Skolen klarer ikke å gjøre hverdagen trygg for «Peder» (12). Derfor må faren være med på skolen hver dag

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Det er en forferdelig situasjon, sier mor.

– Vi burde flyttet sønnen vår til en annen skole, men vi bor på en liten plass, og vi eier gård. Vi føler oss fanget, sier hun.

Fontene skrev om «Peder» i fjor: Skolen tilkalte politiet da de ikke klarte å roe ham og kameraten på ti år. Guttene fektet med pinner fra et ringspill, da politiet kom med sirener, blålys og skjold. Det påfølgende skoleåret måtte han holdes hjemme. Han fikk konstatert posttraumatisk stress og angstproblematikk, i tillegg til at han har ADHD og Tourettes. Den andre gutten, som har ADHD, fikk også store problemer og skal utredes for posttraumatisk stress. Guttene går nå i sjette trinn, men har mangelfull skolegang fordi skolen ikke klarer å gjøre det trygt. De dagene Peder er på skolen, må far være med for at gutten skal kunne være der.

– Helt håpløst

– Dette er helt håpløst. Jeg har aldri opplevd en kommune som har håndtert skolesituasjonen for en sårbar elev på en måte som dette, sier Tor Ingvaldsen.

Han er spesialpedagog og har yrkeserfaring fra blant annet Stiftelsen Ribo og psykiatrisk innsatsteam ved Nordlandssykehuset. Familien leide ham inn som privat veileder da sønnen utviklet skolevegring i tredje trinn på barneskolen. Fra mars i fjor til august 2019 ble han engasjert av barnevernet i Rana. Oppdraget var å gjennomføre terapeutiske samtaler med Peder, jobbe med sinnemestring, veilede foreldrene, og være i dialog med Statped, skolen, og BUP Mosjøen. Bakgrunnen var den krevende situasjonen for gutten etter politiaksjonen på skolen i november 2018.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Etter politiaksjonen på skolen i november 2018, utviklet gutten posttraumatisk stressyndrom og måtte holdes borte fra skolen.

Anne Myklebust Odland

Ingvaldsen kom med en rekke anbefalinger, som ikke ble fulgt.

– Det er fullt mulig å tilrettelegge et godt skoletilbud for denne eleven, men skolen må ha kompetansen! Hadde skolen hatt evne til å rydde opp umiddelbart etter politiaksjonen, så hadde ikke dette blitt så vanskelig. Dessverre har tida gått, og nå må det dramatisk endring til, familien har lidd over lang tid. Dette kunne vært løst mye tidligere, sier Ingvaldsen.

Gutten har en stor bitterhet

Ingvaldsen har vært inne i mange skolesaker og mener skolen konkret må jobbe med hvordan de kan unngå alvorlige episoder: De må vite hva lavt stressnivå betyr og hva som øker stress.

– Vi har også etterlyst en plan for at far kan trekke seg ut, men skolen har ikke rutiner på plass og føler seg ikke klare til å ta det fulle ansvaret, sier han. Han påpeker at det trengs fagpersoner til å veilede ansatte og foreldre, og at det er et stort behov for å jobbe terapeutisk med gutten.

– Ingen offentlig tjeneste jobber med de tre områdene samtidig i dag, sier Ingvaldsen.

Han har hatt møter med kommunaldirektør og samtaler med Fylkesmannen, men mener ting ikke er fulgt godt nok opp. Han mener Fylkesmannen er medskyldig i at dette trekker ut, da de gjentatte ganger har gitt kommunen utsatte frister.

– Nå er jeg bekymret for at det kan komme til å gå riktig ille. Bitterheten er så stor hos gutten, sier han.

Ikke omsorgssvikt

Ingvaldsen er ikke lenger formelt engasjert. Da barnevernstjenesten konstaterte at det ikke var omsorgssvikt i hjemmet, ble engasjementet hans avsluttet. Ingen fagperson har gått inn i rollen han hadde.

– Det er betenkelig. Både skole og barnevern har felles leder, det er kommunaldirektøren i kommunen, sier han.

Ingvaldsen føler et moralsk ansvar og har nå kontakt med familien privat.

– Eleven har en kombinasjon av flere diagnoser og går på en skole med mangelfull kompetanse rundt denne eleven. Kan han være elev et slikt sted?

– Ja, det kan han. Hvis skolen følger de anbefalingene som er gitt.

Nye runder med klager

Da skoleåret startet i høst, var Utskarpen skole i Rana pålagt 18 tiltak fra Fylkesmannen i Nordland, for å gi Peder et trygt og godt skolemiljø. For den andre eleven var skolen pålagt å rydde opp i 19 punkter. Kommunen fikk samtidig varsel om tvangsmulkt dersom tiltakene ikke ble iverksatt.

