Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Barneskolen har blitt arena for såkalt utfordrende atferd. Mer enn før, skal vi tro miljøterapeut Bjørn Åge Berg-Olstad. Han tar mastergrad på temaet.

– Det er mye snakk om at lærerne må bli bedre. Lite om oss andre. Nå skal vi finne ut om de tre årene på høgskolen gjør oss bedre til å forebygge vold og trusler, sier sosionomen, som er ansatt ved en barneskole i Rygge.

Les også: • Barnevernsaktivister møtte Ropstad: – Hvis du øremerker penger til barnevernet, vil du bli hyllet

Han tar master i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Østfold. Nå skal han sende ut en spørreundersøkelse til såkalt ikke-pedagogisk personale i barneskolen. Det er de som ikke er lærere: miljøarbeidere, miljøterapeuter, assistenter.

Lærerne i grunnskolen rapporterer mer vold og trusler på jobb. Tallene øker særlig i barneskolen, ifølge en undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i 2019.

Arbeidstilsynets leder Trude Vollheim konstaterer at kommunene ikke jobber godt nok for å forebygge vold og trusler i skolen.

Mer vold og trusler i skolen enn innen helse- og sosial

Arbeidstilsynet hadde i fjor 93 tilsyn ved skoler i Østfold og Akershus, med tema vold og trusler. Arbeidstilsynets årsrapport 2018 viser hva de fant:

• 87 prosent av de kontrollerte skolene manglet en kartlegging og vurdering av denne risikofaktoren i arbeidsmiljøet. Seks av ti skoler hadde ikke lokaler som var godt nok utformet med hensyn til fare for voldshendelser.

• 42 prosent manglet en plan for hvordan bedriftshelsetjenesten skal bistå i arbeidsmiljøarbeidet

• 33 prosent manglet rutiner for hvordan vold og trusler skal forebygges, håndteres, meldes og følges opp.

Til sammen tyder det på at det systematiske HMS-arbeidet rundt forebygging av vold og trusler er dårligere i skolene enn innen helse og sosial, og at dette bør forebygges bedre i skoler over hele landet, konkluderer Arbeidstilsynet.

Utrygt arbeidsmiljø

Problemet kan skyldes manglende kompetanse i å håndtere utagerende elever. Det er ikke et krav om sosialfaglig kompetanse i barneskolen, dermed vil ressursene ofte ikke strekke til. Tiltak settes ikke inn før på ungdomsskolen eller videregående skole.

– Er vold og trusler så farlig på barneskolen da?

– Det er unger som spytter, banner, sparker og slår. Jeg kan tenke meg at man ikke blir like redd for en sjuåring som en 15-åring. Likevel blir lærerne i barneskolen også redde og rådville.

Les også: • 14.000 kroner til høgskoleutdannede i kommunene

Blir de vant til volden, heves trolig terskelen for hva de definerer som vold, mener sosionomen. Likevel rapporteres mer nå enn før. I Rygge kommune har de trappet opp rutinene. Blir en ansatt sparket eller spytta på, er det avvik. Hendelsen skal rett inn i systemet.

– Mange skoler mangler kompetanse og rutiner for dette. Mange lærere har store utfordringer med å håndtere elever som strever sosialt, med læringsutbytte, med foreldre-hjem-samarbeid.

Resultatet kan bli økt frustrasjon og mer vold og trusler.

Støtte fra toppen

Har tre år på sosialfag satt miljøterapeuter i stand til å forebygge og takle vold og trusler? Utgangspunktet før undersøkelsen er at denne kunnskapen utgjør en forskjell. Bjørn Åge Berg-Olstad bygger denne antakelsen på kollegers og sine egne erfaringer med såkalt utfordrende elever.

Les også: • FO Oslo: – Et godt oppgjør for våre medlemmer

Fylkeskommunen og flere andre fagforeninger har meldt interesse for prosjektet. FO Vestfold og FOs faggruppe for skole, barnehage, skolefritidsordningen og pedagogisk-psykologisk tjeneste samarbeider om å sende ut nettskjemaet til flest mulig. Berg-Olstad håper på 1500 svar innen sommeren. Disse skal så sammenliknes med data fra lærerne. Resultatet kan styrke argumentene for flere sosialfaglige folk i skolen. Undersøkelsen er anonym.

Interessert i å delta? Kontakt: bjorn.berg-olstad@rygge.kommune.no

Fikk du med deg denne? • Da «Ole» (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon