Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Rettslig sett er det ingen tvil om at nesten all saklig kritikk av arbeidsplassen, er lov. Svarene på undersøkelsen vitner om dårlig ytringskultur av en eller annen art på arbeidsplassen, sier Anine Kierulf.

Hun er en av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet. Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og har nylig gitt ut boka Hva er ytringsfrihet. Hun leder også en ekspertgruppe som er nedsatt av regjeringen og skal se på ansattes akademiske ytringsfrihet.

Undersøkelse om ytringsfrihet

I august i år gjennomførte Fontene en spørreundersøkelse om ytringsfrihet på arbeidsplassen. Spørsmålene ble sendt til 1351 tillitsvalgte i Fellesorganisasjonen (FO). 251 personer svarte på undersøkelsen. Det utgjør en svarprosent på 19.

4 av 10 svarer at de har hatt lyst til å si noe kritisk i offentligheten om egen arbeidsplass, men ikke gjort det fordi de er redde for at det får konsekvenser for jobben.

I undersøkelsen svarer 1 av 3 at de ikke vet hva de har lov til å si eller skrive om jobben sin i offentligheten.

– Bør tillitsvalgte vite mer om hva som er lov å si?

– De bør ha bedre kunnskap om hva som er lov å si enn vanlige ansatte, og de målbærer ting på vegne av de ansatte. Men tillitsvalgte har i noen grad en dobbeltrolle – de er også et bindeledd mellom ansatte og ledelsen, sier Kierulf.

Plikt til å si fra

Når du er ansatt i en kommune eller en statlig virksomhet, forvalter du kunnskap og innsikt for fellesskapet, på fellesskapets regning. Det gir de ansatte et spesielt ansvar for å si fra til offentligheten om tingenes tilstand, ifølge Anine Kierulf.

– Det handler om å informere samfunnet om hvordan det er å jobbe der, og hva som er utfordringene i deres felt. Når det gjelder offentlig ansatte skal det veldig mye til for at lojalitetsplikten skal kunne forhindre deg å si det du er kritisk til, sier Kierulf.

Hun sier at etter Grunnloven plikter offentlig ansatte å opplyse om kritikkverdige forhold på jobben.

I paragraf 100 står det: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»

– Her må statens myndigheter forstås som alle som forvalter og utøver makt i samfunnet, som er alle offentlig ansatte – fra lavest på rangstigen til ledelsesnivå, sier Kierulf.

– Er det et demokratisk problem hvis de ansatte ikke tør å si fra?

– Demokratiet forutsetter at det tas gode og kunnskapsbaserte avgjørelser. Hvis offentligheten ikke får tilgang til informasjon vi trenger for å vurdere etater og enheter, går vi glipp av nødvendig kunnskap.

Aktuelt: Miljøterapeut slettet kritisk innlegg etter at hun ble kontaktet av sjefen

Tør ikke stå fram

Fontene sendte spørreundersøkelsen ut til alle FOs tillitsvalgte i august i år. Der spurte vi også om vi kunne kontakte dem. I uformelle samtaler fikk vi høre om ganske alvorlige forhold.

Men svært få ville si ting på trykk.

– Jeg er redd det blir brukt mot meg hvis jeg står fram i et intervju, sier en.

– Vi er flere kolleger som har lyst til å gå til mediene, men har blitt frarådet det av verneombudet, sier en annen.

Anine Kierulf mener det krever ytringsmot for å si fra om kritikkverdige forhold på jobben.

– Det er alltid mest behagelig å holde kjeft, men hvis du vil være en ansvarlig samfunnsborger, bidrar du med kunnskapen din til andre utenfor din umiddelbare krets. Det er mye som har interesse for samfunnet, sier Kierulf og nevner strukturelle rammer, innhold i faget og turnuser som går utover pasientene som eksempler.

Hvorfor er det så mange som ikke vet hva de har lov til å si om jobben sin offentlig? Anine Kierulf mener svaret på det er sammensatt, og at problemene starter allerede i barnehagen og på skolen – at vi ikke lærer verdien av å være uenige.

– Vi tar ytringsfriheten for gitt, og tenker ikke over hvorfor den er viktig og hvorfor vi har den. Til slutt utvikler det seg ukulturer på arbeidsplasser. Selv de som vet hva de kan si, lar være å si fra fordi de blir utsatt for uformelle sanksjoner, sier Kierulf.

Uformelle sanksjoner kan være at ansatte ikke blir hørt i like stor grad som før, eller at de mister vakter.

– Tillitsvalgte trenger opplæring

Sissel Trygstad synes ikke det er så rart at én av tre tillitsvalgte ikke vet hva de kan si om jobben offentlig. Hun er forskningsleder i forsk­ningsstiftelsen Fafo, og har hatt ansvar for to rapporter om ytringsfrihetens kår i kommunene.

