Miljøterapeut Eirin Løberg ytret seg på Facebook og Instagram desember 2019 og ble kontaktet av leder.

Miljøterapeut Eirin Løberg ytret seg på Facebook og Instagram desember 2019 og ble kontaktet av leder.

Montasje Colourbox/skjermdump

Miljøterapeut slettet kritisk innlegg fra sosiale medier etter at hun ble kontaktet av leder

Eirin Løberg ble kalt inn til sjefen etter å ha ytret seg på Facebook og Instagram. Jussekspert gir grønt lys for det hun skrev.
25.11.2021
10:03
25.11.2021 14:50

anne@lomedia.no

For to år siden jobbet Eirin Løberg som miljøterapeut ved den statlige institusjonen Buskerud ungdomshjem. For første gang bestemte hun seg for å skrive noe om jobben på sosiale medier.

Grunnen var at arbeidsgiver skulle forandre turnusen. Løberg var sterkt uenig. Hun mente at verken ungdommene eller ansatte var blitt hørt.

– Jeg var utrolig frustrert. Dette hadde vi tatt opp i flere møter, sier hun.

Hun la ut innlegget på Facebook og Instagram for å få problemstillingen fram. Kort tid etter ble hun kontaktet av fungerende enhetsleder.

Eirin Løberg slettet innlegget på Facebook og Instagram etter at lederen kontaktet henne. Foto: Privat

Eirin Løberg slettet innlegget på Facebook og Instagram etter at lederen kontaktet henne. Foto: Privat

Privat

– Han oppfordret meg til å slette innleggene, da det satte Bufetat i et dårlig lys. Og så ble jeg innkalt til møte, sier hun.

Har du blitt straffet av arbeidsgiver for noe du har sagt eller skrevet? Slik kan du klage

Ga et råd

Bendik Brodtkorb-Myhrer var fungerende enhetsleder ved Buskerud Ungdomshjem, da han oppfordret Løberg til å revurdere innleggene.

– Å oppfordre noen til å tenke seg om er ikke det samme som å true noen til taushet. Jeg ville gitt de samme rådene igjen, også som kollega, sier han.

– Hva i innleggene hennes reagerte du på?

– Det var uheldig å hevde at arbeidsgiver ikke vil barnets beste bare fordi turnusen skulle endres. Jeg sa at det tok seg dårlig ut å tillegge arbeidsgiver intensjoner som ikke stemmer, sier han.

Bendik Brodtkorb-Myhrer sier han anbefalte miljøterapeuten å revurdere innleggene. Foto: Privat

Bendik Brodtkorb-Myhrer sier han anbefalte miljøterapeuten å revurdere innleggene. Foto: Privat

Privat

Denne setningen reagerte han mest på: «Bufetat skal være førstevalget for barnevernstjenesten. Fra sommeren er det kun de private som tilbyr barnets beste her i sør».

– Når man offentlig kritiserer arbeidsgivers avgjørelser ut ifra eget ståsted og egne behov, så mener jeg det er uheldig, sier han.

– Ansattes ytringsfrihet skal ikke begrenses av retningslinjer for bruk av sosiale medier, sier KS-advokat

Etiske retningslinjer

Fontene har bedt juridisk rådgiver i Midtre Gauldal, Geir Jösendal, vurdere innleggene opp mot retningslinjene for sosiale medier i Bufetat. Han har tidligere vært universitetslektor i rettsvitenskap og har hatt møterett for Norges Høyesterett. Han mener Løberg var i sin rett til å skrive det hun skrev.

Geir Jösendal er juridisk rådgiver i Midtre Gauldal kommune og har vært universitetslektor i rettsvitenskap ved NTNU. Foto: Privat

Geir Jösendal er juridisk rådgiver i Midtre Gauldal kommune og har vært universitetslektor i rettsvitenskap ved NTNU. Foto: Privat

Privat

– Det aktuelle innlegget oppfatter jeg er en fagpolitisk ytring som det ikke vil være adgang for en offentlig arbeidsgiver å begrense, sier han.

Ytringen har, ifølge ham, den karakter som retningslinjene gir grønt lys for (punkt 7) og rammes heller ikke av punkt 3: «Tåler ikke ytringene dine å bli lest av et bredt publikum i en regional avis? Da skal de heller ikke ut i sosiale medier».

– Det hun skriver hadde godt tålt å bli trykket som leserinnlegg i en avis, sier Jösendal.

Han mener enhetsleder har gjort en uskjønnsom vurdering, men at det blir feil å rette kritikken ensidig mot ham. Retningslinjene er ikke så klargjørende som de burde ha vært. Det uklare forholdet mellom punkt 6 og 7 er problemet.

Punkt 6 sier at «kritikk som angår jobben, tar du opp med leder eller tillitsvalgt», mens punkt 7 oppfordrer ansatte til å delta i «den offentlige debatten om Bufetat og våre fagfelt». Jösendal mener punkt 6 må presiseres.

– Formuleringen er for generell. Det legges opp til uberettigede inngrep i de ansattes ytringsfrihet, sier han.

Er ingen vokter

Løberg slettet innleggene, men har grublet på om det hun skrev var over streken. Da turnusen ble lagt om, sa hun opp. I dag jobber hun ved en barneskole i Skien.

– Jeg har jo lurt på om det var brudd på ytringsfriheten at jeg så sterkt ble rådet til å fjerne det. Jeg ytret meg av lojalitet til ungdommene, sier hun.

