Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Debatten om utdanningens kvalitet ble aktualisert av en kronikk signert Anki Gerhardsen i forrige uke. Hun mener barnevernsansatte er for unge og uerfarne og har altfor dårlig utdanning for de krevende jobbene de skal ut i.

• – Hun fremstiller jo bransjen som amatører

«Det er merkelig at et så gjennomregulert samfunn som det norske tillater at de mest sårbare ungene våre kan behandles av dem som har minst utdannelse og minst erfaring», skriver Gerhardsen i et nytt innlegg denne uka.

• Jeg holder fast ved mitt utgangspunkt: Barnevernsutdanningen er for overfladisk

Ingunn Studsrød, professor i sosialt arbeid ved Universitet i Stavanger, er glad for den pågående diskusjonen om utdanningenes innhold og kvalitet.

De jobbene studentene skal ut i, enten i kommunalt barnevern eller på institusjoner, er altfor komplekse og krevende til at det holder med dagens grunnutdanning, mener Studsrød.

– Hvis man tror at studentene er fiks ferdig kompetente etter en bachelor, har man helt urimelige forventninger til den utdanningen. Det tror nok ikke kommune heller, men det varierer hvor bevisste de er og hvilken kompetanse de kan hente inn, erfarer hun.

Kjennskap ikke nok

Studsrød tror det er mulig å forbedre bacheloren, men mener utdanningen må utvides til en fem år for bedre å dekke behovene i praksisfeltet. Dels fordi det handler om modning hos unge studenter, dels fordi det på bachelornivå kreves «kjennskap» til en rekke fagområder.

– Studentene må ikke bare ha kjennskap til jus, psykiatri og andre emner, de skal kunne anvende det, påminner Studsrød.

Hun mener utdanningene har blitt bedre de siste årene, særlig når det gjelder kunnskap om overgrep og traumer. En femårig utdanning ville gi helt andre muligheter til å ruste studentene på flere fagområder, mener hun.

23 årsgrense for praksis

Som andre utdanningsinstitusjoner, har Universitetet i Stavanger unge studenter på profesjonsutdanninger til barnevern. Mange kommer rett fra videregående. Flere barnevernstjenester og institusjoner nekter å tilby praksisplasser til personer under 23 år.

Dermed må flere av studentene ha praksis på skolefritidsordninger, i barnehager og på skoler.

– Mange lærer mye der og barnevernspedagoger har en viktig funksjon i flere felt. Likevel er det viktig å vite at ikke alle barnevernspedagoger har erfaring med barnevernsarbeid når de kommer ut i sin første jobb. Dette er helt klart en utfordring, avslutter Studsrød.

• Et mer korrekt og nyansert bilde av barnevernsutdanningen

– For kort og teoretisk

Randi Haugland, førstelektor ved institutt for barnevern og sosialt arbeid på Universitetet i Tromsø, sier til iTromsø at utdanningen er for kort og teoretisk.

Hun viser til at studentene etterspør mer praksis og mer praksisrettet utdanning. Krav om doktorgrad blant dem som underviser har bidratt til å fjerne utdanningene enda mer fra praksisfeltet, mener Haugland.

Hun mener utdanningen må forlenges med ett år eller to.

– Tida er overmoden for femårig utdanning

Jogeir Berg, høgskolelektor på VID vitenskapelige høgskole, hilser velkommen en debatt om praksisfeltets kompetansebehov. Han mener Anki Gerhardsen har mange gode poenger, som gapet mellom problemkomplekser og kompetansenivå.

– Jeg har selv jobbet i barnevernet. Vi hadde ansvar for barn med store psykiske og psykososiale problemer. Barnepsykiatrien hadde nærmest gitt dem opp, og så skulle vi liksom takle dem med vår kompetanse, som jo var milevis unna kompetansen barnepsykiatrien hadde til rådighet, erindrer Berg.

Tida er mer enn overmoden for en femårig sosialarbeiderutdanning, et profesjonsstudium med minst tre praksisperioder. Ikke primært for å utdanne forskere, men trygge, stolte og reflekterte praktikere, mener Berg.

Videreutdanning for å dekke hull

Han har jobbet med videreutdanning for helse- og sosialarbeidere i 20 år, og er ikke i tvil om at dagens grunnutdanning blir for svak. Sosionomer og barnevernspedagoger søker seg til videreutdanninger for å dekke hull i egen kompetanse, erfarer han.

