Mobbeombudet i Nordland: – Svært alvorlig når skolen krenker en elev
Fylkesmannen i Nordland truet en skole i Mo i Rana med tvangsmulkt, fordi skolen krenket en sårbar elev.
Mobbeombud i Nordland, Lasse Knutsen
Kommunikasjon Nordland fylkeskommune
anne@lomedia.no
– Varsel om tvangsmulkt i en skolemiljøsak er veldig alvorlig. Skolen har et ekstremt stort ansvar for å ivareta elever, sier Lasse Knutsen, mobbeombud i Nordland.
Fontene har skrevet saken om «Peder». Han er elev ved en skole i Mo i Rana. I fjor høst tilkalte skolen politiet fordi han og en annen ti år gammel gutt fektet med pinner fra et ringspill, og truet en lærer og assistent. For Peder ble en allerede vanskelig skolehverdag helt umulig etter den dagen politiet kom, med blålys og skjold. Gutten sitter nå hjemme på gården utenfor Mo i Rana i stedet for å gå på skolen.
Politiet kom til skolen med blålys, sirener og skjold. Nå må Peder holdes hjemme
For å sikre fremdrift
Familien klaget saken til Fylkesmannen i Nordland. Det endte med at skolen ble pålagt 18 punkter å rydde opp i for at Peder kunne komme tilbake til skolen. Da det ikke var nok fremdrift i saken, ble det før sommeren varslet tvangsmulkt på 50.000 kroner og dagbøter på 3.000 kroner per dag tiltakene ikke var på plass.
Tvangsmulkt er fylkesmannens virkemiddel for å håndheve at elevens skolesituasjon endres når det er nødvendig, forklarer mobbeombudet i Nordland. Det er en ordning som kom på plass i 2017.
– Det er ikke overraskende at vi er kommet dit hen at skoleeier blir varslet om mulkt. Jeg ser at det ofte er for dårlig kvalitet på tiltaksplaner som presenteres fra skolen og for foreldre. Det blir tillitsbrudd, som gjør den videre kommunikasjonen vanskelig. Mange saker tar lang tid å løse, sier Knutsen.
Han understreker at saksbehandlingen også hos Fylkesmannen tar for lang tid.
Lasse Knutsen er mobbeombud i Nordland.
Kommunikasjon Nordland fylkeskommune
Skal ikke brukes som straff
Nordland er eneste fylke hvor det i 2019 både er blitt varslet og iverksatt tvangsmulkt. I saken til Peder konkluderte Fylkesmannen til slutt med at det ikke var nødvending å straffe skoleeier i Rana med mulkt. De mente skolen gjorde tilstrekkelige forsøk på å forbedre elevens skolemiljø. Foreldrene er uenige.
– Vi er mildt sagt ikke fornøyd med at det er dette vi har å forholde oss til per dags dato, sier de.
Saken er ikke enestående i fylket. I første halvår i 2019 fikk Fylkesmannen i Nordland inn 35 klagesaker om skolemiljø. Så langt er det konkludert med brudd på aktivitetsplikten i opplæringsloven i 17 av sakene. Noen av disse sakene havner også på mobbeombudets bord.
Knutsen har vært mobbeombud i ett år, og kan så langt se at mye handler om den gode lærer-rollen.
– Den autoritative læreren er flink til å skape relasjoner og vektlegger sosialkompetanse også elevene imellom. De er gode på grenser, ros og klasseromstruktur. Konsekvenser er det de skal bruke minst. Dette er viktig, spesielt for barn med diagnoser som ADHD. Autoritære lærere vil trigge slike elever.
– Er flere faggrupper inn i skolen nødvendig?
– Det å jobbe tverrfaglig er helt nødvendig. For mange elever skal det ikke bare tilrettelegges faglig, men også sosialt. I dag er det mange skoler som ikke har riktig kunnskap til å takle alle slags elever, sier han.
Tvangsmulkt
Tvangsmulkt kan brukes for å sikre fremdrift i skolemiljøsaker, men skal ikke brukes som straff.
Nordland er eneste fylke som i 2019 har iverksatt tvangsmulkt. I tillegg ble det i første halvår 2019 varslet tvangsmulkt i fylkene Nordland og Troms og Finnmark, viser rapport fra Utdanningsdirektoratet.
Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til fylkesmannen. Dersom fylkesmannen mener at skolen ikke har gjort det de skal, kan de bestemme hva skolen skal gjøre. Hvis skoleeier ikke gjennomfører det fylkesmannen fastsetter i sitt enkeltvedtak, kan fylkesmannen pålegge skolen/skoleeier tvangsmulkt. Håndhevingsordningen skal være brukerorientert, lett tilgjengelig og føre til reell endring for eleven, sier Hilde Austad, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.
Flere saker
Det er ikke alle som får den hjelpen de trenger fra lederen sin etter at de har vært sykmeldt, ifølge Hans Christoffer Aargaard Terjesen som er forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet.
OsloMet og Alexander Grey/Unsplash
Mange ledere famler i blinde om sykefravær, ifølge forsker
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
– Jeg håper mange av FOs medlemmer melder seg, slik at vi får gode bidrag fra både praksisfeltet og de akademiske miljøene, sier Ole Henrik Kråkenes.
Skjalg Bøhmer Vold
Sosialarbeidere fra hele Europa kommer til Oslo: – Største i Norge noen gang
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Tvangsmulkt
Tvangsmulkt kan brukes for å sikre fremdrift i skolemiljøsaker, men skal ikke brukes som straff.
Nordland er eneste fylke som i 2019 har iverksatt tvangsmulkt. I tillegg ble det i første halvår 2019 varslet tvangsmulkt i fylkene Nordland og Troms og Finnmark, viser rapport fra Utdanningsdirektoratet.
Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til fylkesmannen. Dersom fylkesmannen mener at skolen ikke har gjort det de skal, kan de bestemme hva skolen skal gjøre. Hvis skoleeier ikke gjennomfører det fylkesmannen fastsetter i sitt enkeltvedtak, kan fylkesmannen pålegge skolen/skoleeier tvangsmulkt. Håndhevingsordningen skal være brukerorientert, lett tilgjengelig og føre til reell endring for eleven, sier Hilde Austad, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.