Eirik Dahl Viggen

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Klientene samler seg utenfor inngangspartiet til høyblokka på Økern i Oslo. Siste sjans til å stumpe røyken. Fra vinduene fem etasjer oppe har saksbehandlerne ved Nav Bjerke fri sikt ned til klientene sine. De ser etter om noen står og venter. Sosionom Thore Saugerud går inn i heisen som ansatte må dele med klientene, tar den ned forbi bakkeplan og går ut i garasjekjelleren. Han tilbakelegger 50 meter under jorden og finner en trapp opp ute av klientenes synsfelt.

Sosionomer, vernepleiere, helse og omsorgsarbeidere og sykepleiere er særlig utsatt for høyt sykefravær som følge av vold og trusler, ifølge en studie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt publisert i september.

Garasjeutveien er ny for kollega Maren Gran Engelstad, enda hun har vært her halvannet år. Hun har ikke selv opplevd trusler, men forteller om andre som må ta drosje hjem etter å ha blitt forfulgt av insisterende brukere.

Nasjonal sikkerhet

Grorud-drapet i august 2013 utløste et større sikkerhetssamarbeid mellom Nav, kommunene og fagforeningene.

Minimumskrav til fysisk sikring kommer høsten 2014, inkludert rømningsveier, utforming av publikumsmottak, samtalerom og bruk av alarm. Nav planlegger en intern kampanje for å skape felles forståelse av hva som er trusler, sjikane og vold og dermed skal registreres som avvik.

Nå, åtte år etter at Nav ble etablert, utredes muligheten for en felles IKT-løsning for kommunal og statlig del av Nav. Samtidig etableres en felles elektronisk sikkerhetsportal for kommunalt og statlig ansatte. Organisasjonsdirektør i Nav, Johanne Stokke, melder også at Nav kan få en felles vernetjeneste.

Går ikke alene

Nav Bjerke kan ikke bli her på Økernsenteret stort lenger. Lokalene fyller ikke Navs nye krav til sikkerhet.

Kollegastøtte i form av følging til og fra jobb gir en viss grad av beskyttelse de gangene klienter kommer med troverdige trusler, forteller Saugerud, som er spesialkonsulent for psykisk helse og hovedtillitsvalgt for FO.

Alle har fått alarmknapp til å ha på håndleddet i møte med ustabile klienter. De skulle bare så gjerne hatt en trygg nødutgang.

Telefontrusler

Motorveien omfavner administrasjonsblokka og det tilhørende kjøpesenteret, et knutepunkt for bydelens skuffede, hjemløse, rusavhengige og de med skranten psykisk helse.

– Det er ganske ubehagelig når jeg er på vei ned etter jobb, og det kommer på feil bruker i heisen.

Caroline Ruud Johnsen, saksbehandler for bostedsløse, forteller om turene alene med heisen fredag ettermiddag. Sist var det en klient som ikke hadde fått ut penger på posten fordi han manglet legitimasjon. Han utagerte. Heldigvis fikk noen kolleger øye på mannen fra vinduet så de unngikk et uheldig sammentreff. En annen utagerte i heisen, heldigvis med flere ansatte til stede.

Som spesialkonsulent for psykisk helse er Thore Saugerud vant til klienters nattlige telefonanrop. Til slutt fikk han slettet seg selv fra 1881.no, slik regelen er for alle saksbehandlerne ved Nav Bjerke.

– Jeg ser at en del brukere bare bråker med unge damer, ikke med menn.

Ikke sjelden må han bli med inn i samtalerommet som anstand, i kraft av sin kompetanse innen psykisk helse, men framfor alt i kraft av noe annet de fleste kollegene ikke besitter: Y-kromosomet.

Savner informasjon

GOSYS, etatens landsdekkende registreringssystem for inngående dokumenter, fikk etter drapet på Nav Grorud en funksjon som gjør det lettere å dele informasjon internt om utestengte brukere.

– Manglende informasjon om utrygge brukere er en betydelig utfordring, sier sosionom Grete Høylo Larsen, FO-tillitsvalgt ved Nav Gamle Oslo, tre stopp med t-banen inn mot sentrum.

Arbeidsplassen hennes ble landskjent da en klient avfyrte en pistol i publikumsmottaket 1. juni 2012, og deretter tok en mellomleder som gissel.

Larsen håper at jobben hennes blir kjent for noe annet enn hendelser. Nav prøver å få Helsedirektoratet med på å dele mer informasjon om klienter i kontakt med psykisk helsevern. Men vitelysten butter mot taushetsplikt og personvern.

Terminalbygget

Publikumsmottaket minner om avgangshallen på en mellomstor flyplass. Hver dag er over 400 klienter innom Nav Gamle Oslo. Trykket er størst fredag ettermiddag og rett før månedsskiftet.

– Noen kan bli trigga av å sitte og vente. Særlig dem med rus og psykiske utfordringer, sier Larsen.

– I flere saker er vi de eneste som har kontakt med alvorlig psykisk syke, personer som ikke kan tvangsinnlegges eller som er skrevet ut fra psykiatrien.

De skulle gjerne visst i god tid når noen kommer ferdigbehandlet fra psykisk helsevern. Det kan være avgjørende for å få sydd sammen individuell plan, ansvarsgruppe og god sikkerhet.

Kritikken rammer også Kriminalomsorgen.

– De ringte en fredag: Han slipper ut i morgen. Da måtte vi jobbe fort, med å sjekke om personen hadde en fungerende bankkonto og bolig, sier sosionom Kjersti Børresen.

Digitalt utilpass

«Hurtigkøen går via NAV.NO» flimrer det fra en skjerm i publikumsmottaket. Sosionomene undres over hvordan sosialklientene skal klare de økte kravane om å fylle ut skjemaer og levere meldekort på nett. Mange kan ikke norsk, eller kan ikke lese og skrive i det hele tatt.

– Nav må tenke på at det er folk som trenger ekstra oppfølging. Vi må ha systemer og bemanning som tar høyde for det, sier Larsen.

Menneskelige støtfangere

Etter fjorårets skyteepisode fikk de nytt alarmsystem og en del fysiske tiltak i bygget. De øver nå regelmessig på alt fra telefonterror til fysiske angrep. Personalet har egen inngang stengt med glass-sluser som krever nøkkel og kode. Samtalerommene er plassert ute i mottaksområdet, med godt innsyn og alternative utganger. Men de mangler alarm på håndleddet og har ingen rutine for å slette seg selv fra opplysningen på nett.

– Sikkerhet er viktig, men for oss sosialarbeidere er det en avveining. Vi er det Nav-kontoret i Oslo som møter flest sosialklienter, mange av dem i en svært vanskelig livssituasjon. Noe av den frustrasjonen kan gå ut over oss, sier Larsen.

Riksadvokaten fastslo våren 2013 at NAV-ansatte anses som offentlig tjenestemenn i straffelovens forstand. Nå prøver sosialarbeiderne å få bukt med en seiglivet kultur som tilsier at de skal tåle mer plaging enn andre. De er nøyere enn før med å melde fra om hendelser og trusler, og utestenging er satt i system.

– Skal ikke en sosialarbeider tåle en del episoder?

– Før tenkte man at de var en del av jobben. Holdningen var at tålte du det ikke, så var du ikke skikka, sier Larsen.

– Men det er på vei ut. Uansett om du kjenner klienten godt, så skal du ikke tåle det. Vi prøver å holde det høyt.