Over tusen har signert opprop for flere miljøterapeuter i skolen. De må ansettes på lik linje med lærere og barnehagelærere, mener vernepleier
Med oppropet «Ja til nasjonalt krav til miljøterapeuter i skolesektor» håper vernepleier Trond Helgheim Spurkeland at regjeringen tar grep.
Vernepleier Trond Helgheim Spurkeland har lenge vært nysgjerrig på miljøterapeuter i skolen og deres betydning.
Privat
Saken oppsummert
hanna@lomedia.no
– Det finnes mange gode faglige begrunnelser som tilsier at miljøterapeuter er viktige i skolesektoren, men det finnes ikke et lovfestet krav for dette. Det burde det være, sier Trond Helgheim Spurkeland (36).
I desember startet han oppropet «Ja til nasjonalt krav til miljøterapeuter i skolesektor» som på kort tid har høstet mye engasjement. Da Fontene skrev om oppropet tirsdag, hadde 536 personer skrevet under. Onsdag morgen hadde tallet økt til over 1000, og det stiger stadig, forteller Spurkeland.
Selv er 36-åringen utdannet vernepleier, men oppropet gjelder vel så mye for sosionomer og barnevernspedagoger.
– Jeg mener ikke at vernepleiere er den eneste redningen. Det handler om å lovfeste miljøterapeuter i skolen.
Vernepleier: – Skolen er ingen behandlingsarena, men det burde den være
– Helt tilfeldig
I Stortingsmeldingen for 2019 til 2020 «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» står det at regjeringen vil styrke det tverrfaglige samarbeidet, og at de vil ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller.
Dette synes Spurkeland høres fint ut. Men for å få til et tverrfaglig løft mener han skoler, barnehager og SFO må ansette miljøterapeuter på lik linje med lærere og barnehagelærere. Slik er det ikke i dag.
– Jeg har kontaktet ulike skoler og etterspurt hvilke behov det er for miljøterapeuter. Det virker helt tilfeldig hvor mange miljøterapeuter de har eller om de har noen i det hele tatt. Det finnes mange skoler der ute som er flinke og ansetter miljøterapeuter, men det er ikke et nasjonalt krav, sier han.
Vernepleieren mener det er på tide at politikerne forstår hvilken kompetanse en vernepleier har. Og hvilken verdi de har for det tverrfaglige arbeidet i skolen.
Kaos ble orden da denne vernepleieren ble rektor
Går utover elevene
Spurkeland jobber ikke selv i skolen, men i tjenester for utviklingshemmede. Han har derimot blitt mer og mer nysgjerrig på å bytte beite, men blir skeptisk av alle historiene han hører.
– Jeg opplever at dagens struktur er svært tilfeldig. Det er ingen garanti at vernepleierutdannelsen blir vektlagt. Og skulle man bli ansatt, vil oppgavene variere stort. Ikke minst hvilken rolle du får på skolen. Noen miljøterapeuter får et større ansvar. Andre blir behandlet som en ufaglært assistent.
– Hvilke konsekvenser får det av at det ikke er et nasjonalt krav?
– Det går utover elevene. Med et slikt krav vil elevene forhåpentligvis få bedre oppfølging.
Nå ønsker Sprukeland å bli hørt av politikerne med oppropet sitt.
KD: Tverrfaglig kompetanse er verdifull
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V), skriver i en epost til Fontene at de kjenner godt til kompetansen til vernepleiere.
«Dette er en viktig yrkesgruppe som kan bidra til et bedre tilrettelagt skoletilbud for mange elever», skriver Johansen og understreker at det er skoleeiernes ansvar å vurdere hvilke fagressurser skolen trenger.
Statssekretæren legger samtidig til at de ikke har god nok kunnskap om de ulike ansattgruppene i skolen.
«Det er blant annet bakgrunnen for at Utdanningsdirektoratet kartlegger dagens situasjon for de andre ansatte enn det pedagogiske personalet. På bakgrunn av kartleggingen vil vi be direktoratet om å vurdere hvilket ansvar og hvilke oppgaver ulike profesjoner bør ivareta i barnehage, skole og SFO», informerer hun.
– Er det realistisk med et slikt lovfestet krav, nemlig å ansette miljøterapeuter på lik linje som man ansetter lærere og barnehagelærere?
– Nå må vi først få kartleggingen før vi trekker konklusjoner. Vi må også ivareta kommunenes ansvar og handlingsrom til å vurdere kompetansen de trenger.
Anja Johansen (V), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Marte Garmann
Johansen mener den tverrfaglige kompetansen som Spurkeland etterlyser, er verdifull når skolen skal tilrettelegge for elever med ulike forutsetninger og behov. Hun trekker her inn PP-tjenesten, helsetjenesten, barnevernet, spesialpedagoger og miljøterapeuter.
Flere saker
Barnevernsstudent Oda Gravdal Ulriksen forteller at studentene hun har snakket med etter drapet er preget.
Rebekka Johannessen Litland
Drapet ryster studentene: – Frykter at det skal skremme unge fra å studere barnevern
34 år gamle Tamima Nibras Juhar ble drept på en barnevernsinstitusjon på Kampen søndag.
Privat / Elden Advokatfirma / Handout
Tamima Nibras Juhar (34) ble drept på Kampen
– Det skal være trygt å gå på jobb, også for våre folk, sier FO-leder Marianne Solberg.
Hanna Skotheim
– Et menneske er drept på jobb. Dette er en vond dag for veldig mange.
Tage Pettersen vil ha masterkravet tilbake i det kommunale barnevernet.
Hanna Skotheim
Masterkravet i barnevernet kan gjøre comeback – hvis det blir regjeringsskifte
– Solidariteten norske sosialarbeidere viser, betyr veldig mye, sier Ibtisam Alzoghayyer, her på FOs landsmøte i 2015.
Tri N. Dinh
Ibtisam driver barnekultursenter på Vestbredden: – Det verste er at vi ikke kan si til barna at de er trygge
De håper alle på en stortingsplass etter 8. september. Les hvordan de vil bruke sine erfaringer som sosialarbeidere politisk.
Privat