Nav-ansatte Else og Mariadelle får trusler om natta og skjelles ut på jobben

tekst og foto: Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Vold og trusler mot Nav-ansatte har økt med 22 prosent siden drapet på Nav Grorud i 2013. De fleste hendelsene får ingen praktiske konsekvenser for brukeren.

– Vi merker at sengeplassene er bygd ned i psykiatrien, forteller «Astrid», sosionom ved et Nav-kontor i Oslo.

– Etter nedleggelsene er det flere sårbare mennesker som bor i bydelen. Det stiller store krav til oss som driver med oppfølging, sier Astrid.

Hun snakker av erfaring: Ti år ved Nav og ti år før det på sosialkontor.

(Saken fortsetter under bildet)

Sikkerhetskamera montert i dør ut til publikumsmottak.

Eirik Dahl Viggen

Drapet som rystet Nav

I 2013 ble en ansatt ved Nav Grorud i Oslo drept i arbeidstiden av en klient. Det utløste sikkerhetstiltak og skjerpede rutiner som gjelder alle landets Nav-kontor. Likevel øker antall rapporterte hendelser: fra 1914 hendelser samme år som drapet, til 2339 i fjor.

Det er en økning på 22 prosent. Hva er det som skjer?

Astrid opplevde sin første alvorlige hendelse det andre året hun jobbet på sosialkontoret. Hun fikk en stol kastet etter seg. Siden har hun blitt vant til aggresjon på jobb. Men helt vant blir en aldri.

– Vi opplever mer nå enn før når vi er ute av huset, forteller Astrid.

– Det er særlig når du er ukjent med sikkerhetssituasjonen på stedet, for du vet ikke om det er fluktveier eller alarmknapper.

Utskjelt på hjemmebesøk

En bredbent sikkerhetsvakt kontrollerer publikumsmottaket på Nav Frogner i Oslo. Det har vist seg å ha en beroligende effekt både på besøkende og ansatte. Men sosionomer beveger seg ofte utenfor det trygge kontorlandskapet.

(Saken fortsetter under bildet)

FO-tillitsvalgt sosionom Maridelle Silva-Harper (foran) og nestleder i FO-klubben Else Østerhaug anbefaler å bruke ledelsen til debrief og kreve lokale sikkerhetsrutiner.

Eirik Dahl Viggen

Våren 2019 er sosionom og FO-tillitsvalgt i bydel Frogner, Mariadelle Silva-Harper ute for å møte en bruker. Hun kommer til rusinstitusjonen. Her møter hun en lokal miljøterapeut som skal være med og møte en beboer. Idét de er på vei opp trappa til rommet der brukeren befinner seg, stopper miljøterapeuten og går ned igjen. Hun har glemt papirene sine. Det er bare å gå opp alene, forsikrer hun. Men Mariadelle har erfaring. Hun vet at hennes rolle er annerledes enn miljøterapeutens. Hun representerer Nav, det er hun som regulerer pengesekken til livsopphold og botilbud som dette. Det er ofte en upopulær posisjon. Hun finner fort på en unnskyldning: Hun må ned igjen og henge fra seg jakka. Mariadelle passer på å komme tilbake til trappa samtidig med miljøterapeuten. Det er en korrekt beslutning. Med én gang de kommer inn til brukeren, hagler det mot henne: Nav holder igjen pengene! Nav driver med umyndiggjøring! Trusler om advokat.

• Flere VTA-plasser: Anja har grått sine tårer og vært fortvilet. Nå er hjertesaken hennes tatt inn i nasjonalbudsjettet

Mer psykiatri til Nav

Tidlig på 2000-tallet satte politikere og kjendiser ansikt på angst og depresjon. Psykiatrien skulle styrkes. Siden er det spart, og sengeplasser lagt ned.

– Vi ser en økning av brukere med dobbeltdiagnoser med rus og psykiatri etter at Oslo universitetssykehus la ned Tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnose (TEDD) i 2012, sier Astrid.

Les saken: Dobbeltdiagnoser havner på gata

TEDD ivaretok noen av mest krevende pasientene i psykiatrien. Etter at sengepostene forsvant, bor denne gruppa i boliger drevet av Kirkens Bymisjon, i vanlige kommunale boliger eller i lavterskeltilbud.

– Vi på Nav opplever at disse brukerne får kortere behandlingstid i helsevesenet, samt at de flyttes mer rundt enn før, sier Astrid.

