TEKST: EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Stavanger Aftenblad presenterte lørdag historien om 17 år gamle «Ida». Reportasjen Glassjenta gikk over 64 sider. De to siste årene har hun vært underlagt alvorlige tvangstiltak i barnevernet, psykiatrien og i politiets varetekt. Dette til tross for at hun ikke skal ha hatt utagerende atferd før barnevernet overtok omsorgen for henne. Barnevernstjenesten i Karmøy, jentas hjemkommune, ber om å bli gjenstand for utvidet tilsyn av Fylkesmannen.

MER SAMHANDLING: Barnevernleder i Karmøy, Jakob Bråtå, etterlyser tettere samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien.

privat

– Det er ikke på grunn av presseoppslaget, men vi har hatt en særdeles krevende sak som vi ønsker å få evaluert. Fylkesmannen bør se på hvordan vi har fulgt opp alle de ulike fasene i saken, hvordan vi har håndtert dette totalt sett, sier barnevernleder i Karmøy, Jakob Bråtå til Fontene.

– Vi vil vite hvordan vi kunne bidratt med mer informasjon til de stedene hun ble plassert, slik at tvangen kunne vært redusert og hun kunne hatt det bedre.

Bråtå er trygg på at barnevernstjenesten ikke brøt loven da de ba om tvangstiltak, men det er klart rom for forbedringer om de igjen skulle få saker av samme kaliber.

Fra fosterhjem til rusmiljø

Aftenbladet beskriver jentas progresjon inn i mer og mer utagering: Jenta kom under barnvernets omsorg som 14-åring. Hun havnet først i fosterhjem på hjemstedet. Etter kort tid ble hun flyttet til en åpen omsorgsinstitusjon i Bergen. Hun rømte og havnet i byens åpne rusmiljø. Barnevernet i Karmøy fikk vedtatt å plassere i lukket institusjon. Først i Øygarden. Her skal episodene med utagering ha tiltatt, inkludert ildpåsettelse og drapstrusler mot ansatte.

Ifølge barnevernets egne rapporter, skriver avisen, hadde ikke jenta utagerende atferd før hun ble plassert under omsorg.

– Vurderer dere det fortsatt som riktig at hun ble tvangsplassert?

– Vi har gjort vår vurdering som vi står ved, uten at jeg kan gå i detaljer, sier barnevernlederen.

Lagt i jern 24 ganger

Etter gjentatte episoder havnet jenta på Stavanger akuttsenter. Utageringen eskalerte. Først etter tre og en halv måned ble hun plassert på en barnevernsinstitusjon i Skjold i indre Troms, 130 mil unna hjemstedet.

Aftenbladet kan dokumentere 87 tvangsinngrep mot jenta det første halvannet året etter omsorgsovertakelsen. De skjedde under ulike etater og tjenester. Av disse var 36 registrert som fysisk makt, for det meste nedlegging i gulvet. Politiet rykket i samme periode ut 49 ganger for å håndtere "Ida". Hun ble påsatt håndjern 24 ganger. Ved et tilfelle lå hun sju timer i reimer på psykiatrisk avdeling i Tromsø.

– Troms er for langt unna

– Risikerer dere å miste kontrollen når ungdommene deres sendes langt vekk fra Karmøy?

– Vi mister ikke kontrollen, men det hadde vært mye, mye lettere, både med besøk og faglig oppfølging om hun var plassert geografisk nærmere, sier Bråtå.

Fram til 2014 drev Bufetat en egen barnevernsinstitusjon i nærområdet, Haugesund barnevernsenter. Når slike legges ned, kan resultatet bli større avstand mellom den kommunale barnevernstjenesten og spesialiserte omsorgsplasser.

– Til Bufetat (statens barne-, ungdoms- og familievernetat, journ. anm.) kan jeg si at vi ønsker oss tiltak mye nærmere. Vi vil vite hvordan staten kan legge til rette for det. Troms er for langt unna.

Bråtå understreker at han siden sist høst personlig har besøkt "Ida" to ganger på institusjonen i Troms, at de samarbeider godt med jenta og har en felles plan for tiden framover.

Bufetat: Plassering så langt unna hjemstedet er uheldig

Bufetat region vest hevder at det er god dekning på institusjonsplasser i sine tre fylker Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

– Men det er 85 kommuner i region vest, så det er ikke mulig å ha tiltak i eller i nærheten av alle kommuner, skriver regiondirektør Øistein Søvik i en e-post til Fontene.

At ungdommen møter høy fagkompetanse, skriver Søvik, er viktigere enn at tiltaket befinner seg i nærheten av ungdommenes bosted.

– Når det er sagt, så er plassering så langt unna hjemstedet som i Ida-saken uheldig og ikke ønskelig. Som det har fremgått i Stavanger Aftenblad, så var det ikke egnede statlige plasser ledige da, og de private tiltakene i regionen hadde enten ikke ledig plass eller de vurderte at de ikke kunne gi henne et forsvarlig tilbud.

Vil ha psykiatrien nærmere

Det kommunale barnevernet burde samarbeidet mye tettere med barne- og ungdomspsykiatrien, mener Bråtå.

– Alle delene av systemet jenta var i kontakt med bør gå i seg selv og finne ut hvordan samhandlingen kan bli bedre. Mellom oss og BUP, og mellom BUP og omsorgsinstitusjonene.