– Atferd er et språk som må leses av voksne, mener Gerd Anne Bråttvik, rektor på Straumsnes skole.

– Atferd er et språk som må leses av voksne, mener Gerd Anne Bråttvik, rektor på Straumsnes skole.

Foto: Per Tormod Nilsen

Kaos ble orden da denne vernepleieren ble rektor

Før ble elever med krevende atferd tatt ut av undervisningen. Nå sender rektor Bråttvik miljøteamet inn i klasserommet.
20.05.2019
12:35
21.05.2019 07:31

solfrid.rod@lomedia.no

Vernepleier Gerd Anne Bråttvik hadde vært rektor på Straumsnes barne- og ungdomsskole utenfor Kristiansund i to måneder da hun ble oppringt om en voldsepisode som endte hos legevakt og politi. Episoden føyde seg inn i et mønster; alvorlige atferdsproblemer og kaotisk skolehverdag.

– Det var da jeg skjønte at jeg trengte hjelp utenfra. Jeg ringte Vidar fra bilen og sa: Du må komme og hjelpe meg, forteller Bråttvik.

Vidar Aune er imponert over snuoperasjonen Straumsnes skole har foretatt.

Vidar Aune er imponert over snuoperasjonen Straumsnes skole har foretatt.

Per Tormod Nilsen

Vidar er vernepleier Vidar Aune. Bråttvik var veilederen hans da han var student. Hun visste at Aune hadde jobbet på skoler, og at de to tenkte ganske likt om atferd.

Vold og trusler mot ansatte er mer utbredt i skolen enn i helse- og sosialsektoren

– Atferd er et språk som må leses av voksne. Vi må slutte å forklare problemer med skilsmisser, diagnoser og alt annet vi ikke kan gjøre noe med. Vi må forstå hva som ligger bak atferden, og vi må tåle å se hvordan vi voksne opprettholder den, sier Bråttvik.

Så vidt hun vet er hun den eneste rektoren med vernepleierutdanning.

Miljøteam

– Lærerne er gode på å undervise når elevene er i posisjon til å ta imot. Når elevene ikke er det, hjelper det ikke uansett hvor dyktig læreren er, sier Vidar Aune.

Han driver firmaet Løsninger i fellesskap sammen med en venn, ved siden av full jobb i Oslo kommune. De to vernepleierne rykket ut til den vesle skolen på Nordmøre. De iverksatte systematisk observasjon og registrering av atferd, analyserte, anbefalte tiltak og evaluerte. Oftere i starten, sjeldnere etter hvert.

– Stor oppgave for helsetjenestene og barnevernet hvis IS-barna hentes til Norge

Denne aprildagen er Aune tilbake for å presentere siste kartlegging av resultater og arbeidsmiljø. Han er imponert over snuoperasjonen på Straumsnes.

Klokka halv ni er det møte i skolens miljøteam, et av de viktigste grepene ifølge rektor. Før ble elever med krevende atferd tatt ut av klassen. Det er det slutt på. Nå bestiller lærerne tjenester fra miljøteamet, som kommer inn i klasserommet.

Miljøteamet ledes av vernepleier Bente Hansen og består av åtte-ni assistenter og barne- og ungdomsarbeidere.

Else og Mariadelle får trusler om natta og skjelles ut, bare fordi de jobber i Nav

Sikrer informasjon

Bente Hansen har bygd opp et system, der atferd, tiltak og effekt registreres i permer. I tillegg bruker skolen dataprogrammet teams, som sikrer informasjonsflyten. Her gis viktige beskjeder, og ansatte legger igjen en tommel opp for å vise at de har lest.

Det er mange voksne ute i friminuttene på Straumsnes skole. Her er vernepleier Bente Hansen i ballbingen med gutter fra niende trinn.

Det er mange voksne ute i friminuttene på Straumsnes skole. Her er vernepleier Bente Hansen i ballbingen med gutter fra niende trinn.

Foto: Per Tormod Nilsen

På dagens møte skal igangsatte tiltak evalueres. Teamleder Hansen tar for seg en og en elev, og spør: Hvordan fungerer dette tiltaket? Har dere sett endringer i timene? Hva med friminuttene?

Rundt bordet fortelles om stort og smått, om en elev de nå får blikkontakt med, om en gutt som oppsøker andre elever mer enn før og alltid vil være med på slåball, om en som ikke klarer å ta egne avgjørelser selv om han får klare alternativer å velge mellom. Tiltaket må trolig justeres, konkluderer Hansen.

