Rana kommune betaler fremdeles bøter i skolemiljøsak
Skolen har betalt 3.000 kroner dagen i tvangsmulkt i et halvt år, fortsatt har ikke «Peder» et trygt skolemiljø
– Vi er maktesløse. Kommunen betaler bøter, men det hjelper ikke gutten vår, sier foreldrene. Da skolen startet forrige uke, var det uten «Peder» i klassen.
ILLUSTRASJONSFOTO: Foreldrene sender ikke gutten til skolen før tiltakene er på plass.
Helge Skodvin
anne@lomedia.no
Da skolen startet mandag 17. september måtte foreldrene holde 12-åringen hjemme på gården i Rana.
Flere av tiltakene som Fylkesmannen i Nordland har pålagt skolen er ennå ikke på plass. Dette til tross for at Rana kommune har måttet betale tvangsmulkt siden 1. mars – snart seks måneder.
– Bøter er vel og greit, men det hjelper ikke gutten vår, sier foreldrene.
Mens tvangsmulkten har løpt, har de skrevet til Utdanningsdirektoratet, til mobbeombudet, barneombudet, til og med til statsministeren.
– Ingen svarer. Det er rystende. Dette kan komme til å ende ille! utbryter mor.
Tvangsmulkt er fylkesmannens sanksjonsmulighet dersom skoleeier i kommunen ikke oppfyller kapittel 9a i Opplæringsloven, som handler om retten til et trygt og godt skolemiljø.
Slipper ikke saken
– Fylkesmannen har ingen andre sanksjonsmuligheter i skolemiljøsaker enn å gi bøter, sier Guri Adelsten Iversen, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Nordland.
Men hun forsikrer at de ikke slipper saken før tiltakene er oppfylt.
Guri Adelsten Iversen er utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Nordland.
Mats Jensaas/Fylkesmannen i Nordland
– Vi avslutter ikke saken før vi er sikre på at gutten har fått et forsvarlig skolemiljø. Skolen har svart oss på hva de har gjort, men vi er ikke fornøyd og har gitt kommunen ny frist, sier Iversen.
I mars påla de Rana kommune å betale 3.000 kroner i bot for hver dag som går uten at 12-åringen får et godt og trygt skolemiljø. Tilsvarende mulkt ble gitt på vegne av en annen gutt ved samme skole. Ved skolestart opphørte bøtene for denne gutten, fordi han har flyttet og byttet skole.
Politiet skal tilkalles
Da guttene var ti år, rykket politiet ut til skolen med sirener, blålys og skjold, for å hanske opp med guttene som fektet med pinner fra et ringspill. Etter denne episoden ble rektor pålagt å ordne opp, si unnskyld og reparere tilliten. Det har ikke skjedd på en tilfredsstillende måte, ifølge foreldrene. De er ikke trygge på at rektor vil handle klokt i nye situasjoner.
– Hva krever dere?
– Vi tror ikke det er mulig å få til reparasjon med rektor og mener hun må gå. Hun har sagt at hun vil kontakte politiet dersom det oppstår utagerende episoder. Det vil være å retraumatisere ham. Vi kan ikke sende ham til skolen på sånne premisser, sier foreldrene.
Foreldrene krever at rektor må gå, før de sender gutten tilbake til skolen.
Anne Myklebust Odland
De sier guttens helse er blitt verre og at han har bygget opp et stort sinne. De er ikke trygge på sende ham til skolen før tiltakene er på plass.
– Han er blitt betraktelig sykere og traumatisert på grunn av kommunens håndtering av saken. I tillegg må vi bære belastningen med at kommunen sier at vi foreldre ikke samarbeider. Dette usanne utsagnet ødelegger for samarbeid med en eventuelt ny skole, sier mor.
– Gutten må trygges
Psykologspesialist Erlend Lorentzen i BUP Mosjøen bekrefter at det er en alvorlig sak. Særlig med tanke på hvor langt det er dratt ut i tid. Det er «David kjemper mot Goliat», der Lorentzen opplever at kommunen trenerer viktige momenter for å gå videre.
Han sier det er umulig for ham å behandle gutten så lenge rammene fra skoleeier i kommunen ikke er på plass.
– Behandlingen har derfor stoppet opp. Det jeg gjør har ingen effekt så lenge vi står i stampe med å få på plass gode tiltak på skolen. Skolen har ansatt spesialpedagog og assistent og det er bra, men de generelle rammene og målsettingene er det ikke enighet om. Det handler om hvordan gutten skal trygges, og hvilke tiltak som gjøres dersom utagering skjer. Her er det også foreldre som må trygges, og det må kommunen ta på alvor, sier Lorentzen.
Vurderer søksmål
Kommunen har ikke klagerett på vedtaket om tvangsmulkt, men vurderer søksmål mot staten. Kommuneadvokat Gislaug Øygarden sier det vil bli tatt en avgjørelse senest 15. september.
– Vi vurderer søksmål fordi det er noen prinsipielle spørsmål vi ønsker vurdert, sier Øygarden.
Håndhevingsordningen fra 2017, som gjør det mulig for Fylkesmannen å ilegge tvangsmulkt i skolemiljøsaker, er en relativt ny ordning. Øygarden påpeker at «veien ikke er staket opp». Blant annet handler det om at det er en subjektiv opplevelse som legges til grunn for hva som er et trygt skolemiljø. Flere instanser, blant annet KS, var kritiske til dette i høringen.
– Hva er et trygt og godt skolemiljø? Det er en subjektiv opplevelse som legges til grunn for en objektiv standard, sier hun.
