Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Solfrid Vaage Haukaas er advokat i KS Advokatene. KS er kommunenes interesseorganisasjon, og Haukaas veileder kommunene både i enkeltsaker og med retningslinjer for ansattes ytringsfrihet.

Hva er det kommunene sliter med/søker hjelp om?

– Enkeltsaker kan dreie seg om gjentatte kritiske ytringer fra arbeidstakere som gjentas på en utilbørlig måte, for eksempel ved stadig tilbakevendende og lite konstruktiv kritikk om et forhold arbeidsgiver har tatt eksplisitt standpunkt til. Det kan også dreie seg om noe kommunen opplever som utilbørlig kritikk på Facebook eller andre sosiale medier, for eksempel av nærmeste leder eller forhold som skjer på arbeidsplassen. Kommunene ber også ofte om at vi bistår i arbeidet med reglement for ansattes bruk av sosiale medier.

Hva gjør sosiale medier med ytringsrommet?

– Ytringer på sosiale medier har ofte karakter av spontanitet og umiddelbarhet. Med noen tastetrykk kan ytringer publiseres for et stort publikum, enten i form av egne ytringer, ved å trykke liker eller ved å dele andres ytringer. Ytringsfriheten går langt for offentlig ansatte, også om forhold som kan oppleves som ubehagelige for arbeidsgiver. Likevel er det grunn til å minne om en viss varsomhet når arbeidstaker ytrer seg kritisk om arbeidsplassen eller om ledelsen på sosiale medier. Som et utgangspunkt kan arbeidsgiver stille samme krav til slike ytringer som til for eksempel leserinnlegg.

Det er viktig at offentlig ansatte ytrer seg, også kritisk, om forhold de har særlig kunnskap om eller som allmennheten bør få innsyn i. Ytringsfriheten er grunnlovsfestet, og det skal mye til å begrense den. Grensene kan være vanskelige å trekke når det gjelder ytringer på sosiale medier om forhold på egen arbeidsplass. Vi ser av rettspraksis at det vektlegges om ytringen er veloverveid eller skyldes ubetenksomhet. Også formen er viktig. Saklige ytringer har et sterkere vern enn ytringer som er utilbørlige i formen. Selv om demokratihensyn og hensynet til et offentlig ordskifte veier tungt, kan ytringenes form og innhold være av en slik art at ytringene likevel ikke er vernet. Det trekkes nok et skille mellom saklig kritikk og fornærmelser. Det er også sentralt om kritikken har dekning i reelle forhold. Det må nok legges til grunn at kravet om belegg for de faktiske forhold øker med alvoret i beskyldningene.

LEST DENNE? Miljøterapeut slettet kritisk innlegg fra sosiale medier etter at hun ble kontaktet av leder

Hvilke anbefalinger gir KS-advokatene når det gjelder retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier?

– Det er viktig at reglement og retningslinjer ikke har formuleringer som begrenser ansattes ytringsfrihet. Uklare og for konkrete formuleringer kan i realiteten begrense ansattes ytringsrom fordi ansatte normalt opptrer lojalt og følger arbeidsgivers føringer med god margin.

Noen har profiler på sosiale medier som har både rent privat og yrkesrelatert innhold. Arbeidsgiver må kunne forvente at de ansatte er tydelig på når de ytrer seg i kraft av sin stilling og når de ytrer seg privat.

AKTUELT: 1 av 3 tillitsvalgte i FO vet ikke hva de har lov til å si om jobben offentlig. – Nedslående, sier ytringsfrihetsekspert

Fafos forskning viser at langt flere offentlig ansatte vurderer sine ytringsmuligheter som begrenset av hensynet til virksomhetens omdømme, sammenlignet med privat sektor. Har du noen tanker om hvorfor ?

– Det er et komplekst spørsmål. En årsak kan være at det stilles høye krav til offentlig ansatte og tjenestene de tilbyr. Forholdene i offentlig virksomhet kan ha stor allmenn interesse, og mange offentlig ansatte har også stillinger som krever stor grad av tillit. Derfor er det viktig at offentlig ansatte deler også kritiske ytringer om forhold de har særlig kunnskap om. Det er klart at ytringsfriheten går langt, men har også grenser.

I praksis kan det være vanskelig, både for arbeidsgiver og arbeidstaker å trekke denne grensen. Hensynet til omdømmet kan være særlig vanskelig å vurdere. Etter at en kommune ga en lærer en advarsel etter en uttalelse på Facebook skriver Sivilombudet: «Lojalitetsplikten innebærer i første rekke at den ansatte ikke unødvendig skal skade arbeidsgivers interesser eller arbeidsplassens offentlige omdømme.» Det er vanskelig i praksis å fastslå om omdømmet blir skadet eller det er en åpenbar risiko for slik skade. Dette må nok sees i sammenheng med allmennhetens krav til tillit til mange offentlig ansatte. Dette kan gjøre at mange offentlig ansatte blir usikre på eget handlingsrom.