Storhøring etter Glassjenta:
Hva kan barnevernet lære av Glassjenta?
Historien om Glassjenta Ida har blitt obligatorisk for alle som bryr seg om barnevern. Fredag er det storhøring for fagfolk. Om du ikke skal dit, kan du likevel delta på nett.
Saken som rystet barnevernet. Fredag samles 250 fagfolk for å diskutere hva som må gjøres for å unngå at flere barn og unge opplever det Glassjenta opplevde.
hans.henrik@lomedia.no solfrid.rod@lomedia.no
Fredag skal fagfolk, byråkrater, tilsynsmyndigheter og politikere bruke åtte og en halv time på å snakke om hva barnevernet kan lære av Glassjenta. Dette skjer på Felix konferansesenter i Oslo. Konferansen streames på nett, og alle kan delta med spørsmål. Allerede nå kan du sende spørsmål på Twitter med hashtag #GlassjentaFO.
Historien om Glassjenta ble publisert i Stavanger Aftenblad i februar 2016. Den handler om Ida som har vært under barnevernets omsorg i to år. To år preget av ekstrem tvangsbruk, selvmordsforsøk, ildspåsettelser og svelging av glass.
Frykt og brutalitet
Ida var 15 år gammel da hun ble lagt i håndjern første gang og fraktet med makt til en institusjon langt unna hjemmemiljøet på Karmøy.
Basert på journaler, rapporter, øyevitner og Ida selv beskriver journalist Thomas Ergo Idas møte med barnevernet slik:
«Ni dager hvor hun opplever mer frykt, uvisshet og brutalitet enn de fleste av oss opplever i løpet av et liv.»
Den originale saken: Les den her
En sak som vil endre barnevernet
Saken er diskutert på Stortinget og nevnes ofte av statsråder.
En granskingsrapport fra fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Troms er blitt gitt i hjemmelekse til alle som jobber med barnevern av statsråd Solveig Horne. Helsetilsynet skal føre tilsyn med alle landets barnevernsinstitusjoner i de kommende årene – og Stortinget har hatt egen høring om saken.
Thomas Ergo har fått mye heder for journalistikken. Fredag er han første innleder.
Håpet på gjennomslag - men ikke så stort
Teamet bak saken, anført av journalist Thomas Ergo, våget å håpe på gjennomslag – men kanskje ikke så mye som de har fått.
– Hans Petter Aass, Rune Vandvik og jeg synes jo det er morsomt å se at systemene beveger på seg, og at det er mange som tar historien om «Glassjenta» på alvor. Både i politikk, byråkrati og ute i tjenestene, sier Thomas Ergo til Fontene.
Les også: Ber om å bli gransket i Glassjenta-saken
– Etter hvert som vi skjønte at dette var noe vi kom til å legge mye ressurser i, så var jo håpet at saken skulle sette dagsorden, og at den systemsvikten vi var i ferd med å avsløre skulle sette dagsorden, og føre til debatt. Og vi hadde et håp om at dette skulle få andre ungdommer til å slippe å oppleve det Ida har opplevd. Vi hadde en liten frykt om at det skulle bli veldig smalt – at dette ble for omfattende å lese og konsumere til at det ble et bredt tema. Vi tok heldigvis feil, sa Ergo til Fontene i desember i fjor.
Graverende
Stor-høringen har et ganske omfangsrikt program på plass. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne skal holde innlegg og delta i en paneldebatt.
Statsråd Solveig Horne kommer.
Eirik Dahl Viggen
Dagens første innleder er Thomas Ergo. Seinere på dagen skal Ida selv snakke til forsamlingen via et videointervju som Ergo har med.
– Både vi og Ida er glade for initiativet til «Stor-høringen». Dette er helt i tråd med det hun ønsket da hun sendte mailen sin til en rekke mediehus i Norge – og fikk svar fra ett, sier Thomas Ergo.
