Tvangsbruk. Oversikten over tvangsbruk i private barnevernsinstitusjoner er fraværende. Bekymringsfullt, mener journalisten bak "Glassjenta"-saken.

Tvangsbruk. Oversikten over tvangsbruk i private barnevernsinstitusjoner er fraværende. Bekymringsfullt, mener journalisten bak "Glassjenta"-saken.

Eirik Dahl Viggen

Tvangsbruk i barnevernet:

Finnes ikke tall for private barnevernsinstitusjoner

Tvangsbruken i de statlige barnevernsinstitusjonene viser en liten tilbakegang i 2016. Hvor ofte de private institusjonene bruker tvang, har ingen oversikt over.
10.02.2017
07:19
16.02.2017 13:36

hans.henrik@lomedia.no

For et år siden slo Stavanger Aftenblads sak om Glassjenta ned som en bombe i barneverns-Norge. Historien ble et grelt eksempel på tvangsbruk mot barn som er tatt hånd om av det offentlige. Fredag er det storhøring om Glassjenta.

Les også: Hva kan barnevernet lære av Glassjenta?

Siden saken sto på trykk har både statsminister Erna Solberg, barne- og likestillingsminister Solveig Horne og helse- og omsorgsminister Bent Høie vært tydelige på at dette ikke skal skje igjen.

Statlig oversikt – privat ikke oversikt

Myndighetene varslet at samtlige barnevernsinstitusjoner skal bli gjenstand for tilsyn i løpet av 2017 og 2018.

Men, samtidig som myndighetene tar grep for å endre både måten man fører tilsyn med barnevernsinstitusjoner, viser det seg at man aldri har hatt oversikt over forskjeller i tvangsbruken i private og statlige barnevernsinstitusjoner.

Som tabellen viser, er det flest private institusjonsplasser.

VG-avsløring viste manglende oppfølging

I kjølvannet av VGs avsløring av bruken av tvang i psykiatrien har Fontene bedt om innsyn i tvangsprotokollene i barnevernsinstitusjonene. VGs avsløring viste hvordan reglene for bruk av tvang ble brutt gjentatte ganger, uten at fylkesmennene, som er tilsynsmyndighet klarte å fange det opp, eller lot være å påtale grove brudd på regelverket.

Også for barnevernet er det fylkesmennene som er øverste tilsynsmyndighet og har ansvar for å ettergå bruken av tvangsprotokoller. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har siden 2014 brukt datasystemet Birk til å skaffe oversikt over omfanget av tvang generelt, og konkret knyttet til det enkelte barn. Men, systemet fanger bare opp de som bor i statlige institusjoner.

Bufdir registrerer ikke tvangsbruk i private institusjoner

På direkte spørsmål om Bufdir har noen oversikt over omfanget av tvangsbruk i de private barnevernsinstitusjonene svarer Bufdirs fungerende avdelingsdirektør for Barnevernsavdelingen, Anna Bjørshol, følgende:

– I fagsystemet for det statlige barnevernet, som ble tatt i bruk i 2014, er all bruk av tvang i statlige institusjoner registrert. Når det gjelder private institusjoner har praksis vært at de har informert inntaksenhetene i Bufetat om tvangsbruk som ledd i inntaksenhetenes oppfølging av det enkelte barn, sier Bjørshol.

Les også: Barnevernet på Karmøy ba om å bli gransket

På konkret spørsmål om det betyr at man ikke har den samme oversikten i de private institusjonene, som i de statlige, så bekrefter Bufdir det. Men – arbeidet er i gang for at også de private institusjonene skal melde sin tvangsbruk inn i det samme systemet som de statlige barnevernsinstitusjonene bruker.

Følges opp – og endrer praksis

– Direktoratet har nå systematisert arbeidet med oppfølging av barn i private institusjoner gjennom innføring av nasjonale rutiner for oppfølging av private plasseringer. Rutinene trådte i kraft 1. februar 2017. Samtidig legges det til rette for at tvangsprotokoller fra private institusjoner registreres i BiRK. Fra annet halvår 2017 vil derfor direktoratet også ha oversikt over tvangsbruk i private institusjoner på samme måte som de statlige, sier Bjørshol.

Informasjon fra Bufdir viser at tvangsbruken i de statlige barnevernsinstitusjonene har gått litt tilbake gjennom 2016. I 1. tertial ble det registrert mer enn 1200 tvangsprotokoller, mens det i andre tertial ble registrert cirka 1100 tvangsprotokoller.

To tvangsprotokoller per barn

Likevel viser tallene at det bor cirka 600 barn i de statlige institusjonene i hvert tertial – og det betyr at det registreres om lag to tvangsprotokoller per barn.

Ifølge Bufdir er det i 2. tertial i 2016 utøvd tvang i akutte faresituasjoner, i tråd med paragraf 14 i rettighetsforskriften, overfor 81 barn. Fem prosent av de 81 hadde mer enn fem tvangsprotokoller hver.

Bufdir påpeker at det ikke er de alene som har ansvaret for å følge opp tvangsbruk i barnevernsinstitusjonene, og at Fylkesmannens rolle er viktig.

Kjersti Toppe om Glassjenta: Det var systematikk i sviket

– Fylkesmannen skal påse at institusjonene følger lover og regelverk, at det enkelte barns rettigheter og integritet ivaretas, og at bruk av tvang ikke skjer i strid med gjeldene regler jf. forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling. All bruk av tvang skal protokollføres og forelegges fylkesmannen som tilsynsmyndighet, sier Bjørshol.

Hun sier videre at fylkesmannen er klageorgan om barnet og foresatte mener bruk av tvang eller andre inngrep i den personlige integritet har skjedd i strid med gjeldende regler og forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjoner.

Overraskende at man har manglet oversikt

Journalist Thomas Ergo, som skrev saken om «Glassjenta»-saken, mener det er overraskende at man så sent som i 2016 ikke hadde oversikt.

– Det var overraskende at vår sak om «Ida» måtte til før det ble tatt grep. Etter granskingen av «Glassjenta» var det å få oversikt over tvangsbruk et av de grepene Bufdir kom opp med. Her er det mange år der Bufdir ikke har fulgt med på alvorlige integritetsinngripende tiltak mot barn, sier Ergo.

Han mener det er liten grunn til å tro at tilsynet med tvangsbruken i barnevernet har vært jevnt over god.

– Vi så det i saken mot Ida at tvangsprotokollene ble levert inn en etter en etter en, men det reagerte ingen på. Så at det er et behov for dette er det ingen tvil om, sier han.

Ekstern lenke - den orignale historien om Glassjenta

– Det hadde vært interessant å vite hvor god rettssikkerheten er i disse sakene. Den var ikke god i «Ida» sin sak. Tilsynsmyndigheten har sagt at måten de gjør tilsyn på ikke er bra nok. Men hvor godt tilsynsmyndigheten passer på alle de andre barna som utsettes for tvang, vet vi ikke sikkert, sier Ergo.

Barna har krav på bedre omsorg

Førstelektor Jan Storø på barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus understreker at barn og ungdom som plasseres på institusjoner skal få en bedre omsorgssituasjon enn det de kom fra.

– Å kartlegge og avdekke tvangsbruk er viktig. Men aller viktigst er det å forebygge situasjoner som fører til tvangsbruk, og å drive skikkelig opplæring og veiledning for forebygging, og for å håndtere situasjoner som måtte oppstå på en best mulig måte. Barn og ungdom som plasseres på institusjoner har rett til en bedre omsorgssituasjon enn de kom fra. Den skal være rettssikker og etisk forsvarlig. Og den skal tilby trygghet, varme og utviklingsmuligheter, sier Storø.

Les også: – Rart at de tør kjøpe seg tid

FO-leder Mimmi Kvisvik mener den manglende statistikken er viktig, og at det er opp til fylkesmennene og Bufdir å ha oversikten. Likevel mener hun tallene ikke er det aller viktigste, men om det er noen barn som er spesielt utsatt for tvang.

FO: – Bra at man tar grep

– Det viktigste er ikke tallene, men om det er sånn at det er noen barn i institusjon som får mange av disse tvangstilfellene mot seg. Det som er betryggende for dette er at man i tilsynsrapporten etter «Glassjenta» ser at Fylkesmannen ser at de må inn i enkeltsakene, og følge dem bedre opp. At de må ta kontakt med de som har blitt utsatt for tvang. Her synes jeg fylkesmennene har vært tydelig på at de har et forbedringspotensial, og det er bra, sier Kvisvik.

Som et ledd av arbeidet med denne saken har Fontene bedt om innsyn i alle tvangsprotokoller i barnevernet, men har så langt ikke fått et slikt innsyn. Bufdir jobber fortsatt med behandlingen av innsynsforespørselen.

Les også: Eksperter advarer mot klasseblindt barnevern

Les også: Barnevernet i Kongsberg reduserte akuttplasseringer med 90 prosent

Les også: – Barnevern er altfor krevende til at det holder med treårig utdannelse

<script>

setTimeout(function () {

$('.ag-iframe-container:eq(0) iframe').css('height','290px');

$('.ag-iframe-container:eq(1) iframe').css('height','290px');

}, 2000);

</script>

Fakta om tvangsbruk i barnevernsinstitusjoner

Hver eneste gang man bruker tvang mot barn som bor i institusjon skal det føres en tvangsprotokoll. Tvang kan brukes i henhold til følgende paragrafer i rettighetsforskriften

§ 14 – tvang i akutte faresituasjoner

§ 15 – kroppsvisitasjon

§ 16 – ransaking av rom/eiendeler

§ 20 – tilbakeføring ved rømming mot barnets vilje

§ 22 – begrensninger i adgangen til å bevege seg i og utenfor institusjonens område

§ 24 – nekte og inndra bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler

10.02.2017
07:19
16.02.2017 13:36

Fakta om tvangsbruk i barnevernsinstitusjoner

Hver eneste gang man bruker tvang mot barn som bor i institusjon skal det føres en tvangsprotokoll. Tvang kan brukes i henhold til følgende paragrafer i rettighetsforskriften

§ 14 – tvang i akutte faresituasjoner

§ 15 – kroppsvisitasjon

§ 16 – ransaking av rom/eiendeler

§ 20 – tilbakeføring ved rømming mot barnets vilje

§ 22 – begrensninger i adgangen til å bevege seg i og utenfor institusjonens område

§ 24 – nekte og inndra bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler