Debatt om barnevernsarbeiderne:
FO: – Vi er ikke redd for debatt om barnevernet, men den må være nyansert
– Det er ikke riktig at de ansatte er amatører og at alle kommer inn på studiet, sier FOs Irmelin Sangolt Tjelflaat
Irmelin Sangolt Tjelflaat, leder i FOs profesjonsråd for barnevernspedagoger, er enig i noe av kritikken, men advarer mot unyansert debatt.
Ylva Seiff Berge
Saken oppsummert
solfrid.rod@lomedia.no
«Du trenger ikke være spesielt egnet eller faglig sterk for å jobbe i barnevernet», skrev Anki Gerhardsen i en kronikk i Aftenposten forrige uke. Den vakte sterke reaksjoner på sosiale medier.
FO ønsker debatt om barnevernets kompetanse velkommen, men den kan ikke baseres på løse påstander, mener Irmelin Sangolt Tjelflaat. Hun sitter i FOs arbeidsutvalg og leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger, som tilfeldigvis var samlet til møte da kronikken kom ut.
Hovedbudskapet fra profesjonsrådet er at vi ikke er redd for debatt, men den må være nyansert. Denne kronikken skar helt ut. Folk som jobber seriøst med stort ansvar framstilles som amatører, og hun skriver at hvem som helst kommer inn på studiet. Det er ikke riktig, sier Sangolt.
• Aldri har det vært vanskeligere å komme inn på barnevernspedagogutdanningen enn nå
Deler Gerhardsens bekymring
Hun er likevel enig med kronikkforfatteren på noen punkter. FO deler Gerhardsens bekymring for at utdanningene til barnevern er blant de billigste utdanningene og at det ikke stilles klare kompetansekrav i barnevernstjenesten. Det er riktig, og svært uheldig, mener FO.
Forbundet vil ha lovfestede krav til kompetanse hos ansatte, og har i samarbeid med Fagforbundet utarbeidet bemanningsnormer som skal avhjelpe problemet med overarbeidede barnevernsansatte.
FO er også enig i, og har i flere tiår jobbet for, at barnevernspedagoger og sosionomer må få autorisasjon, slik regelen er for flere profesjoner i helsevesenet.
– Det er riktig at man kan være ferdig utdannet når man er 22 år. Det er ikke nødvendigvis negativt, men FO ønsker at feltet fylles av ulik erfaring.
Krever gradert stillingsstruktur
Selv om det er mange unge nyutdannede i det kommunale barnevernet, har de ikke ansvar aleine, påminner Tjelflaat. Hun viser til tall fra barnevernstjenesten i Stavanger, der 59 prosent har vært ansatt i fem år eller mer.
– Andre steder hører man om stor gjennomtrekk og hovedvekt av unge, uerfarne ansatte i førstelinja. Er hun ikke inne på noe her?
– Hun er inne på noe, men hun framstiller det som om alle er amatører. Det er selvsagt ikke riktig. Vi i FO vil ha på plass fadderordning for å følge opp nyansatte skikkelig. Og vi ønsker en gradert stillingsstruktur, der det stilles krav om mastergrad til enkelte stillinger, og der disse lønnes etter det, sier Tjelflaat.
Hun understreker at studentenes egnethet blir vurdert i løpet av studietiden.
Lykkes med å skape debatt
Høgskolelektor Jan Storø sa til Fontene at de ansatte både på høgskolene og i barnevernet må tåle debatt.
– Vi må ikke være redde for debatt. Barnevernsfolk blir ofte litt redde når det sies stygge ting om barnevernet, men det skal man ikke være. Man skal svare, sa Storø.
• – Hun fremstiller jo bransjen som amatører
Studieleder Alicja Olkowska ved Høgskolen i Oslo og Akershus har svart på kronikken: Et mer korrekt og nyansert bilde av barnevernsutdanningen
FO svarer på Gerhardens kronikk i Aftenposten i dag: Flåsete bilde av barnevernsarbeiderne
Flere saker
Synne Haga og Espen Søreng i barnevernstjenesten i bydel Nordre Aker etterlyser bedre samarbeid med helsetjenesten.
Hanna Skotheim
Tre år etter Mille og Mina døde av overdose: – Vi har ikke lært noe som helst
– Kravet om at partene skal bo sammen innebærer en begrensning i hvor den enkelte kan bosette seg, men utgjør ikke brudd på internasjonale forpliktelser, mener statssekretær Joakim Øren.
Justis- og beredskapsdepartementet
Dette svarer regjeringen om familieinnvandring
Prisvinner Christine Fredriksen sammen med sine kolleger i FO, Sherin Andreassen (t.v.) og Hanne Kro Sørborg.
LO
Lokal FO-leder hedret med pris: – Jeg er stolt og ydmyk
Rune Skagen mener det må bli rutine at kommunen får vite når den enslige mindreårige flyktningen får gjenforening med familien.
Tormod Ytrehus
Familieinnvandring: – Det har stått store familier på døra uten at vi vet at de kommer
156 enslige mindreårige ble gjenforent med familie i Norge i 2025.
Ole Martin Wold
– Familier som gjenforenes med enslig mindreårig flyktning, trenger mye oppfølging
Arbasz håper å få mor, far, tre søstre og to brødre til Norge. MiljøterapeuteneTherese Storn og Helene Bredal forbereder ham på hvordan det blir.
Ole Martin Wold