Øygarden poengterer at arbeidet med å få til et trygt skolemiljø for eleven ikke har stoppet opp, men at de prinsipielle overveielsene i juridisk avdeling skjer parallelt med at skoleavdelingen jobber med tiltak.
Den aktuelle skolen ligger i Rana kommune.
Anne Myklebust Odland
– Mange ting har låst seg i denne saken, sier hun.
– Hvorfor bruke nebb og klør mot dette vedtaket i stedet for å bruke alle gode krefter for å få til et godt opplæringsmiljø?
– I denne saken handler det blant annet om rektors stillingsvern. Foreldrenes krav er at gutten ikke får et trygt miljø så lenge rektor er der. Vi har tatt henne ut i perioder, men hun har også rettigheter som vi ønsker å utfordre Fylkesmannen på, sier Øygarden.
Pål-Stian Sjåvik, skolesjef i Rana, svarer skriftlig på hva de har gjort i skolemiljøsaken: «Når det gjelder tvangsmulktsaken ligger denne hos kommuneadvokaten som gjør de nødvendige og løpende juridiske vurderinger. For øvrig arbeider skole og skoleeier med å skape et trygt og godt skolemiljø for elevene våre og eventuelle pålegg fra Fylkesmannen følges opp. Utover dette ønsker jeg ikke kommentere saken».
Vil ha rektor fjernet
Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Nordland, Guri Adelsten Iversen, sier mange skolemiljøsaker er kompliserte, men at denne saken er i ytterkanten av hva de har sett.
– Det er vanskelig å si hvorfor det er blitt så komplisert og hvorfor det har låst seg fullstendig, men skolen er den profesjonelle parten og må få til samarbeid med foreldrene, sier Iversen.
– Familien ønsker rektor fjernet fra stillingen. Er det et rimelig krav?
– Arbeidsrettslig kan ikke Fylkesmannen ta stilling til det. Det er noe skoleeier må finne en løsning på, så gutten får opplæringen han har krav på.
– Hva mer kan en familie gjøre når det er så lite framgang i en sak?
– Det kan man spørre seg om! Skolen har ansvaret og må få dette til, sier hun.
– Hva som er et godt og trygt skolemiljø defineres av en subjektiv opplevelse. Kan man komme dit hen at en familie aldri blir fornøyd?
– Den subjektive opplevelsen av skolemiljøet skal ligge til grunn for hva skolen må rette opp i. Dette ligger i forarbeidene til håndhevingsordningen som ble innført i 2017, sier Iversen.
– Politikerne må på banen
Live Kroknes Berg, faglig leder for rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), mener politikerne i Rana nå må komme på banen.
– Det er urovekkende å ha en situasjon der skolen velger å betale løpende bøter i stedet for å finne en løsning på problemet. Maktesløshet er nok ordet som best kan beskrive den situasjonen foreldrene opplever, sier Berg.
Live Kroknes Berg er faglig leder for rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).
Lars Opstad/FFO
– Hva mer kan en familie gjøre?
– Når selv ikke økonomisk sanksjon gir fortgang og endring, kan man lure på hvilke virkemidler som må til. Det er mulig å ta saken til Sivilombudsmannen eller rettssystemet, men spørsmålet er om dette vil medføre en realitetsendring. Sivilombudsmannen har ikke ytterligere sanksjonsmidler. Det er mulig Barneombudet eller Statped kan tilby bistand, men jeg er usikker på om de kan bidra noe mer, sier hun.
Foreldrene til «Peder» sier de har vurdert å flytte, men at det er for komplisert fordi de bor på gård. Det handler om økonomi og familiære hensyn.
– Dessuten følger Fylkesmannens vedtak skolen, så for at de skal holde i saken vår, må han være elev ved skolen vi har klaget på, sier de.
Dette er Fontenes saker om «Peder»:
Skolen tilkalte politiet da de ikke klarte å roe Peder (10). Nå må han holdes hjemme
– Vi har måttet flytte og bytte skole
Foreldrene til «Peders» kamerat klaget også til Fylkesmannen i Nordland etter politiepisoden på skolen for snart to år siden. I mars ble Rana kommune ilagt tvangsbot. Denne boten falt bort ved skolestart fordi gutten da byttet skole.
Peders kamerat, som også fikk store problemer etter politiaksjonen, har nå byttet skole. - Vi hadde tilslutt ikke noe annet valg enn å flytte, sier moren.
Anne Myklebust Odland
– Vi hadde ikke noe annet valg. Jeg har flyttet med alle barna, mens mannen min bor hjemme. Vi har splitta familien for å få dette til. Jeg synes det er drøyt. Vi har forlatt et nybygd hus og venner i bygda, sier hun.
Hun beskriver aktivitetsplaner som ikke var gode, og et svært dårlig samarbeidsklima mellom skole og hjem.
– I tillegg har det stått i lokalavisen at kommunen mener vi foreldre ikke samarbeider godt nok. Det er en så drøy påstand fra folk jeg aldri engang har møtt. Det handler om en gutt med store behov, sier moren.
Hun påpeker at det er rektor som har gjort lovbrudd, da hun ikke har oppfylt aktivitetsplikten. Det er det kommunen må ta tak i, sier hun.
Flere saker
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad
Hva kan du gjøre med feriedagene du har til overs ved nyttår?
Jeg er veldig ydmyk overfor våre sosialarbeiderkolleger etter å ha sett forholdene de jobber under og hvor mye de jobber, sier Karin Bergström (nr. 3 f.v.). Her er hun og Berit Musum fra FO Trøndelag sammen med kolleger på sykehuset i Antsirabe.
Privat