Tvangsmulkt er fylkesmannens virkemiddel for å håndheve at elevens skolesituasjon endres når det er nødvendig. Boten ble ikke gitt, fordi kommunen sa at de skulle lukke avvikene. Høsten 2019 sendte familien ny klage til Fylkesmannen, og i oktober ble det på nytt gjort vedtak om at skolen ikke hadde oppfylt aktivitetsplikten. Altså: Brudd på Opplæringsloven. Skolen ble pålagt tre nye tiltak denne gangen.

Hvorfor far må være med

Samtidig har familien måttet gjøre egne grep: Alle dager det har vært tilrettelagt for Peder å være på skolen, har far måttet være med.

– Det er vanskelig for Peder å ha tillit til de voksne etter hendelsen med politiet. Derfor må jeg være med. Han er blitt påført posttraumatisk stress på grunn av måten rektor har håndtert dette på, sier far.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Far må være med Peder på skolen hver dag, for å sikre at han har det trygt.

Anne Myklebust Odland

Familien vet heller ikke om rutinene kommunen bruker er kvalitetssikret, og de har ikke fått vite hvem som har utarbeidet dem.

– Vi vet at Pedagogisk-psykologisk tjeneste ikke er blitt rådført. Det synes vi er spesielt. Vi har etterspurt en handlingsplan rundt vårt barn, så både han og vi vet hvordan han skal bli møtt i vanskelige situasjoner. Vi har ikke fått en betryggelse på at ting skal håndteres på en bedre måte, enn det som skjedde da politiet ble tilkalt. Vi stiller store spørsmål ved rektors kompetanse og moralske holdning til hvordan man møter barn som har det vanskelig, sier far.

Meld deg på Fontenes nyhetsbrev

Foreløpig vurdering

I desember gjorde Fylkesmannen i Nordland en foreløpig vurdering i skolemiljøsaken. Da skrev de at «fars engasjement på skolen er en direkte følge av at skolen ikke har den nødvendige kompetanse på å møte guttens behov» og at far fungerer som en garantist for at sønnen skal kunne ha et tilnærmet adekvat opplæringstilbud.

Fylkesmannen ga samtidig Rana kommune kritikk for ikke å sørge for godtgjørelse til far for arbeidet han utfører på skolen.

Fylkesmannen varslet at de ville følge saken og komme med en endelig vurdering 1. mars 2020. Den venter familien nå på.

– Til vår store frustrasjon trekker dette ut. Gutten vår står uten forsvarlig skoletilbud, og skoleleier i kommunen tar ikke grep før Fylkesmannen har konkludert. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Jeg synes dette er drøyt på vegne av barna som aldri får gode dager, sier mor.

Våren 2019 ble det anbefalt å ansette en gruppe på tre til fire personer til å være rundt Peder. Skolen har ansatt en spesialpedagog og en assistent.

I vedtaket familien venter på, skal Fylkesmannen blant annet vurdere om «kompetansebyggingen har ført til endringer i praksis ved Utskarpen skole».

Mobbeombudet i Nordland: - Svært alvorlig når skolen krenker en elev

Lockdown ved skolen

Ingrid Johannessen, FAU-leder ved Utskarpen skole i Rana, forteller at situasjonen rundt de to elevene berører alle elevene.

– At skolen ikke klarer å skape et trygt skolemiljø for noen elever, får store ringvirkninger, sier hun.

Forrige uke ble det «lockdown» på skolen. Hendelsen ble omtalt av avisa Rana.no. Foranledningen skal ha vært en hendelse med de to guttene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utskarpen skole i Rana kommune.

Anne Myklebust Odland

Alle elevene fra ungdomstrinnet, som holder til i samme bygg som barnetrinnet, ble holdt i gymsalen i tre timer. Elever på barnetrinnet som var på SFO og leksehjelp, ble ivaretatt på ulike måter, forteller FAU-lederen.

– Elevene i gymsalen fikk beskjed om at det var en situasjon som kunne være farlig. Noen foreldre fikk informasjon om at det skyldtes noen svært sinte elever, sier Johannessen.

Ikke trygt skolemiljø

FAU-lederen forteller at skolen har brukt «lockdown» to ganger.

– Det er noe fullstendig feil når det er slike tiltak man må ty til. Det er resultat av at det ikke gjøres tilstrekkelig tilrettelegging for elever, sier hun.

– Kan FAU presse på for å få på plass mer kompetanse i denne skolen?

– Vi er et rådgivende organ og har ingen myndighet. Men jeg har tatt opp saken med Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG), nivået over oss.

– Hva synes du om at skolen ikke klarer å skape et trygt skolemiljø?

