COLOURBOX
Søsken som er pårørende har lett for å bli glemt av hjelpeapparatet
De blir flinke til å skyve egne behov til side, søker ikke hjelp hos foreldrene og kan få psykiske vansker som voksne.
jbr@lomedia.no
Torun Vatne er forsker ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Hun er prosjektleder for forskningsprosjektet Å vokse opp som søsken til barn med nedsatt funksjonsevne ved Frambu i samarbeid med Psykologisk institutt UIO. Gjennom forskningsprosjektet har hun sett at søsken som pårørende får varierende tilbud fra hjelpeapparatet rundt i landet.
Torun Vatne forsker på søsken som pårørende ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.
Frambu
– De fleste har nok primært fokus på det barnet som er pasient eller bruker av deres tjeneste og møter sjeldent søsknene deres, sier Vatne.
Hun tror også det kan skyldes at det varierer hva den enkelte tjenesteyter oppfatter som en del av sin jobb og rolle.
• Brukermedvirkning er en måte å konkretisere sosialt arbeid på
Kan bli skvetne og irritable
Vatne sier at det er noen kjennetegn som går igjen når søsken er pårørende. Ofte blir de svært selvstendige, og lærer seg mestringsstrategier som i mindre grad involverer andre. De kan til tider også bli nærmest selvutslettende fordi de er så opptatt av å ivareta behovene til den syke søsteren eller broren.
Søsken som er pårørende er også en gruppe som har høyere risiko for å utvikle psykologiske vansker som voksne. Hvis barna lever i familier hvor søskens diagnose innebærer anfall eller plutselig forverring kan de være særlig utsatt.
– De er rett og slett på vakt for ting som kan komme til å hende, eller slite med minner om skremmende sykdomsepisoder de har vært vitne til, sier Vatne.
Barna kan bli skvetne, irritable, ukonsentrerte og rastløse i hverdagen. Særlig hvis de har søsken som slår, klyper, biter eller utagerer verbalt.
– Disse barna må vi hjelpe foreldrene til å skjerme. Å bli utsatt for vold av et søsken er skadelig, sier Vatne.
– Spør hvordan søsken har det
Vatne sier at sosialarbeidere må bringe søsken på banen når de møter foreldre. De må spørre foreldrene om hvordan søsken har det og hvordan foreldrene tenker å ivareta søsken sammen med det syke barnet.
– Inviter gjerne søsken til et møte selv. Da kan man som sosialarbeider også få en føler på hvordan de har det, råder Vatne.
Hun minner om at søsken er en viktig kunnskapskilde, fordi de lever tett på situasjonen og ofte har noen tanker om hvordan hverdagen kunne ha blitt bedre for den syke søstra eller broren.
Hun oppfordrer også fagfolk til å legge til rette for at søsken treffer andre søsken i lignende situasjoner. Enten ved å arrangere egne treff eller gjennom brukerorganisasjoner, lærings- og mestringssentre eller habiliteringstjenester.
Siste nytt
Marte Bogstad er fornøyd med den generelle lønnsøkningen, men skulle ønske hun automatisk fikk lønnstillegg for videreutdanningen hun tar.
Simen Aker Grimsrud
Marte håpet lønnsoppgjøret skulle gi henne lønnstillegg for videreutdanning – se hvordan det gikk
– Vi er fornøyde med et resultat som nå bidrar til rekruttering og utvikling av våre medlemmers sosialfaglige kompetanse i Oslo kommune, sier Hanne Groseth.
Ole Palmstrøm
Ansatte i Oslo kommune får minst 18.000 kroner mer i lønn
Mye lest
Tetyana Bondarenko leder Ukrainsk Forening Øst-Norge og søker nå om penger til å kurse ukrainere i Norge.
Anne Myklebust Odland
– Nordmenn lar barna sine gå kilometervis. Vi gir barna våre ekstra lekser, sier ukrainske Tetyana
Det er vanskelig å forstå at unge mennesker, som er på vei inn i voksenlivet, skal bli omtalt som kronisk suicidale uten at det skal utløse riktig helsehjelp, skriver Anne Malerbakken.
Unsplash