Sjekk hva barnevernslederen i din kommune tjener
En halv million kroner skiller den som tjener minst og mest.
Brian Cliff Olguin
Saken oppsummert
simen@lomedia.no
De leder en tjeneste som tar hånd om de mest sårbare barna i samfunnet. Avgjørelsene de har ansvaret for, kan få store konsekvenser for menneskers liv. Men hvor mye tjener egentlig en barnevernsleder?
Fontene har bedt om innsyn i barnevernslederes lønn. Fasiten er at det er store variasjoner. Det skiller mer enn en halv million kroner i årslønn mellom den best og dårligst betalte lederen.
Det er i hovedsak i de største tjenestene at barnevernslederne tjener mest.
Dette er lønna
Basert på tallene fra kommunene vi har fått svar fra, er gjennomsnittslønna til en barnevernsleder 892.300 kroner, inkludert eventuelle tillegg.
Lønna til barnevernsledere
Tjener én million
Den best betalte barnevernslederen tjener 1.203.600 kroner. Den dårligst betalte tjener 676.152 kroner. Det er mer enn en halv millioner kroner i forskjell.
Berit Jacobsen, leder i Norsk barnevernlederforening, mener lønnsforskjellene mellom barnevernsledere er for store.
– Det er en enorm forskjell.
Selv tjener hun over én million kroner i året.
– Jeg har en bra lønn. Men det mener jeg også er riktig. Dette er kanskje den vanskeligste lederjobben i kommunene. Jeg mener barnevernsledere bør være lønnsledere i kommunen. Lønna bør speile det store ansvaret vi har.
Berit Jacobsen er leder i Norsk barnevernlederforening og barnevernleder i Nordre Follo barneverntjeneste.
Fartein Rudjord
Dette er saken
Fontene har bedt om innsyn i barnevernsleders lønn i samtlige norske kommuner.
Noen kommuner har interkommunalt samarbeid og har dermed ingen egen barnevernsleder.
Vi har bedt om årslønn inkludert tillegg per 1.1. 2025.
Mange får lønna fastsatt lokalt
Kommunenes interesseorganisasjon KS opplyser til Fontene at lønnsforskjellene mellom ledere ikke er unikt i barnevernstjenestene.
Ifølge KS er det minst like stort spenn mellom lavest og høyeste lønn i de andre sektorene i kommunen.
«Lønnsforskjeller mellom ledere i barnevern skyldes blant annet stor variasjon i omfang av delegerte lederoppgaver og ansvarsområder», kommenterer avdelingsdirektør Hege Mygland i en e-post.
Hege Mygland i KS.
KS/pressefoto
Hun forklarer at det under kategorien «barnevernsleder» i statistikken til KS er en blanding av ledere på ulike nivåer i kommunen, noen på et overordnet nivå og andre med et mer faglig og operativt ansvar.
Mygland opplyser at rundt 60 prosent av barnevernslederne i sin helhet får lønna si fastsatt gjennom lokale forhandlinger.
«Barnevernsledere er ansatt i ulike stillingskoder, hvilket betyr at de i stillingen nettopp har ulikt omfang av lederoppgaver som budsjett-, økonomi- og personalansvar. En flat sammenligning av lønnsnivået virker ulogisk når det i realiteten er snakk om ulike lederstillinger», skriver Mygland.
Fontene har bedt kommunene om lønna til barnevernsleder, og ikke avdelingsledere.
– Må gjenspeile ansvaret
Ole Henrik Kråkenes sitter i FO-ledelsen og leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger. Han er ikke overrasket over at det er lønnsforskjeller mellom lederne.
– Men jeg var ikke kjent med at forskjellene er så store, sier Kråkenes.
Ole Henrik Kråkenes leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger i FO.
Hanna Skotheim
Han mener kommunene må passe på at forskjellene ikke blir for store.
– Hver kommune må vurdere hvordan de står i konkurransen med andre for å rekruttere gode ledere. Det er viktig at barnevernet har trygge ledere med faglig kompetanse. Presset på barnevernet er ikke blitt mindre med årene, sier Kråkenes.
– Er en gjennomsnittslønn på 900.000 kroner bra med tanke på ansvaret en barnevernsleder har?
– Lønna må i hvert fall gjenspeile omfanget av ansvar en leder i barnevernet har, og stå i forhold til lønna for andre ledere i kommunen.
– Hvor viktig er lønn som virkemiddel for å rekruttere ledere?
– Lønn er selvfølgelig viktig også på vårt felt. Barnevern er en lovpålagt oppgave, og kommunene må sørge for at de får inn folk med god kompetanse. Vi vet at turnoveren er høy, noe som tydeliggjør behovet for gode ledere.
Flere saker
Det er flere måter teknologi kan brukes til å skade kvinner, sier en av forskerne bak den ferske studien. (Illustrasjonsfoto)
Hanna Skotheim
Teknologi kan redde kvinner i voldelige parforhold, men det kan også skade dem
Signe Færch er utdannet sosialrådgiver og har jobbet med utsatte barn i ti år. Nå er hun leder for Dansk Socialrådgiverforening.
Hanna Skotheim
Danmark har egen sosialminister: – Alltid en risiko for at arbeid og ytelse får dominere
17-åringene Mia og Dawoud er to av ungdommene som har fått jobb i tacotrucken til organisasjonen FRAM. Her kjøper Signe Hovde taco. – Det er et veldig godt tiltak, og tacoen er kjempegod, sier hun.
Simen Aker Grimsrud
Tacotrucken holder ungdom unna gata: – Når de er på jobb her, slipper foreldrene å bekymre seg
Stortinget vil endre reglene for yrkesskade. – Det er helt fantastisk, sier FO-tillitsvalgt Ann-Sofie Franck-Ring som selv opplevde å bli skadet på jobb.
Kasper Holgersen
Sosionom Ann-Sofie ødela kneet på jobb. Nå jubler hun over regelendring
Warsame Ali er daglig leder i den ideelle stiftelsen Flexid.
Hanna Skotheim
– Vi har undervurdert hva integrering krever av kunnskap
Gudrun Lidal er barnevernspedagog og 1. kandidat for SV i Nord-Trøndelag.
Privat