Fagartikkelen er ferdig skrevet, men blir ikke publisert.

Fagartikkelen er ferdig skrevet, men blir ikke publisert.

Privat

Sosionomer skrev fagartikkel, ble stoppet av lederne som mente den var «systemkritisk»

Da fagartikkelen var klar til innsending, satte lederne i familievernets spisskompetansemiljø foten ned. – Skremmende, sier forsker Mette Sønderskov.
25.11.2021
10:06
25.11.2021 14:54

anne@lomedia.no

«Familier som bli meldt til barnevernet, uten at lovens vilkår er oppfylt, kan oppleve det som et traumatiserende overgrep».

Dette er innledningen på en fagartikkel som er ferdig skrevet, men som ikke blir publisert. De to som har skrevet den er sosionomer i familievernets spisskompetansemiljøer i Sør-Rogaland og Drammen-Kongsberg. Artikkelen er «systemkritisk» ifølge en leder i spisskompetansemiljøet og blir ikke sendt Fontene.

– Jeg er skremt over dette. Det er høyst beklagelig at artikkelen ikke blir publisert med spisskompetansemiljøets godkjent-stempel, sier Mette Sønderskov, postdoktor i offentlig innovasjon ved Høgskolen i Innlandet. Hun var involvert ved å gi innspill til analytiske vinkler og finpusse teksten.

Har du blitt straffet av arbeidsgiver for noe du har sagt eller skrevet? Slik kan du klage

Brått avsluttet

Sosionomen i Drammen-Kongsberg vil ikke la seg intervjue og viser til Mette Sønderskov. Forskeren er ikke redd for å ta bladet fra munnen:

– Samarbeidsprosjektet med Bufetats to ansatte ble brått avsluttet av årsaker jeg ikke får tak på. Dette bekrefter den antakelsen jeg hadde, om at etaten viser motstand mot å anerkjenne hvilke skadelige konsekvenser det kan ha for både barn og voksne å bli utsatt for grunnløse inngrep, sier Sønderskov.

Mette Sønderskov, postdoktor ved Høgskolen i Innlandet.

Mette Sønderskov, postdoktor ved Høgskolen i Innlandet.

Anne Myklebust Odland

Fontenes journalist har fått lese siste utkast av fagartikkelen. Den beskriver hvordan familievernet kan ha en støttende rolle for foreldre som går gjennom en krise etter å ha blitt mistenkt som uegnede omsorgspersoner. Artikkelen tar utgangspunkt i en families erfaringer.

Systemkritisk

Sønderskov tok kontakt med to ledere i spisskompetansemiljøene da den ene sosionomen ga beskjed om at artikkelen ikke ville bli sendt inn. Svaret kom på e-post fra fagleder Hege Helliesen Hadland i Sør-Rogaland. Hun beklaget at samarbeidet ble avsluttet så tett på ferdigstillelse og sier at de tar selvkritikk på at det ikke ble godt nok begrunnet. Så skriver hun: «Da vi fikk lese gjennom artikkelen rett før ferdigstillelse, ble vår vurdering dessverre at den var for systemkritisk til at vi som spisskompetansemiljø i Bufetat kunne stå inne for den.»

Hege Helliesen Hadland er fagleder ved spisskompetansemiljøet i Sør-Rogaland.

Hege Helliesen Hadland er fagleder ved spisskompetansemiljøet i Sør-Rogaland.

Tommy Ellingsen

Sønderskov ba dem utdype hva i teksten som er systemkritikk, og hvilket system som blir kritisert. Hun har ikke fått svar.

– De velger å ignorere mine spørsmål. Hvorfor betraktes denne såkalte systemkritikken fra egne ansatte som et problem for Bufetat?

Sønderskov reagerer på den plutselige tausheten.

– Dette er for meg nytt og uvant i samarbeid med profesjonelle, sier hun.

Fontene har bedt om intervju med Hadland. Hun har avslått, men skriver på e-post at de på ingen måte har stanset en artikkel fra å komme på trykk, men at de har trukket seg ut av et samarbeid. Når vi ber om nytt intervju, skriver hun: «Beklager, jeg har ikke noe mer å si om dette».

1 av 3 tillitsvalgte i FO vet ikke hva de har lov til å si om jobben offentlig. – Nedslående, sier ytringsfrihetsekspert

Ville dele artikkelen i to

Etter at Fontene tok kontakt med Bufdir om saken, fikk vi beskjed om å kontakte leder Tine Ramstad. Hun har valgt å uttale seg i intervju:

– Artikkelen er ikke relevant for kunnskapsområdet vårt, sier hun.