Både han og journalistene som jobbet sammen med ham opplevde at det de oppdaget i arbeidet sitt var graverende.
– Det slo oss at dette var en ungdom som hadde gjennomgått noe ingen skal oppleve i Norge. I dag er de fleste enige om at hun er utsatt for lovbrudd, menneskerettighetsbrudd og systemsvikt siden hun var 15 år. Jeg hadde ikke turt å håpe på at det fikk så stor oppmerksomhet som det har fått, sier han.
Han innledet også på FO-dagene 2016.
Les om det her: – Forestill deg at det er ditt eget barn! Hva ville du ha gjort da?
Viktig å få med fagfolk
Ergo mener det er meningsfullt å holde levende debatten om hva som skjer med barn i Idas situasjon.
– Ikke minst er det viktig at de som jobber med dette hver dag er med i den debatten. Jeg har møtt folk som sier at saken har gjort det lettere å diskutere ting de har opplevd på jobb, fordi de da kan snakke om «Glassjenta» uten å være konkrete om sin egen sak, sier han.
Der får han støtte av FO-leder Mimmi Kvisvik. Hun mener det er på tide at fagprofesjonene kommer seg på banen.
Viktig å få fagfolkene på banen, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.
Sissel M. Rasmussen
– Vi er opptatt av å trekke inn fagfeltet inn i høringen. Mye av arbeidet har foregått høyt oppe i systemet. Fylkesmenn, Storting og departement. Nå kan resten av barnevernsfeltet bidra, og lære av det som har vært. Det er viktig å høre på de refleksjonene feltet gjør seg. Hva mener man er greit, og hva burde vært gjort annerledes, sier Kvisvik.
Les også: – Det var systematikk i sviket
– Fare for å bli nummen
Ergo mener det er en viss fare for at man blir nummen etter å ha jobbet med barn som er utsatt for overgrep over tid – og at man glemmer hva som er normalt og unormalt.
– Alle som jobber med utsatte barn over tid kan bli hemma av at vi normaliserer ting. Vi aksepterer grove overgrep og systemsvikt fordi det «bare er barnehjemsbarn». Jeg prøver å kjempe mot den normaliseringen. Mitt grep er å se for meg min 13 år gamle datter i situasjonen. Om det er legging i gulvet, eller å bli satt i håndjern. Når jeg ser for meg min egen datter, er det lett å si at noe er galt, sier han.
Mimmi Kvisvik mener hennes medlemmer ofte har verktøyene med seg, i seg selv – men at de kan bli stagget av systemene.
– Finansiering viktig
– Jeg mener det er viktig med det yrkesetiske fundamentet som ligger til grunn for sosialfaglig arbeid. I tillegg er vi i FO bekymret for varslingsinstituttet. Det virker som om det går feil vei, og faren for gjengjeldelse mot varslere er omfattende. Det er noe vi må jobbe med. Det viktigste er likevel å sikre rom for at de gode faglige vurderingene blir gjort. Dette er krav som fagfeltet må stille til seg selv, samtidig som man krever mer ressurser, sier Kvisvik.
– Selv om Thomas Ergo og teamet fra Aftenbladet ikke mener dette handler om penger, så mener vi at barnevernstjenesten er underfinansiert, og selv om det kanskje ikke er hovedproblemet i denne konkrete saken, så er det en viktig utfordring som man må ta tak i, avslutter Kvisvik.
• Ytringsfrihet i statlig barnevern: Glassjenta fortjener åpenhet
• Nasjonalt tilsyn med barnevernet: - Rart de tør å kjøpe seg tid
Flere saker
– Jeg håper mange av FOs medlemmer melder seg, slik at vi får gode bidrag fra både praksisfeltet og de akademiske miljøene, sier Ole Henrik Kråkenes.
Skjalg Bøhmer Vold
Sosialarbeidere fra hele Europa kommer til Oslo: – Største i Norge noen gang
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold