Peter Magnus, Trond Helgheim Spurkeland og Avin Rostami, alle engasjerer seg i oppropet om å få lovfestet kravet til miljøterapreuter i skolesektoren

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Skolen er samfunnets viktigste bidrag til at barn skal mestre eget liv og være en god medborger, hevder Kunnskapsdepartementet. Skolen er en arbeidsplass for barns læring og utvikling. Både de voksne og barna på skolen må forholde seg til stadig skiftende arbeidsformer og nytt læringsinnhold, og de erfarer forskjellige former for uro, sviktende samarbeid og nederlag.

Mange barn har vansker med de skolefaglige kravene, andre opplever vansker med sosial deltakelse. Lærernes oppgaver strekker seg langt utover arbeid med de eksamensrettede skolefagene. Lærerne må også sette seg inn i barnas personlige utvikling, klassens sosiale hierarkier og dynamikker og samhandling på nett.

Lærerene har ikke alltid tid

Mange, spesielt gutter, sliter med å finne sin plass. Elevens forskjellige utfordringer kan komme «i veien for» undervisningen. For eksempel er det vanskelig å arbeide godt med algebra dersom det er vansker hjemme eller dersom medelevene mobber eller begge deler.

Forhold rundt mobbing, fattigdom, psykiske og somatiske vansker, atferdsvansker, press fra sosiale medier, innvandrerbakgrunn, lærevansker, andre funksjonshemninger, karakterpress og vanskelige hjemmeforhold gir utfordringer i skolen. De voksne må sikre dialog og samarbeid både med barna og foresatte, og støtte barnas utvikling av selvhevdelse, ansvarsfølelse og demokratisk sinnelag, samt ivareta barn som er utsatt for omsorgssvikt i form av forsømmelse eller overgrep.

Læreren skal lede arbeidet med barnas læring av eksamenrelevante fag og har ikke alltid tid, kompetanse eller kapasitet til å kunne jobbe med alt dette. Mange lærere og særlig nyutdannede forlater dessverre skolen blant annet fordi de ikke har tilstrekkelig støtte i hverdagen.

Hvordan kan man sikre at flere barn og voksne opplever mestring i skolen?

Over tusen har signert opprop for flere miljøterapeuter i skolen. De må ansettes på lik linje med lærere og barnehagelærere, mener vernepleier

Skolen trenger ansatte med ulike profesjoner

Lærerne er ikke alene om de omfattende oppgavene. På skolen jobber det foruten kontaktlærere også en administrasjon, helsesykepleiere, assistenter og andre lærere med forskjellige spesialutdannelser. Utenfor skolen er det også en rekke fagfolk som bistår både de ansatte og barna på skolen, når vanskene blir store nok.

Men det er viktig at skolen settes i stand til å ta seg av mangfoldige problemer internt, før problemene blir store og krever ekstern støtte. Skolen trenger ansatte med ulike profesjoner som kan bistå hverandre.

Kan møte barnets egne premisser

Mange skoler landet rundt har ansatt miljøterapeuter for å arbeide med de menneskelige utfordringene som må gripes fatt i sammen med de skolefaglige målene.

Miljøterapeutenes særlige bidrag består i at de i større grad kan møte det enkelte barn på barnets egne premisser. Ved å ferdes ute blant barna, i korridorene, i skolegården, på toalettet og andre steder, blir barnets terskel for å henvende seg til eller bli oppdaget av en hjelpende voksen, lavere. Kontakt med andre mennesker er viktig for psyken, selvtilliten og selvbilde.

Kan slå sammen kompetansen

Når kontakten er opprettet, kan miljøterapeuten, læreren og andre voksne sammen danne et lag rundt enkeltelever eller grupper av elever som trenger særlig støtte. Eksempelvis har ikke læreren alltid tid og anledning til å drive en helt nødvendig samtalegruppe med jenter om kroppspress og mobbing. Her kommer miljøterapeuten inn og leder gruppen, selvsagt i samarbeid med andre. Et viktig element her er at miljøterapeuten ved å drive gruppen avlaster læreren, slik at læreren kan fortsette klasseromsundervisningen.

I et annet eksempel er det kanskje læreren som inviterer miljøterapeuten inn i klasserommet. På den måten kan de to slå sammen sin kompetanse og samarbeide for å bedre det sosiale miljøet i en klasse med miljøutfordringer.

Læreren skal ta vare på hele klassen og undervisningen, og har begrenset anledning til å fange opp enkelte barn. Miljøterapeutenes supplerende bidrag består imidlertid i å oppdage og ha tid til å fange opp og være lett tilgjengelig for det enkelte barn.

Læreren kan selvsagt også være den første til å få øye på et problem. Men siden undervisningen i klasserommet må gå sin gang, er det gunstig for læreren å kunne rapportere til miljøterapeuten som kan gi både lærer og barnet avgjørende støtte.

Uheldig variasjon

Miljøterapeuter er hovedsakelig utdannet som barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier. Helsesykepleiere og andre utdannelser har også miljøterapeutiske kompetanser. Det finnes ingen offentlig stillingsbeskrivelse for miljøterapeuter i skolen og heller intet lovfestet krav om slike stillinger.

I dag er det opp til kommunen lokalt å vurdere behovet for miljøterapeuter og eventuelt ansette. Det resulterer i at noen skoler kan ha opptil mellom tolv og fjorten miljøterapeuter, mens andre skoler ikke har en eneste én. Det gir uheldig variasjon i skoletilbudet.

Sikre laget rundt læreren

Skolen har politisk vedtatte mål om blant annet å bygge på respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Skolen skal også utvide barnas kjennskap til kulturer og evne til å vise respekt for den enkeltes overbevisning. De skal også fremme barnas demokratiske sinnelag, vitenskapelig tenkemåte, skaperglede, utforskertrang og evne til å handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal også møtes med tillit, respekt og krav.

For å nå disse vedatte målene foreslår vi å sikre ved lov at laget rundt læreren styrkes med miljøterapeuter på alle skoler.

Før jul ble det startet et opprop om å få lovfestet miljøterapeuter i skolesektoren. I skrivende stund har oppropet fått over 5000 underskrifter.