samlinger, hvor de blant annet beskriver gutten og sin relasjon til ham i plenum.

Når far får i oppgave å beskrive utfordringer, forteller han om opplevelsen av å komme til kort. «Jeg skjønner at noe av det jeg har gjort ikke er bra», sier han, og erkjennelsen overrasker alle.

Deretter får mor og hennes historie om oppdragervold i hjemlandet plass. De som er med, får et bedre grunnlag til å forstå hverandre og finne løsninger.

– Skal vi hjelpe et barn, må alle få et godt kart over terrenget barnet er i. Og så må vi ha relasjon i bunn for arbeidet som må komme, sier Bekkestad.

Etter helgen fikk far tro på at det ville skje noe konstruktivt. Det kom i gang jevnlige møter med skolen, gutten fikk tilrettelagt undervisning og fast assistent, og far så fram til å ta imot veiledning. Mor tok også grep i livet sitt. Hun begynte å ta imot veiledning og har nå fast samvær med Mads en helg i måneden.

Skal ta det litt rolig

Mads sier det er bra hvis artikkelen i Fontene kan motivere andre barn og familier som har det vanskelig.

– På hotellet fikk jeg roa ned kroppen, jeg fikk tenkt på mine egne tanker, og så var det deilig da, med god mat. Etter det har jeg hatt det ganske bra med et alternativt opplegg på skolen. Jeg er på noe som heter Tur Ute hvor jeg har lært meg fluefiske, forteller Mads.

– Alt er blitt bedre, sier Mads. Han sier det er Børge i barnevernet som kom og gjorde forskjellen.

Monica Strømdahl

– Har du fått noen oppgaver du må øve på selv?

– Jeg må prøve å ikke bli så sur, ta det litt rolig av og til. Jeg tror jeg har tenkt det selv. Og kanskje pappa har sagt det til meg også, sier han.

Far til Mads snakker oftest med Børge i barnevernet mens han kjører bil. Han er selvstendig næringsdrivende og er glad han slipper å ta av arbeidstiden sin for å møte opp hos barnevernet.

– For meg betyr det utrolig mye å bli møtt med respekt. Børge ble jo advart mot meg med «vær så god du kan prøve». Men han har aldri sett ned på meg, men rett inn. Og det er lurt, sier far.

– Det skjedde på hotell-samlingen. Når du blir sett og møtt så gjør det noe med deg, legger han til.

Den kloke kjerringa

Bekkestad ler, legger capsen på bordet og sier han tilbyr seg å være «den kloke kjerringa» å drodle med, som far til Mads ikke har hjemme.

– Når man etablerer respekt, kan vi alle begynne å bevege oss, sier han.

Far til Mads sier han nå opplever å klare å løse ting selv. En dag ringte han til flere fedre i klassen. De ble enige om at det ikke er dataspill før skolen og ikke etter klokka 20.

– Det funket som ei kule! Og de andre fedrene takket meg for å ta kontakt, sier han begeistret.

Skolen har betalt 3.000 kroner dagen i tvangsmulkt i et halvt år, fortsatt har ikke «Peder» et trygt skolemiljø

Nå håper far at gutten kan komme mer og mer tilbake til skolen og bruke mindre tid med alternativ opplæring. Bekkestad er med på møter i skolen, med teamet som følger opp Mads.

Familieveileder Børge Bekkestad (t.v.) og far har god kontakt. – En vanskelig situasjon kan bli snudd til noe bra. Det handler om å komme på lag, sier Bekkestad.

Monica Strømdahl

– Etter gigantiske episoder på skolen, som skremmer vettet av alle, er det veldig lett å fjerne problemet, si at barnet må holdes hjemme. Men det er veldig viktig å umiddelbart legge en plan for at barnet kan komme på plass igjen. Skolen må ta sin del av den faglige jobben for at en elev skal føle seg inkludert, sier Bekkestad og legger til:

– Jeg blir så lei når jeg hører «han er umulig, han kan ikke være her på skolen!» Et barn som ikke føler seg inkludert, kjenner på det før han kommer på skolen, og stresset kommer. Det er derfor ekstremt viktig å lage en struktur som gjør at alle rundt barnet er på samme lag. Når dette virker sammen, da begynner det å skje mye bra, sier Bekkestad.

Far til Mads er takknemlig når han tenker på det som er skjedd det siste halvannet året. Han opplever at alle nå drar i samme retning.

– Det dukket opp en engel fra barnevernet og snudde om hele situasjonen!

Mor har fått lese artikkelen og er inneforstått med at den publiseres. Mads er ikke guttens virkelige navn.

Fikk du med deg denne? Han har vært med å dømme Norge i tre barnevernssaker. Nå tror han tiden som dommer i Strasbourg vil gå med til klager på koronareglene i Europa