Samtidig med nedbyggingen av sengeplasser i psykiatrien har Nav-kontorene blitt færre og større. Oslo hadde 25, nå er det 15.

– Det har blitt større og mindre oversiktlig. Da blir det mer tilfeldig hvem vi møter på Nav, sier Astrid.

(Saken fortsetter under bildet)

Eirik Dahl Viggen

– Nav og legevakten er den tilgjengelige førstelinja for folk som har havnet mellom flere stoler. De bruker oss som en inngang til systemet. Det stiller store krav til vår evne til å hjelpe dem videre, og til ivaretakelsen av vår egen sikkerhet.

På Nav er truende atferd og verbale trusler mot ansatte den hyppigste typen uønskede hendelser, ifølge Navs egen rapportering. Mye sies i affekt, uten hensikt om å gjennomføre. Men det påvirker arbeidsmiljø og helse.

• «Oda» (19) om kutt i arbeidsavklaringspenger: – Politikerne stempler oss som snyltere

Utsatte FO-medlemmer

Trusler, netthets og vold på jobben rammer helse- og sosialarbeidere i langt større grad enn andre yrkesgrupper. Ifølge en Fafo-rapport laget på oppdrag fra FO i 2019, «Vold og trusler – et stort arbeidsmiljøproblem i helse- og sosialsektoren», rammes:

• 56 prosent av vernepleierne

• 43 prosent av miljøarbeiderne

• 31 prosent av ansatte i pleie og omsorg i institusjon

• 14 prosent av ansatte i sosiale omsorgstjenester uten botilbud

Både innen Nav, barnevern og boliger for krevende brukere er sikkerheten skjerpet. I Nav startet det med et drap.

Drapet

5. august 2013 ble en ansatt ved Nav Grorud knivstukket av en klient kun minutter etter hun kom på jobb. Hun døde av skadene tre dager senere. Nav Grorud holdt stengt. De holdt minnestund og tente lys. Bydelen hadde en egen samling for alle som hadde bistått i dagene etter drapet. Alle skjønte at noe måtte gjøres.

(Saken fortsetter under bildet)

Drapet utløste et større sikkerhetssamarbeid mellom fagforeningene og arbeidsgiverne i offentlig sektor. Stortinget vedtok i 2017 en egen forskrift til Arbeidsmiljøloven om vold og trusler mot arbeidstakere.

Større Nav-kontor har nå vektere i publikumsmottaket. Ansatte går med alarmknapp. Mange Nav-kontor holder stengt minst én arbeidsdag i året for å øve sikkerhet. De lager obs-lister over risikobrukere, mennesker med omfattende problematikk.

Kontorene hadde hver for seg liknende rutiner på plass før 2013, men det er blitt satt mer i system. De har blitt nøyere med å rapportere avvik.

Fontene fulgte utviklingen etter drapet:

• Nav Grorud-drapet må utløse tettere samarbeid mellom Nav og psykisk helsevern, mener FO

• Nav gjennomgår kritisk sikkerhetsoppdatering

• Nav-ansatte savner rømningsveier

• Sikkerhetstiltak reddet Nav Lerkendal

Etterlyser vergetrening

– Det er meningen at vi skal være mer der brukerne er. Da må vi tenke sikkerhet, sier nestleder i klubben og medlem av sikkerhetsgruppa ved Nav Frogner, Else Østerhaug.

– Ute er det mange usikkerhetsmomenter. Er det andre mennesker på stedet? Våpen eller ting som kan brukes som våpen? Ser de deg som en hjelper eller en motstander?

De har rutiner om ikke å ha første møte alene, og å sende melding når besøket er over. Men Østerhaug etterlyser mer personlig trening inn i selve situasjonene: hvordan plassere seg i rommet, hvordan bruke blikkontakt, hvordan unngå å bli klemt i en dør, hvordan unngå løse gjenstander og holding.

(Saken fortsetter under bildet)

Eirik Dahl Viggen

Hele 69 prosent av vold og truslene mot Nav-ansatte i fjor utløste ingen praktiske konsekvenser for brukeren som sto bak overtrampet. Ellers gir Nav en reaksjon i form av for eksempel fysisk utestenging, eller en «sikrende» reaksjon i form av dedikert kontaktperson.

– Synes dere Nav som arbeidsgiver reagerer tydelig nok?