Hva man kan ytre seg om er komplisert, ifølge Trygstad.

Forskningsleder ved Fafo, Sissel Trygstad, sier at ytringsrommet for ansatte i utgangspunktet er stort.

Øyvind Aukrust

– I utgangspunktet er ytringsrommet stort, men det handler om hva du ytrer deg om, hvor du ytrer deg og hvilken posisjon du har. Jo tettere du sitter på ledelsen, jo større krav stilles til lojalitet, sier hun.

Hun synes det derimot er bekymringsfullt at mange ikke vet hva de har lov å si.

– Det er større aksept for at tillitsvalgte ytrer seg med kritikk mot arbeidsgiver i kraft av sin rolle, for de skal være en vaktbikkje.

Trygstad mener svarene tyder på at FO må få ytringsfrihet på dagsorden i tillitsvalgtopplæringen.

Lærer mest om varsling

FO-leder Mimmi Kvisvik sier det godt kan hende at opplæring av tillitsvalgte er for dårlig.

– Det er selvfølgelig viktig at ytringsfrihet er en del av opplæringen knyttet til varsling, men mitt budskap er først og fremst å gi opplæring i varsling og varslingsbestemmelsene, og gjøre det til noe positivt. Varsling skal være en sikkerhetsventil, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Hva lærer tillitsvalgte om ytringsfrihet?

– Det jeg er kjent med er at de lærer om ytringsfrihet knyttet opp mot varslingsbestemmelsene, for det handler ikke først og fremst om å si fra eksternt, men å ta opp ting internt først. Det bør være grunnmodellen.

– Er tillitsvalgte godt nok skolert?

– Det er helt klart viktig at det jobbes med det kontinuerlig. Tillitsvalgte kommer og går, og da må vi lære opp de nye som kommer inn.

– Hvordan opplever du at klimaet for å ytre seg er for FOs medlemmer?

– Jeg har ikke vært borti at det har vært løftet så mange problemstillinger rundt det. Det hender det kommer spørsmål om medlemmer kan si fra, og da er alltid svaret at det kan du. Alt er ikke varsling. Mitt råd er å bruke de tillitsvalgte hvis du ønsker å si fra om noe som du vurderer er problematisk å ta opp selv, sier Kvisvik. 

Mange føler begrensning

I en rapport fra i år har Fafo spurt kommuneansatte om deres muligheter til å ytre seg. 43 svarte at de var enig eller delvis enig i påstanden om at toppledelsen begrenser deres muligheter til å ytre seg eksternt, av hensyn til virksomhetens omdømme. Forskerne spurte om det samme for fire år siden.

– Vi ser ingen tegn til at det har blitt bedring, sier Sissel Trygstad.

I privat sektor svarer 28 prosent at toppledelsen begrenser deres muligheter til å ytre seg. Trygstad tror noe av forklaringen ligger i at ulike profesjoner i offentlig sektor har tradisjon for å uttale seg om jobben og faget sitt, mens det ikke har vært like relevant i privat sektor.

– En annen forklaring kan være at det er et ganske stort press på ledere i offentlig sektor. Hvis ledelsen tolker kritiske ytringer som støy, vil det være noe som forsinker beslutnings- og gjennomføringsprosesser. Det kan påvirke aksepten for kritikk, fordi det stilles strengere krav til ledere om å drive effektivt og holde seg til budsjettene, sier Trygstad.

At kommunene har bygget opp profesjonelle kommunikasjonsavdelinger de siste årene, tror Trygstad også spiller inn.

– Det har vi ikke tall på, men det er en del av utviklingsbildet. Det er et mye større ønske om å strømlinjeforme informasjon utad nå enn tidligere.

Kan klage til sivilombudet

Har noe du har sagt på jobb eller offentlig, fått jobbmessige konsekvenser, kan du klage saken inn til Sivilombudet, som skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste for å hindre at det øves urett mot den enkelte, og for å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.

– Vi har ikke det store bildet, men får inn enkeltklager. Men ut fra det som kommer til oss, tyder det på at arbeidsgivere ofte tar feil av hvor stor ytringsfrihet ansatte har, og er for ivrige til å stoppe uttalelser ansatte kommer med, sier sivilombud Hanne Harlem.

Aktuelt: Slik kan du klage hvis du har blitt straffet for noe du har sagt

Sivilombud Hanne Harlem.

Sivilombudet

– Hva skal til for at arbeidsgiver skal kunne gi deg sanksjoner for noe du har sagt offentlig?