– Jeg ser det på meg selv også. Som mange andre har jeg brukt mange år på å videreutdanne meg. Med en solid femårig grunnutdanning vil en bedre kunne spesialisere seg videre i praksisfeltet uten å måtte samle ytterligere studiepoeng og ta eksamener for å bli en bedre sosialarbeider, sier Berg.

Han er enig med Randi Haugland i at utdanningen er for teoretisk.

– Det betyr selvfølgelig ikke at jeg er imot teori, men jeg mener det er behov for mer praksis i utdanningen slik at studentene øver seg i faglig refleksjon over tid og i møte med mennesker i ulike livsfaser. Det er dessuten behov for langsgående personlig og faglig veiledning i hele utdanningsforløpet. Jeg samarbeider tett med sykepleierutdanningen. De snakker om opptil 50 prosent av tiden i praksis. Det er et ideal, synes jeg.

• FO: – Vi er ikke redd for debatt om barnevernet, men den må være nyansert

Studentene møter ikke opp

Gro Jensen, førsteamanuensis ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid på Universitetet i Tromsø, avdeling Alta, er bekymret over at en stadig større andel av studentene er veldig unge. I likhet med Studsrød har Jensen opplevd at barnevernsinstitusjoner har 23-årsgrense for praksis.

Et annet problem er at studentene ikke møter opp til undervisning som ikke er merket obligatorisk i timeplanen. Det er bekymringsfullt hvis framtidas barnevernsarbeidere bare har fått med seg en tredjedel av undervisningen, sier Jensen.

Hun mener manglende oppmøte enten skyldes liten interesse for faget eller at studentene tror det holder å lese pensum.

– Det bekymrer meg som pedagog. Jeg vil ikke ha en utvikling der man kan utdanne seg til sosialarbeider som privatist. Ferdighetstrening og interaksjon er helt grunnleggende, påpeker Jensen.

Ser til lærerne

I Alta går de nå fra en til to praksisperioder og endrer læringsopplegget, blant annet med hyppigere eksamen. Diskusjonen om lengde går blant lærerne og på nettfora for de ansatte på ulike avdelinger underlagt Universitetet i Tromsø.

– Det er stadig til vurdering, og det er mange her på instituttet som tenker at en bachelor er for lite. Vi ser jo også til lærerutdanningen, som har blitt femårig.

Komplekst felt og unge studenter

Unni Uren Aasen leder institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie på Høgskulen i Sogn og Fjordane. Hun mener alle tre utdanningene bør bli femårige.

Hele det helse- og sosialfaglige feltet er komplekst og krever mer og mer kompetanse. Og studentene er veldig unge, sier Aasen.

Uansett lengde vil det alltid være en diskusjon hva man faktisk kan lære under utdanning og hvilken kunnskap man bare kan tilegne seg ute i arbeidslivet, understreker Aasen.

Også hun er gald for debatten som nå er aktualisert.

Det er veldig sunt for feltet at det går åpne diskusjoner, mener hun.

Ba om å ruste opp 14 emneområder

Debatten om utdanningenes lengde er ikke ny. Det er heller ikke debatten om kvalitet i utdanningene. Befringutvalget, som leverte en offentlig utredning i 2009, anbefalte å styrke utdanningene på 14 emneområder.

• Anbefaler turnusår og autorisasjon

Blant de 14 var kunnskap om barnevernet, velferdsstaten og rettighetene til barn og unge, det juridiske grunnlaget, barn og unges arenaer, forebyggende arbeid, omsorg, utvikling, institusjonsarbeid, forskningsmetode og etikk for forskning.

– Det er ikke i tvil om at det i dag er høy kvalitet i utdanningene. Men det er heller ingen tvil om at det er en uakseptabel stor variasjon i det som blir gjort av opplæring, sa leder av ekspertutvalget, Edvard Befring da han overrakte utredningen til daværende barneminister Anniken Huitfeldt.

Utvalget foreslo å innføre turnusår og autorisasjon, etter modell fra yrker i helsevesenet.

Fontene har bedt Kunnskapsdepartementet kommentere den pågående debatten om kvaliteten på utdanningene til barnevern, og spurt hvilke konsekvenser den nå sju år gamle offentlige utredningen har fått for utdanningene. Departementet har foreløpig ikke svart på dette.