– Nei, ikke i lys av lovverket om vold mot offentlig ansatte. Hendelsene utløser ofte ingen reaksjoner mot brukerne fordi vi er lovpålagt å yte dem tjenester. Vi har nok vært ganske rause der, sier Østerhaug.

– Vi hadde en bruker som var utestengt fra mottaket. Vi måtte møte ham på utsiden enda han hadde drapstruet kollegaen min. Det er ugreit. Vi er så innøvd i rollen som hjelpere at vi ikke er trent på å sette harde konsekvenser. I utdanningen er man er veldig opptatt av å se årsakene til atferd, men betyr det at vi som jobber i tjenesten skal tåle slag og drapstrusler?

En mulig innskjerping er å la nødhjelpen bestå, men oppheve oppfølgingsplikten, foreslår Østerhaug. Personen får ikke møtt noen, kontakt skjer på telefon.

(Saken fortsetter under bildet)

Eirik Dahl Viggen

Eirik Dahl Viggen

Eirik Dahl Viggen

Hetset etter bytur

Mariadelle har prøvd å skjerme seg på sosiale medier. En bruker fant henne likevel. Han hadde observert henne mens hun var ute med Nav-kolleger på juleavslutning.

– Jeg fikk en melding utpå natta. Jeg skulle vite at jeg var blitt observert. Jeg opplevde det som en trussel.

Det har også skjedd at brukere har lagt ved bilder av saksbehandlere som vedlegg til søknader.

– Det er en beskjed om at «jeg vet hvem du er», sier Silva-Harper.

– Vi tåler å få kjeft. Det er vanskeligere med personangrep. Som å bli anklaget i fellesmøte for å ha gjort en dårlig jobb.

Sosialarbeiderne i Nav håndhever lover og regelverk som griper direkte inn i menneskers liv. Kanskje nettopp av den grunn er de vant til å få rollen sin utfordret. Det oppleves ofte som forsøk på manipulering, forteller Mariadelle. Hakket verre er det med personlig trakassering, som kan gli over i direkte trusler og vold.

Situasjoner oppstår gjerne i direkte møte med brukeren. Men for å sikre framdrift i en sak, velger de ansatte å tåle ganske mye før de avslutter et møte.

– Å måtte avbryte, for så å forberede enda et møte om det samme gir deg en klump i magen. Så når du har personen foran deg, kan du tøye strikken ganske langt for å bli ferdig, sier Mariadelle.

(Saken fortsetter under bildet)

Eirik Dahl Viggen

Sitter ved døra

«Astrid» har på eget initiativ begynt å alltid sette seg nærmest døra når hun er ute på oppfølging. Inne på kontoret passer hun på å sitte nær en alarmknapp.

– Det som gjør at jeg kan gå i en samtale og føle meg trygg her på jobben, er at vi har Securitas-vakt og alarm. Om jeg er usikker på en person, ber jeg alltid en kollega om å være med.

I mottaket på Nav Frogner tikker klokka til tre. Vakta bryter opp fra hvileposisjon og ber de siste brukerne forlate lokalet. Dagen var vellykket. Ingenting skjedde.

Les flere spennende saker på fontene.no:

• Unge flyktninger mister hjemmet sitt: – De voksne i huset er som mamma og pappa for oss, sier Bashir

• Vold og trusler mot ansatte er mer utbredt i skolen enn i helse- og sosialsektoren

Nav: – Arbeidsmiljøet er godt

– Økningen i registrerte uønskede hendelser er en ønsket utvikling og skyldes bedre rapportering, sier seniorrådgiver Lotte Ekornes i Navs HR-avdeling

Det er fortsatt underrapportering.

– Vi oppfordrer ansatte til å ha lav terskel for å registrere hendelsene. Vi kan ikke knytte økningen direkte til en økning i antallet uønskede hendelser.

Nav hadde en egen medarbeiderundersøkelse om opplevd vold og trusler. Tallene her tyder på en svak nedgang i antall rene voldshendelser, ifølge Ekornes. Når det gjelder verbale trusler viser utviklingen fra 2014 til 2017 en nedgang på ti prosentpoeng.

– 69 prosent av hendelsene i fjor fikk ingen konsekvens for brukerne, hvorfor ikke?

– De fleste hendelsene dreier seg om verbale utbrudd og blir håndtert der og da. Det er viktig å jobbe lokalt med sikkerhet som en del det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidsforskningsinstituttets arbeidsmiljøundersøkelse fra 2018 viser at ansatte i brukernære enheter i det store opplever et godt arbeidsmiljø.