Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Det er overveldende å ta inn over seg at det skjer stadige oppsigelser. Det er en situasjon i Bergen barnevern med voldsom turnover, sier Sandra Bartz, avdelingsleder i barnevernstjenesten i Arna og Åsane.

Så langt i år har tre på teamet hennes sagt opp. Daglig kjenner hun på en redsel for at flere skal si opp.

Da FO Vestland arrangerte fagkonferanse om emosjonelt arbeid, forebygging av sykefravær og omsorgstretthet, var hun rask med å melde seg på.

Hun sier hun vil lære mer om hva hun kan gjøre for medarbeiderne og det emosjonelle presset de står i. Hun ble leder i oktober sist høst og merker at det er krevende å lede når det slutter og begynner folk stadig vekk.

– Mange nye begynner, de vil sanke erfaring og prøve seg innen barnevern, men jeg tror arbeidspresset blir for overveldende for mange. Selv kjenner jeg på forventninger fra ledere og medarbeidere om at jeg skal levere. Derfor traff dette temaet meg, sier hun.

Sandra Bartz, avdelingsleder barnevernstjenesten Arna og Åsane

Anne Myklebust Odland

Fulltegnet konferanse

Aldri før har en fagkonferanse vært så populær i FO Vestland, mener Siv Myking, leder for profesjonsfaglig utvalg for sosionomer i FO Vestland og mangeårig leder for Botreningssenteret i Bergen kommune for personer med rusrelaterte utfordringer.

– Responsen har vært overveldende.

Hun mener det skyldes tema for konferansen: Hvordan emosjonelt arbeid påvirker helse- og sosialarbeidere og hvordan de kan jobbe med dette på egne arbeidsplasser for å forebygge sykefraværet og at folk slutter. Konferansen var fulltegnet med 230 deltakere og hadde flere på venteliste.

– Nav-kontorene og barnevernstjenestene meldte på store grupper av ansatte. Det er tydelig at mange er opptatt av hvordan man kan overleve i disse jobbene, hindre sykefravær og frafall, sier Myking.

LES OGSÅ: FO vokser kraftig – dette er oppskriften på deres suksess

Det samme som utbrenthet

Da psykologspesialist Didrik Hægeland snakket til forsamlingen beskrev han hvordan kontakt med menneskers avmakt kan føre til omsorgstrøtthet. Når den ene personen er i en vanskelig og sårbar situasjon og den andre skal hjelpe, er det høyere risiko for at det er følelser og atferd involvert som gjør relasjonen mer krevende, ifølge Hægeland.

– Noen brukere kan være så krevende at du som fagperson blir nedlatende, full av forakt og lei. Du kan kjenne på noen følelser som ikke er profesjonelle og som ikke er forenelig med den du ønsker å være, sa han.

Psykologspesialist Didrik Hægeland

Anne Myklebust Odland

Omsorgstrøtthet er ifølge psykologspesialisten synonymt med utbrenthet. Det er gjerne noen rundt som merker det først. Kjennetegnene er kort lunte, at man blir vever, sart. Når dette inntreffer har det gjerne vært en kumulativ prosess, og det er en siste dråpe som får det til å renne over.

Reparasjon og forebygging av omsorgstrøtthet er mulig, og på konferansen ga han flere innspill.

Fagutvikling hjelper

Blant annet understreket han viktigheten av fagutvikling og viljen til å utforske noe nytt. Han anbefalte at man tilstreber utvikling innen områder som virkelig interesserer, ikke det man føler at man burde beherske bedre.

Han understreket også viktigheten av snakke med ledere, i stedet for å gå til kollegene med det som er tungt.

– Det er lederne som kan påvirke arbeidshverdagen din. Ikke gå til kollegaen for å bearbeide misnøye. Da forlater du muligheten til å skape endring, sa Hægeland.

Dessuten oppfordret han til jevnlige og ærlige medarbeidersamtaler, gode rolleavklaringer, og han understreket at man må sette grenser for profesjonsutøvelsen.

Tok med hele avdelingen

Kari Hatletvedt, avdelingsleder for helse og rehabilitering i Nav Bergenhus sosialtjeneste, tok med hele avdelingen på ni medarbeidere til konferansen.

