JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Søsken som er pårørende har lett for å bli glemt av hjelpeapparatet

De blir flinke til å skyve egne behov til side, søker ikke hjelp hos foreldrene og kan få psykiske vansker som voksne.

COLOURBOX

jbr@lomedia.no

Torun Vatne er forsker ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Hun er prosjektleder for forskningsprosjektet Å vokse opp som søsken til barn med nedsatt funksjonsevne ved Frambu i samarbeid med Psykologisk institutt UIO. Gjennom forskningsprosjektet har hun sett at søsken som pårørende får varierende tilbud fra hjelpeapparatet rundt i landet.

Torun Vatne forsker på søsken som pårørende ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

Torun Vatne forsker på søsken som pårørende ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

Frambu

– De fleste har nok primært fokus på det barnet som er pasient eller bruker av deres tjeneste og møter sjeldent søsknene deres, sier Vatne.

Hun tror også det kan skyldes at det varierer hva den enkelte tjenesteyter oppfatter som en del av sin jobb og rolle.

Brukermedvirkning er en måte å konkretisere sosialt arbeid på

Kan bli skvetne og irritable

Vatne sier at det er noen kjennetegn som går igjen når søsken er pårørende. Ofte blir de svært selvstendige, og lærer seg mestringsstrategier som i mindre grad involverer andre. De kan til tider også bli nærmest selvutslettende fordi de er så opptatt av å ivareta behovene til den syke søsteren eller broren.

Søsken som er pårørende er også en gruppe som har høyere risiko for å utvikle psykologiske vansker som voksne. Hvis barna lever i familier hvor søskens diagnose innebærer anfall eller plutselig forverring kan de være særlig utsatt.

– De er rett og slett på vakt for ting som kan komme til å hende, eller slite med minner om skremmende sykdomsepisoder de har vært vitne til, sier Vatne.

Barna kan bli skvetne, irritable, ukonsentrerte og rastløse i hverdagen. Særlig hvis de har søsken som slår, klyper, biter eller utagerer verbalt.

– Disse barna må vi hjelpe foreldrene til å skjerme. Å bli utsatt for vold av et søsken er skadelig, sier Vatne.

– Spør hvordan søsken har det

Vatne sier at sosialarbeidere må bringe søsken på banen når de møter foreldre. De må spørre foreldrene om hvordan søsken har det og hvordan foreldrene tenker å ivareta søsken sammen med det syke barnet.

– Inviter gjerne søsken til et møte selv. Da kan man som sosialarbeider også få en føler på hvordan de har det, råder Vatne.

Hun minner om at søsken er en viktig kunnskapskilde, fordi de lever tett på situasjonen og ofte har noen tanker om hvordan hverdagen kunne ha blitt bedre for den syke søstra eller broren.

Hun oppfordrer også fagfolk til å legge til rette for at søsken treffer andre søsken i lignende situasjoner. Enten ved å arrangere egne treff eller gjennom brukerorganisasjoner, lærings- og mestringssentre eller habiliteringstjenester.

Her får foreldre en siste sjanse

Flere saker

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

Roy Ervin Solstad

LO-splittelsen fortsetter inn i skjebneuka: – Folk er skuffet og forbanna

Anders Gulbrandsen jobber i kriseteamet i bedriftshelsetjenesten i Avonova.

Anders Gulbrandsen jobber i kriseteamet i bedriftshelsetjenesten i Avonova.

Anne Myklebust Odland

Han ivaretar ansatte som blir syke av jobben: – Det er en trist utvikling