«Oda» (19) om Nav-innstramming: – Politikerne stempler oss som snyltere

Bedre arbeidsmiljø

Etterpå er det tid for å vende blikket mot seg selv. Den siste kartleggingen, utført av Vidar Aune, viser markant oppgang i trivsel og arbeidsmiljø. Aune spør de ansatte hva de mener er årsaken. Svarene er nokså unisone: Mer struktur, faste møteplasser for å snakke sammen, avklarte roller og tettere samarbeid mellom de ulike yrkesgruppene på skolen. Ikke minst har det vært avgjørende å få inn en leder av miljøteamet, påpeker flere. Permene, møtene og datasystemet gjør at de ansatte alltid er oppdatert og forberedt.

Astri Iversen, assistent Straumsnes skole

Astri Iversen, assistent Straumsnes skole

Per Tormod Nilsen

– Nå har vi faste møter der vi prater om elevene. Før snakket vi over hodet på dem i gangene for å gi beskjeder. Jeg, som er ufaglært, var bare lærernes hjelper, nå har jeg en tydelig rolle og en jobb som betyr noe, sier assistent Astri Iversen.

Eleven hun har ansvar for, var nesten aldri i klasserommet før. Nå er han der hele tida.

– Før stod jeg helt aleine. Nå har jeg fått verktøy og veiledning. Det er en helt ny hverdag, sier Iversen.

Unge flyktninger mister hjemmet sitt: – De voksne i huset er som mamma og pappa for oss, sier Bashir (17)

– Ekspertisen på huset

Flere rapporter har avdekket at andre yrkesgrupper enn lærere mangler klare roller i skolen. Sånn var det også på Straumsnes før. Ingen visste helt hva den ene vernepleieren på skolen kunne brukes til. Nå er det klare rutiner for bruken av miljøteamet.

– Det er kjappere for oss å få hjelp. Før måtte vi vente på andre instanser. Nå har vi ekspertisen på huset, sier Anna Husvik, lærer på fjerde trinn.

Anna Husvik, lærer på Straumsnes skole

Anna Husvik, lærer på Straumsnes skole

Per Tormod Nilsen

Husvik mener det er veldig nyttig å få inn andre blikk i klasserommet.

– De kan dette med å observere, de ser andre ting enn jeg ser. De foreslår tiltak, og de kan også gi meg tilbakemelding på om jeg gjør ting riktig. Vi utfyller hverandre, sier Husvik.

På ungdomstrinnet har lærer Liv Bente Gjellan bedt miljøteamet observere et litt klikkete jentemiljø.

Liv Bente Gjellan, lærer ved Straumsnes skole

Liv Bente Gjellan, lærer ved Straumsnes skole

Per Tormod Nilsen

– Det er fint å få flere øyne på det. Og det er lettere å ta tak i det når vi er to, sier hun.

Gjellan setter pris på klare rutiner for hvordan lærerne skal bruke miljøteamet.

– Før var det mer diffust hva vi kunne bruke dem til, sier hun.

– Hadde ikke klart det aleine

Skolen har brukt rundt 150 000 kroner på hjelpen fra Løsninger i fellesskap. Målet har hele tida vært at skolen på sikt skal klare seg selv. Men uten ekstern hjelp hadde det ikke gått, mener rektor.

Rektor Gerd Anne Bråttvik, Straumsnes skole

Rektor Gerd Anne Bråttvik, Straumsnes skole

Per Tormod Nilsen

– Kunne ikke skolens vernepleiere tatt tak i atferdsproblemene selv?

– Da jeg begynte var det én annen vernepleier her, som kalte seg assistent. Det nytter ikke å være den eneste. Mange skoler ansetter vernepleiere, men uten en klar tanke om hva de skal brukes til. Dette handler om holdninger og elevsyn, at vi skal forstå atferd. Målet mitt er at måten vi jobber på skal bli etablert praksis i kommunen. Det skal ikke henge på meg. Hvis jeg slutter, skal metodikken bestå, sier Bråttvik.

Hun legger ikke skjul på at hun har møtt motstand internt.

– På et tidspunkt i fjor tenkte jeg; dette klarer vi ikke. Skeptikerne var i ferd med å få rett; dette fungerer ikke. I sånne faser har det vært helt avgjørende med eksterne veiledning. Nå er vi over den kneika. Vi har gode resultater. Lærerene bruker miljøteamet mer og mer.

#heierna møtte barneminister Ropstad: – Hvis du øremerker penger til barnevernet, vil du bli hyllet

20.05.2019
12:35
21.05.2019 07:31