– Det er helt grusomt at noen elever ved skolen vår har det slik. Og det er fortvilende å se at det går så lang tid uten at det fungerer, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foreldrene er fortvilet. - Vi burde flyttet sønnen vår til en annen skole, men vi bor på en liten plass, og vi eier gård. Vi føler oss fanget, sier mor.

Anne Myklebust Odland

– Er det en samlet foreldregruppe som mener det?

– Det er uenighet i foreldregruppa om hvordan skolen håndterer dette. Vi bor på en liten plass. Mange foreldre har ulike bindinger til skolen, enten som ansatte, ektefeller eller annet. Derfor er det vanskelig for FAU å ha en ensartet profesjonell linje overfor skolen, sier hun.

Fontene kjenner til at rektor har jobbet utenfor skolen inntil tre ganger i uka fram til 1. mars. Det har bidratt til at Peder kan gå på skolen.

– Har FAU ved skolen tillit til rektor?

– FAU går ikke inn i enkeltsaker og er heller ikke samlet, sier Johannessen og legger til: – Dette er ødeleggende for hele skolemiljøet. Det deler seg nå i fraksjoner «for» og «mot» om skolen gjør det riktige.

Rektor er personalsak

Fylkesmannen anbefalte i desember at skolen fikk på plass en stedlig representant, en IP-koordinator som i samråd med foreldrene kunne vurdere tiltak. De har også uttrykt at det kan bli aktuelt med en setterektor som ivaretar skoleledelsens ansvar og oppgaver overfor Peder og hjemmet.

Ingenting av dette er så vidt Fontene kjenner til, iverksatt.

Foreldrene har gjentatte ganger stilt spørsmål ved om rektor er egnet til å lede Utskarpen skole. I vurderingen fra Fylkesmannen står det at det er skoleeier i kommunen som må gjøre denne vurderingen.

– Spørsmålet om rektors egnethet er ikke til vurdering i vår behandling av saken, skriver de i vedtaket fra desember.

Mange runder

Gunn Skjerve, underdirektør hos Fylkesmannen i Nordland sier at de er i ferd med å skrive det siste vedtaket som skulle vært klart 1. mars og beklager at de er på etterskudd.

– Vi har forsøkt dialog med skoleeier og foreldre for å få framgang i saken og sikre et godt skoleløp, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Vi har mange krevende saker, men denne har nok vært spesielt vanskelig, sier Gunn Skjerve hos Fylkesmannen i Norland.

Fylkesmannen i Nordland

– Hvor mange runder skal familien måtte gå via Fylkesmannen før dette kommer på plass?

– Fylkesmannen vil evaluere dette. Vi har gitt kommunen utsatt frist, og mener vi har gitt mye veiledning for at skolen/kommunen skulle kunne sikre eleven et trygt og godt skolemiljø og reparere det manglende tillitsforholdet til foreldrene. Vi må vurdere om vi selv har vært tydelige nok i tiltakene vi har pålagt kommunen, om vi har vært konkrete nok, sier Skjerve.

– En spesielt vanskelig sak

22. januar i år fikk Fylkesmannen den siste redegjørelsen om hva skolen har gjort for å bedre situasjonen. Dersom Fylkesmannen konkluderer med at skolen ikke har gjort nok, kan det bli vedtak om tvangsmulkt.

– Når denne saken er blitt dratt ut over flere år, handler det om at kommunen ikke har klart å gjennomføre tiltakene vi har pålagt den. Vi avsluttet saken i september 2019, men grunnet manglende gjennomføring og oppfølging av eleven, mottok vi en ny klage fra foreldrene i oktober 2019. Det er denne klagen som nå er til behandling hos oss.

– Er denne saken unik, eller er dette en kjent situasjon i flere skoler?

– Vi har mange krevende saker, men denne har nok vært spesielt vanskelig. Det skyldes blant annet kompleksiteten i saken, kommunens manglende gjennomføring av våre tiltak, at vi har med en sårbar elev med særskilte behov, samt foreldrenes manglende tillit til skolen. Vi ser slike saker fra tid til annen, men heldigvis er det ikke mange slike saker, sier Skjerve.

Annette Åsland, rektor for Utskarpen barne- og ungdomsskole sender følgende svar på epost: «Jeg uttaler meg fortsatt ikke i enkeltsaker. Du får ta kontakt med skolesjef Pål Stian Sjåvik angående dine spørsmål». Skolesjefen svarer på SMS at han ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker, og viser til kommunikasjonssjef i kommunen. Connie Slettan Olsen oppgir at kommunen ikke uttaler seg i saker som gjelder enkeltelever. Rådmann Robert Pettersen og kommunaldirektør Lillian Nærem har ikke besvart Fontenes henvendelse, men svarer via kommunikasjonssjef at de ikke vil gi kommentarer i saken.