Hans Henrik Torgersen

hans.henrik@lomedia.no

I kjølvannet av Glassjenta-saken varsler Helsetilsynet tilsyn ved alle landets barnevernsinstitusjoner, melder Stavanger Aftenblad som har spilt en nøkkelrolle i opprullingen av saken.

Ifølge avisen lover Helse- og omsorgsminister Bent Høie økt rettssikkerhet for utsatte barn. Det varslede tilsynet skal gjennomføres i 2018 og 2019.

Samtidig sier Helsetilsynets direktør, Jan Fredrik Andresen, at han ikke ser for seg at et eget utvalg som skal se på barns rettssikkerhet på barnevernsinstitusjoner sier han nei til.

– Offentlige utvalg kommer ofte med nye regler. Er nye regler det vi trenger for å få et godt barnevern? Vi mener det er mye mer å hente på et godt barnefaglig arbeid enn å bruke ressurser på å utrede og iverksette nye regler, sier Andresen ifølge Aftenbladet.

– Risikerer å gå glipp av helheten

For FO-leder Mimmi Kvisvik er varselet om et nasjonalt tilsyn godt nytt, men hun har samtidig noen spørsmål hun gjerne vil stille. Blant annet betyr tidsrammen at man neppe vil få noen svar for om to-tre år.

– Det som også er dilemmaet med et tilsyn med institusjonene isolert er at en kan risikere å ikke få fatt på helheten i barnevernet. Forøvrig mener jeg at vi vet mye om barnevernet, og at tiden er inne for handling - handling for å sikre bemanning og kompetanse for et forsvarlig barnevern, sier Mimmi Kvisvik.

– Et tilsyn er veldig bra, men jeg skjønner ikke at de tør å kjøpe seg tid. Det som har skjedd i barnevernet er så alvorlig. Det de burde stilt spørsmål om er hva det er som har skjedd for at vi har havnet i denne situasjonen, og hva man skal gjør for å unngå det. Jeg mener dette henger sammen med midlene man bruker. Man får ikke et bedre barnevern enn det man betaler for, sier Kvisvik.

Barna skal legge premisser

Ifølge Helse- og omsorgsminister Bent Høie handler tilsynene om å luke ut sjansene for at tilfeldigheter styrer om det blir tatt grep i kjølvannet av «Glassjenta».

Fylkesmannen i Hordaland har lokalt endret tilsynsmetodikk som følge av saken. Nå involveres barna tidligere og mer omfattende enn før. Tilsynet ser på helheten i makt- og tvangsbruk, ikke bare om hvert inngrep er lovlig. Ifølge Høie skal dette nå kopieres rundt om i landet.

– Men vi kan ikke bare overlate til tilfeldigheten om andre fylker i landet nå bli inspirert av endringene i Hordaland, sier Høie til Aftenbladet.

Hva skyldes forskjellene?

Regjeringens grep kommer som et svar på problemstillingene som ble presentert i rapporten «Dei forsto meg ikkje», utarbeidet av fylkesmennene i Troms, Hordaland og Rogaland. Rapporten er et dypdykk i tilfellet «Glassjenta», der hovedpersonen Ida blant annet får komme med en lang rekke råd om hva som må gjøres for å unngå at det samme kan skje igjen.

– Det som hadde vært spennende var om man hadde klart å få en oversikt om det er systemiske forskjeller mellom de ulike typene institusjoner. Er det sånn at man i for stor grad bruker institusjoner fordi man ikke klarer å rekruttere nok fosterforeldre, har vi den strukturen og fagligheten som de som må bo på institusjon trenger, eller burde strukturen være annerledes, spør Kvisvik.

Vet mye om barnevern

Hun mener det ikke nødvendigvis er et eget utvalg som skal til, men er opptatt av at man ser på konkrete løsninger som kan bidra til at man unngår en ny «Glassjenta»-sak.

– Barnevernet er et område man vet veldig mye om. Det er et spørsmål om å gjøre de nødvendige tiltakene. Det bør handle om forsvarlig bemanning og riktig kompetanse. Det handler om å tilføre penger til barnevernet. Tidsfaktoren gjør at ting blir dårligere enn man ønsker det skal være. Det å føre et nasjonalt tilsyn er ikke i seg selv tilstrekkelig for å finne en løsning. Det eneste som er tilstrekkelig er at det tilføres flere midler, mener Kvisvik.