– Da må det du sier gjøre påviselig skade eller være en åpenbar risiko for skade på arbeidsgivers saklige interesser. Det handler om innhold, form, hva slags stilling du har og formålet med ytringen, sier Harlem, og gir et eksempel:

– Hvis du sier at barnevernsbarn ikke har gode nok forhold fordi det er for lite ressurser, vil det normalt være helt innenfor ytringsfriheten. Det at arbeidsgiver vil beskytte seg mot kritikk, er ikke en saklig interesse, sier Harlem.

Hun sier at ytringsfriheten er veldig grunnleggende, og at du som ansatt har samme vernet som enhver annen.

– Uttaler du deg på et område du kan noe om, er det desto større grunn til å beskytte retten til å ytre seg. Det du som ansatt må passe på, er at du uttaler deg som privatperson, og ikke på vegne av virksomheten, sier Harlem.

FO-leder ser ytringsfrihet og varsling i sammenheng

FO-leder Mimmi Kvisvik mener at man ikke kan snakke om ytringsfrihet uten å ta for seg varslingsbestemmelsene.

– Du må kjenne lovgivning og varslingsbestemmelser. Det som er utrolig viktig når man snakker om varsling, er at det er definert tydelig hva det er. Første skritt er å si fra på jobben og eventuelt bruke tillitsvalgte, deretter benytte varslingsrutiner på jobben, så eventuelt varsle tilsynsmyndighet. Hvis ikke det hjelper, kan en vurdere å varsle politisk eller gå til media, sier Kvisvik.

FO-leder Mimmi Kvisvik

Adrian Nielsen

– Å ytre seg handler ikke bare om varsling, men om å kunne ytre seg politisk eller faglig. Vi har i arbeidet med ytringsfrihet skrevet en sak om to sosionomer som fikk en fagartikkel stoppet av arbeidsgiver. Hva tenker du om det?

– Det høres helt underlig ut. Det kan være forklaringer på dette som vi ikke kjenner til, for eksempel taushetspliktbestemmelser. Som leder ville jeg vært stolt av at ansatte valgte å skrive en fagartikkel, men en fagartikkel må ha som hensikt å bidra til faglig utvikling og gjennom det bedre situasjonen. Dette vil jeg gjerne vite mer om, det er viktig for oss å løfte denne type saker, sier Kvisvik.

Aktuelt: Sosionomer skrev fagartikkel, ble stoppet av lederne som mente den var «systemkritisk»

Bekymret for fryktkultur

– Hva tenker du om at 4 av 10 tillitsvalgte i FO har hatt lyst til å si ting offentlig, men ikke turt fordi de er redde for konsekvensene?

– Jeg holder fast på hovedprinsippet mitt: at man må løse ting der de hører hjemme. Men det er bekymringsfullt hvis tillitsvalgte opplever at de ikke når fram og ikke tør å si fra et annet sted.

– Opplever du at varslingssystemet fungerer i dag?

– Det fungerer nok ikke alltid, og derfor er det viktig å terpe på råd og opplæring av tillitsvalgte. Råd nummer én er at man sørger for at virksomheten har varslingsrutiner. Folk bør gå inn på Arbeidstilsynets sider, der er det tydeliggjort hva varsling er, sier Kvisvik, som håper at endringene i varslingsreglene som trådte i kraft for snart to år siden får en positiv effekt på ytringskulturen i arbeidslivet.

Kvisvik mener det mest bekymringsfulle med undersøkelsen er at 1 av 5 opplever at det er en fryktkultur på jobb.

– Men det er et vanskelig spørsmål å stille i en slik undersøkelse, det kan bli ladet, sier hun.

KS: – Ansatte og tillitsvalgte må oppleve at de fritt kan uttale seg i saker de er opptatt av

Styreleder i kommunenes organisasjon KS, Gunn Marit Helgesen, sier i en epost at KS og kommunene i mange år har jobbet aktivt med å sikre en god ytringskultur både blant folkevalgte og ansatte i kommunesektoren.

Styreleder i kommunenes organisasjon KS

KS

– Ytringsfrihet er avgjørende for demokratiet og den norske modellen i arbeidslivet. Undersøkelsen blant FOs tillitsvalgte viser at jobben på ingen måte er ferdig. Dette er en kontinuerlig og dynamisk prosess. Vi trenger ikke bare kunnskap om reglene for ytringsfrihet, de er nokså klare, men ansatte og tillitsvalgte må oppleve at de fritt kan uttale seg i saker de er opptatt av, sier Helgesen.

Hun sier videre at kommunene setter pris på at ansatte bidrar i samfunnsdebatten på områder de har særlig kunnskap om.

– Ytringsfrihet er ikke minst viktig for kommunenes utvikling av gode tjenester til innbyggerne. Det er gjerne ansatte i førstelinjen som har best innsikt i hvordan systemer og tjenester bidrar og ikke bidrar til brukernes opplevelse av kvalitet. Da er det viktig med en god og åpen dialog på arbeidsplassen, sier Helgesen.