– Dette er et tema som treffer oss! Mange har vært slitne over lang tid. Min avdeling jobber med noen av de tyngste brukerne i Nav, med alvorlig rusavhengighet og tung sinnslidelse. De blir skrevet ut fra institusjoner og skal følges opp av ambulante team og Nav. Det er klart mange medarbeidere kjenner på en belastning knyttet til å være tett på mennesker som har det så vanskelig og som er relasjonelt skadet, sier hun.

Kari Hatletvedt, advdelingsleder i Nav Bergenhus

Anne Myklebust Odland

I løpet av de siste årene har det vært stor utskifting av ansatte i avdelingen, og hun bærer på en bekymring for at flere skal slutte.

– Det er sunt å få inn nye folk, men man må også ha stabile, erfarne ansatte til å bygge opp de som kommer inn, understreker hun.

Nærmere halvparten i avdelingen er nyutdannede sosionomer. Hatletvedts håp er at de skal klare å bli i jobben.

ÅRETS SOSIALARBEIDER: Har alltid åpen dør, heier på videreutdanning, veiledning og tull og tøys

Psykiske belastninger

Hun sier de har stor oppmerksomhet rundt dette og har gjort tiltak for å bygge opp medarbeidernes motstandskraft. Blant annet får de ansatte psykologveiledning hver måned, de har søkt prosjektmidler for å drive faglig utvikling, og de snakker mye sammen om hva de får til i jobben, og de jobber ofte to og to i team.

– Men noe av det som sliter mest på oss er at forventninger ut fra lovverket ikke samsvarer med rammene vi har, sier hun.

For eksempel er det et mål at brukerne skal bo ute i samfunnet i tilrettelagte boliger, men ifølge Hatletvedt finnes det ikke nok boliger.

– Det sliter ut ansatte når rammene for å gjøre en god jobb ikke er der. De blir utmattet av å se folk ikke få det de har behov for og rett på. Det er en psykisk belastning i jobben. Selv om det ikke er nok boliger, er kravet til oss at vi skal sikre at folk har tak over hode, understreker hun.

Hun mener det må synliggjøres for beslutningstakere og politikere hva sosialarbeidere i Nav driver med og hvilke krevende oppgaver de har.

– Dette er også en jobb for fagforeningen å vise fram, poengterer hun.

Nav-ansatte gir klar beskjed: – Det er dere som bestemmer stønadsnivået og vi som får hets for det

Vil se rekrutteringsutfordringer

Solveig Ose, samfunnsøkonom og seniorforsker i SINTEF var en av foreleserne på konferansen. Hun understreket at offentlig sektor er der sykefraværet og frafall fra arbeid er størst – fordi det er de tøffeste jobbene.

Hun spår økende rekrutteringsproblemer i årene framover og mener særlig kommunal barnevernstjeneste vil få et stort problem. Hun mener arbeidsgiver og KS må behandle hver ansatt som en investering, og verdsette dem på en annen måte enn i dag.

Solveig Ose, samfunnsøkonom og seniorforsker

Anne Myklebust Odland

– Når stillinger lyses ut må det planlegges for at oppgavene skal kunne utføres gjennom et helt arbeidsliv. Offentlig sektor har hatt god tilgang på arbeidskraft og har lett kunnet erstatte en arbeidstaker som slutter, men dette vil endre seg, sa hun.

Hun mener man også må tørre å snakke mer om påkjenninger i jobben, ikke avfeie det som om det er noe som skal være en naturlig del av jobben. Hun oppfordret deltakerne på konferansen til oftere å melde avvik.

– Offentlig ansatte melder ikke så mye avvik som de burde, fordi det er kultur for å tåle. Men det er viktig å melde, så avvik blir synlig for beslutningstakere, sa hun.

Hun understreket at poenget med å melde avvik er å samle data, analysere og gjøre endringer. Da vil ledere få et godt grunnlag for å be om flere ressurser.

LES OGSÅ: Inger Lise fra Nav betyr alt for «Kari»: – Jeg hadde knekt sammen uten henne