Ramstad sier det ikke er riktig at artikkelen ble stoppet:

– Vi foreslo at artikkelen kunne deles i to. Vi ville at familievernet skulle ha en større plass i artikkelen og at casen skulle utgå. Tematikken i artikkelen var ikke innenfor vårt mandat, og det ble for snevert. Det er viktig at vi skriver om det vi har kompetanse på og fremmer det vi er gode på.

Tine Ramstad i spisskompetansemiljøet i familievernet Drammen-Kongsberg.

Tine Ramstad i spisskompetansemiljøet i familievernet Drammen-Kongsberg.

Privat

– Artikkelen har en solid litteraturliste med kildehenvisninger. Skal ikke spisskompetansemiljøene drive fagutvikling?

– Jo, hvis ett av spisskompetansemiljøene hadde eid tematikken og fagområdet, så hadde det vært uproblematisk. De som jobber hos oss besitter ikke kunnskap om den foreldregruppa de skrev om. Derfor argumenterte vi for at de kunne skrive mer generelt om foreldrestøtte.

– Forskeren kritiserer dere for å være tause, har hun rett i det?

– Vi svarte opp e-posten fra forsker i høst, så kom det svar fra henne igjen. Her kan det ha tatt tid å svare opp. Vår kalender er booket herfra til evigheten, så det kan glippe, som for alle. Forskeren var selv taus i tre måneder, fra juni og til over sommeren, sier Ramstad.

Sønderskov sier at hun aldri fikk noen epost av lederne. Før sommeren orienterte sosionomen om at lederne ikke ville slippe artikkelen igjennom.

Les også: May Lill står fram om fryktkultur på arbeidsplassen: – Hvis alle skal være anonyme, kommer vi ingen vei

Føler seg kneblet

Alexandra Pogost skulle stå som medforfatter av fagartikkelen sammen med sosionomene og forskeren. Familiens erfaringer var casen i artikkelen. Hun sier til Fontene at hun er svært skuffet over at den ikke blir publisert.

– Vi som familie hadde ikke klart oss uten hjelp fra familievernet etter at saken vår ble henlagt som grunnløs melding. Det var dette jeg ønsket å bidra med å si noe om. Nå føler jeg meg kneblet, sier hun.

Alexandra Pogost bidro i artikkelen med å dele fra familiens erfaringer.

Alexandra Pogost bidro i artikkelen med å dele fra familiens erfaringer.

Privat

Hun så siste utkast av artikkelen, før det ble tyst.

– Artikkelen er systemkritisk, ifølge den ene lederen.

– Hvis det er systemkritikk, så skal det fram i lyset. Man begynner jo å lure på hvorfor noen ikke vil ha denne tematikken fram i lyset, sier Pogost.

Han har fått hissige, masende meldinger etter å ha ytret seg: – Jeg har vært kjeppjaget på Facebook

Har fått det forklart

Fontene har bedt Mari Trommald kommentere saken. Hun var ikke kjent med prosessene rundt fagartikkelen før Fontene tok kontakt.

– Det er blitt forklart til meg at fagfolkene som hadde skrevet artikkelen valgte å trekke seg ut av samarbeidet med forskeren. Det de skrev om var utenfor spisskompetansemiljøets fagområde, sier Trommald.

– Har direktoratet gitt føringer til ledere i Bufetat om at dere ikke ønsker debatt om temaet som fagartikkelen tar opp?

– Vi har ikke gitt noen føringer. Vi har derimot anbefalt at spisskompetansemiljøet samarbeider med forskere. Det kan være forskjellig hva slags kunnskapsgrunnlag en forsker har, og det kan være en grunn til at man vil avslutte et samarbeid, sier Trommald.

Familievernets spisskompetansemiljø

Spisskompetansemiljøene skal styrke arbeidet med kompetanse- og fagutviklingen i Bufetat. Familievernet har fire slike fagmiljøer:

Foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse (Sør-Rogaland).

Foreldrestøtte og forebygging (Drammen-Kongsberg).

Vold og høykonflikt (Tøyen i Oslo).

Barn og unge i familievernet (Tromsø).

Kilde: Bufdir

25.11.2021
10:06
25.11.2021 14:54

Familievernets spisskompetansemiljø

Spisskompetansemiljøene skal styrke arbeidet med kompetanse- og fagutviklingen i Bufetat. Familievernet har fire slike fagmiljøer:

Foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse (Sør-Rogaland).

Foreldrestøtte og forebygging (Drammen-Kongsberg).

Vold og høykonflikt (Tøyen i Oslo).

Barn og unge i familievernet (Tromsø).

Kilde: Bufdir