Jathushiga Bridget Rajah

jbr@lomedia.no

Bayan Barakeh har brukt bildetolktjenesten for å kunne navigere gjennom hjelpeapparatet som døv flyktning. Bildetolktjenesten tilbyr tolking gjennom skjerm slik at døve skal kunne forstå hva hørende sier. Da han under et viktig møte ringte bildetolktjenesten, trodde saksbehandleren at han snakket med en venn på mobilen og ga tilsnakk.

• LES RELATERT FAGARTIKKEL: Døve innvandrere og flyktninger møter ofte lite kunnskap og forståelse i hjelpeapparatet

En gang han brukte bildetolktjenesten under et møte, trodde saksbehandleren han satt og snakket med en venn på mobilen. Barakeh fikk tilsnakk. På forhånd visste ikke saksbehandleren at Barakeh var døv.

Bayan Barakeh flyktet fra Syria. han brukte et halvt år på å lære seg grunnleggende norsk tegnspråk.

Jathushiga Bridget Rajah

Får ikke varslet om døvhet på nav.no

– For eksempel på Nav har det vært et problem at jeg ikke kan fortelle dem på forhånd at jeg er døv slik at de kan bestille en tolk til meg før møtet, forteller Barakeh.

Dermed endte det ofte opp med at han måtte vente eller få tildelt et nytt møte hvor de også stilte med tolk. Han skulle ønske det fantes en knapp på nettsiden til Nav eller en annen måte å gi beskjed til dem slik at de kunne ha tilrettelagt bedre allerede til de første møtene.

• På Norges nest største Nav-kontor har ingen fast plass

• Nye apper du kan bruke i jobben din

Da Fontene tok kontakt med Nav for å høre om dette var tilfellet, fikk vi følgende svar fra fagavdelingen i Nav:

«Alle som ønsker kontakt med NAV kan logge seg inn på nav.no og sende beskjed til NAV, både om behovet for tolk og andre ønsker.»

Det heter videre at alle som henvender seg til Nav, enten via nav.no eller ved oppmøte ved Nav-kontoret, skal få vurdert sitt behov for hjelp;

«Personer som møter opp uten avtale blir henvist til nav.no, men den ansatte skal vurdere situasjonen. Hvis personen som henvender seg er døv eller hørselshemmet, og det gjøres en avtale om et møte der det trengs tolk, kan Nav-kontoret ta kontakt med Nav Hjelpemiddelsentral for å bestille tolk».

– Døve flyktninger opplever en desto større kommunikasjonsbarriere

Rannveig Sinkaberg har forsket på døve innvandrere og flyktningers møte med det norske, offentlige tjenesteapparatet. Hun sier at hun gjennom sin forskning så at døve flyktninger møter lite forståelse og kunnskap i hjelpeapparatet. Ofte blir menneskene rundt den døve flyktningen nødt til å forklare hvordan de norske velferdstjenestene fungerer.

– Mange i det offentlige tjenesteapparatet ser ikke ut til å forstå rekkevidden av det å være døv, forteller Sinkaberg.

• Søsken som er pårørende har lett for å bli glemt av hjelpeapparatet

• Sosionomstudent Hilde Marie mistet sommerjobben på grunn av sykdom. Nå har hun fått penger og unnskyldning fra Sykehuset Innlandet

Som flyktning er det mye nytt man må lære som kan virke selvsagt for den norske majoritetsbefolkningen. Det er en læringsprosess og ofte kan det være kommunikasjonsbarrierer der. Barrieren blir desto større og mer komplisert for døve flyktninger.

– Hørende flyktninger har mulighet til å få sjekket med sine landsmenn- og kvinner, for eksempel gjennom eksilforeninger. Døve kan ofte ikke det.

Må stole på tolken

Mange offentlig ansatte kan ikke tegnspråk. I tillegg havner den døve flyktningen i en situasjon hvor både han og saksbehandleren blir nødt til å stole fullt og helt på tolken. Flyktningen og tolken har ikke felles språk, og tolken kan norsk tegnspråk. Saksbehandleren, som gjerne ikke fanger opp dette, kan da tro at kommunikasjonen flyter fritt og godt. I realiteten kan tolken ha en nesten umulig oppgave.

– Hvem har ansvaret hvis den døve flyktningen misforstår eller ikke vet hvordan å fylle ut skjemaet? spør Sinkaberg.

Konsekvensen er det til syvende og sist den døve som sitter med.

Flyktet fra Syria i 2013

Barakeh flyktet fra Syria sammen med broren for fem år siden. Det kom brått. Han hadde akkurat startet sitt eget firma, men moren insisterte på at de skulle flykte. Hun var bekymret for sønnen som var døv.

– Hun sa ofte «du er døv og vil ikke høre det hvis de roper på deg bakfra. De vil skyte og drepe deg», forteller Barakeh.

De bestemte seg for å prøve å flykte til en tante som bodde i Sverige. Først via Beirut i Libanon. Så videre til Tyrkia og Hellas, før de endte opp i Malmø. Broren ville til Norge, så de bestemte seg for å reise videre.

– Jeg er fortsatt sjokkert over at det ikke var noe politi som sjekket passene da bussen kjørte over grensa til Norge, forteller Barakeh.

De endte til slutt opp i Trondheim. Der satte han i gang med å lære seg norsk tegnspråk.

Gikk fra arabisk til norsk tegnspråk

Som med de fleste språk rundt i verden er også tegnspråk forskjellig. Barakeh kunne arabisk, internasjonalt og engelsk tegnspråk da han kom til Norge. Det internasjonale tegnspråket var tenkt som et universelt tegnspråk, men det er ikke alle som har muligheten til å lære seg det. Det internasjonale tegnspråket tar ifølge Barakeh utgangspunkt i nordamerikansk tegnspråk.

• – Reisetid må regnes som arbeid

– Da jeg kom til Norge, var det bare å brette opp ermene å lære seg norsk tegnspråk.

Barakeh sier at han er utadvendt. Det har hjulpet i læringsprosessen. Han og en kamerat øvde mye sammen. Han tok kontakt med de menneskene rundt seg som kunne norsk tegnspråk, og brukte alle ressurser han kunne finne for å lære det nye språket.

– Skal man lære et nytt språk må man tørre å bruke det lille man har lært og bygge videre på det.

Det tok Barakeh seks måneder før han følte han kunne grunnleggende norsk.

Hvordan bli bedre på å møte døve flyktninger?

Rannveig Sinkaberg etterlyser økt bevissthet om den komplekse situasjonen for døve innvandrere og flyktninger.

– Tjenestene må gjøre det de kan for å minske kunnskapshull og barrierer for kommunikasjon.

Ifølge Sinkaberg bør man som ansatt være bevisst kommunikasjonsbarrieren som kan oppstå mellom tolken og den døve som for eksempel følge av at de kan ha forskjellige tegnspråk. Og derfor spørre den hørselshemmede om man har forstått hverandre riktig.

– Det krever tid og vilje, og kanskje må man gjøre ting litt annerledes for å tilrettelegge for døve flyktninger, sier Sinkaberg.

Hun påpeker at det er viktig å ikke generalisere døve flyktninger som én gruppe.

– Jeg har gjennom min forskning sett hvor viktig det er å behandle brukerne som individer og enkeltmennesker med hver sine historier, forteller Sinkaberg.

Også Barakeh har et råd til ansatte i det norske tjenesteapparatet som skal hjelpe døve flyktninger.

– Oppsøk kunnskap!

• Podkasten Rørsla: – Jeg tenkte at hit reiser dårlige mødre. Og jeg er ingen dårlig mor