Han har fått hissige, masende meldinger etter å ha ytret seg: – Jeg har vært kjeppjaget på Facebook

I møtet med lederen opplevde hun å få spørsmål om hvordan det ville være for henne å jobbe på institusjonen når hun faglig var imot ny turnus.

– Å si offentlig hva man mener betyr ikke at man ikke vil gjøre en god jobb, sier hun.

Bendik Brodtkorb-Myhrer bekrefter at det var et tema på møtet hvordan hun skulle fokusere på å gjøre en god jobb fram mot turnusendringen.

– Hvordan er det å være en vokter for det de ansatte ytrer?

– Jeg opplever meg ikke som en vokter. Jeg kom tilfeldig over det hun skrev. Men vi har gode diskusjoner på avdelingen om hva som er bra, og hva som kan være uheldig å legge ut. Vi snakker også om hvilke arenaer som det er lurt å bruke for å ta opp temaer.

– Er retningslinjene gode og noe dere diskuterer jevnlig?

– Retningslinjene kan sikkert trenge revisjon, men selv om noe er lov å si er jeg opptatt av hva som er fornuftig. Både overfor seg selv, ungdommer, kollegaer og arbeidsgiver. Jeg mente det var urimelig at hun anklaget Bufetat sør for ikke å jobbe for barnets beste.

– Kunne ikke hennes utspill ha skapt en offentlig debatt om dette?

– Jeg er for offentlige debatter om viktige temaer som berører oss. Likeså er jeg opptatt av hvordan ting tas opp, sier han.

– Oppfordrer til angiveri

Høsten 2020 skrev Jens Petter Christensen et innlegg på Yammer, som er et sosialt nettverk for ansatte i Bufetat. Han orienterte om at han var sykemeldt og hadde trukket seg som tillitsvalgt. «Jeg har blitt syk av å være miljøterapeut», skrev han og meddelte at han ville prøve saken juridisk.

Jens Petter Christensen fikk brev fra arbeidsgiver etter å ha ytret seg på Yammer, en intern kommunikasjonskanal for ansatte i Bufetat.

Jens Petter Christensen fikk brev fra arbeidsgiver etter å ha ytret seg på Yammer, en intern kommunikasjonskanal for ansatte i Bufetat.

Werner Juvik

Han fikk brev fra arbeidsgiver som oppfordret ham til å «redigere eller fjerne innlegget slik at det er innenfor retningslinjene». De ga ham en frist, og skrev at de ville fjerne det samme uke. Brevet var underskrevet av enhetslederen og avdelingsdirektør Terje Jacobsen.

– Jeg ble tatt for å ha brutt punkt 6, om at kritikk skal tas opp med jobben. Jeg synes ikke retningslinjene er gode nok, og underteksten til punkt 7 er betenkelig. Det oppfordrer til tysting og angiveri i siste setning: «Og husk å gjøre rette instans oppmerksom på negative kommentarer, påstander eller feil».

Hvor langt går lojalitetsplikten? Dette svarer eksperten

Christensen fikk også korreks for uttalelser i sosiale medier, samt debattinnlegg i Fontene, i et møte med blant annet avdelingsdirektør Terje Jacobsen i juni i år.

– De viste igjen til Bufetats retningslinjer. Jeg hevdet da at det er retningslinjer og langt underordnet Grunnloven, hvor ytringsfrihet blir stadfestet, sier Christensen.

Avdelingsdirektør Terje Jacobsen uttaler til Fontene i en epost:

«Som ansatt kan man også når som helst ta en prat med sin leder eller tillitsvalgt. Våre retningslinjer sier at det er i disse møtene kritikk mot arbeidsgiver skal tas, og ikke i sosiale medier eller i etatens egne kommunikasjonskanaler som Yammer. Når man er ansatt et sted har man en lojalitetsplikt til arbeidsgiver. Som arbeidstaker må man på et selvstendig grunnlag avgjøre når forholdene er så kritikkverdige ved arbeidsplassen, og har så stor offentlig interesse, at man må bryte interne retningslinjer og lojalitetsplikten. Her er nok vi uenige om dette nivået.»

Mari Trommald:

– Det skal være mulig for våre ansatte å delta i debatt

Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Tine Poppe

– Jeg er ikke kjent med at ansatte i etaten er blitt bedt om å slette innlegg i sosiale medier, sier direktør i Bufetat, Mari Trommald (bildet).

Fontene har bedt om synspunkter på ansattes ytringer i sosiale medier.

– Hvis det er en generell problemstilling må vi tydeliggjøre punktene i retningslinjene, slik at medarbeidere opplever at det er rom for å ytre seg.

Ansatte skal kunne ytre seg, men det må samtidig avstemmes opp mot det som er greit å si om arbeidsplassen.

– Har ledere nok opplæring i hva som er innenfor ytringsfrihetens grenser?

– Vi har hatt opplæring for alle ledere i alle nivåer av etaten, og hadde en lederskole for noen år siden hvor vi skapte en bevissthet rundt de etiske retningslinjene.

– Punktene i retningslinjene er korte. Kan de mistolkes eller brukes feil?

– Det kan nok være ulike oppfatninger på de ulike arbeidsplassene hva som er god etterlevelse av retningslinjene. Men jeg håper de blir diskutert. Kritikk i mediene er noe vi tenker er viktig. Det skal være mulig for våre ansatte å delta i debatt.

25.11.2021
10:03
25.11.2021 14:50