Barnevernsdebatt – er utdannelsen god nok:
– Hun fremstiller jo bransjen som amatører
En kronikk i Aftenposten henger ut barnevernsarbeidere som unge boende hos mor og far. – Mye bra, men også mye ren polemikk, mener Jan Storø.
TYDELIG: Kronikken er tydelig i sin kritikk av barnevernet og utdannelsen som sosionomer og barnevernspedagoger går gjennom.
Faksimile Aftenposten
hans.henrik@lomedia.no
I kronikken «Barnas hjelpeløse hjelpere» tar journalist Anki Gerhardsen et oppgjør med det de mener er dårlig skodde barnevernsarbeidere, og et system som det må gjøres noe med.
Blant annet skrives det: «De fleste satser likevel på utdanning, og da er det enten barnevernsstudiet eller sosionomutdanningen som er mest relevant. Her er det ingen opptakskrav utover generell studiekompetanse, og ved enkelte studiesteder kommer praktisk talt alle som søker inn. Du trenger altså ikke å være spesielt faglig sterk. Det er heller ingen vurdering av egnethet, slik det for eksempel er ved politiutdanningen.»
Sterke reaksjoner
På sosiale medier har reaksjonene vært mange. Noen mener det er betimelig at kritikken kommer, mens andre mener Gerhardsen driver harselas med en utsatt gruppe offentlig ansatte.
Førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jan Storø, er en nestor innenfor barnevernsfaget. Han får ingen panikk av innlegget til Gerhardsen.
– Mye av det hun sier har jo folk i bransjen tatt opp selv. Utdanningslengde er et eksempel. Vi må ikke være redde for debatt, og vi må svare på det hun sier, mener Storø.
– Treffer noe, men bommer på mye
Han mener likevel at Gerhardsen tråkker alvorlig feil i noen karakteristikker.
– Hun fremstiller jo bransjen som amatører, og det er jo feil. Hun peker i bunnen på noe som er veldig viktig, men så skjærer hun ut i det som er ren polemikk. At barnevernet består av 22-åringer som bor hjemme hos mamma og pappa er jo bare tull, sier Storø.
Når debatten tas i landets største avis mener han det blir ekstra viktig at man tar på alvor det som er viktig, og tar til orde mot det som er feil.
– Må på banen
– For leseren som ikke kjenner vår bransje, så kan man jo tro at dette stemmer. Det er mange som leser Aftenposten, og kritikken blir stående med mindre noen svarer, sier han.
Selv vurderer han å skrive et eget innlegg, men han mener flere stemmer må til.
– Vi må ikke være redde for debatt. Barnevernsfolk blir ofte litt redde når det sies stygge ting om barnevernet, men det skal man ikke være. Man skal svare, avslutter han.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad