Bjørn Åge Berg-Olstad undersøker hvordan miljøterapeuter kan bidra til bedre miljø for ansatte og elever.
Eirik Dahl Viggen
Vold og trusler mot ansatte er mer utbredt i skolen enn i helse- og sosialsektoren
– Mange lærere har store utfordringer, sier sosionom Bjørn Åge Berg-Olstad, som undersøker hva som må gjøres.
edv@lomedia.no
Barneskolen har blitt arena for såkalt utfordrende atferd. Mer enn før, skal vi tro miljøterapeut Bjørn Åge Berg-Olstad. Han tar mastergrad på temaet.
– Det er mye snakk om at lærerne må bli bedre. Lite om oss andre. Nå skal vi finne ut om de tre årene på høgskolen gjør oss bedre til å forebygge vold og trusler, sier sosionomen, som er ansatt ved en barneskole i Rygge.
Les også: • Barnevernsaktivister møtte Ropstad: – Hvis du øremerker penger til barnevernet, vil du bli hyllet
Han tar master i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Østfold. Nå skal han sende ut en spørreundersøkelse til såkalt ikke-pedagogisk personale i barneskolen. Det er de som ikke er lærere: miljøarbeidere, miljøterapeuter, assistenter.
Lærerne i grunnskolen rapporterer mer vold og trusler på jobb. Tallene øker særlig i barneskolen, ifølge en undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i 2019.
Arbeidstilsynets leder Trude Vollheim konstaterer at kommunene ikke jobber godt nok for å forebygge vold og trusler i skolen.
Mer vold og trusler i skolen enn innen helse- og sosial
Arbeidstilsynet hadde i fjor 93 tilsyn ved skoler i Østfold og Akershus, med tema vold og trusler. Arbeidstilsynets årsrapport 2018 viser hva de fant:
• 87 prosent av de kontrollerte skolene manglet en kartlegging og vurdering av denne risikofaktoren i arbeidsmiljøet. Seks av ti skoler hadde ikke lokaler som var godt nok utformet med hensyn til fare for voldshendelser.
• 42 prosent manglet en plan for hvordan bedriftshelsetjenesten skal bistå i arbeidsmiljøarbeidet
• 33 prosent manglet rutiner for hvordan vold og trusler skal forebygges, håndteres, meldes og følges opp.
Til sammen tyder det på at det systematiske HMS-arbeidet rundt forebygging av vold og trusler er dårligere i skolene enn innen helse og sosial, og at dette bør forebygges bedre i skoler over hele landet, konkluderer Arbeidstilsynet.
Utrygt arbeidsmiljø
Problemet kan skyldes manglende kompetanse i å håndtere utagerende elever. Det er ikke et krav om sosialfaglig kompetanse i barneskolen, dermed vil ressursene ofte ikke strekke til. Tiltak settes ikke inn før på ungdomsskolen eller videregående skole.
– Er vold og trusler så farlig på barneskolen da?
– Det er unger som spytter, banner, sparker og slår. Jeg kan tenke meg at man ikke blir like redd for en sjuåring som en 15-åring. Likevel blir lærerne i barneskolen også redde og rådville.
Les også: • 14.000 kroner til høgskoleutdannede i kommunene
Blir de vant til volden, heves trolig terskelen for hva de definerer som vold, mener sosionomen. Likevel rapporteres mer nå enn før. I Rygge kommune har de trappet opp rutinene. Blir en ansatt sparket eller spytta på, er det avvik. Hendelsen skal rett inn i systemet.
– Mange skoler mangler kompetanse og rutiner for dette. Mange lærere har store utfordringer med å håndtere elever som strever sosialt, med læringsutbytte, med foreldre-hjem-samarbeid.
Resultatet kan bli økt frustrasjon og mer vold og trusler.
Støtte fra toppen
Har tre år på sosialfag satt miljøterapeuter i stand til å forebygge og takle vold og trusler? Utgangspunktet før undersøkelsen er at denne kunnskapen utgjør en forskjell. Bjørn Åge Berg-Olstad bygger denne antakelsen på kollegers og sine egne erfaringer med såkalt utfordrende elever.
Les også: • FO Oslo: – Et godt oppgjør for våre medlemmer
Fylkeskommunen og flere andre fagforeninger har meldt interesse for prosjektet. FO Vestfold og FOs faggruppe for skole, barnehage, skolefritidsordningen og pedagogisk-psykologisk tjeneste samarbeider om å sende ut nettskjemaet til flest mulig. Berg-Olstad håper på 1500 svar innen sommeren. Disse skal så sammenliknes med data fra lærerne. Resultatet kan styrke argumentene for flere sosialfaglige folk i skolen. Undersøkelsen er anonym.
Interessert i å delta? Kontakt: bjorn.berg-olstad@rygge.kommune.no
Fikk du med deg denne? • Da «Ole» (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon
Siste nytt
Det er ikke voldsepisoder i seg selv, som har gjort barnevernspedagogen syk. – Det er belastningen over flere år med manglende oppfølging, alt alenearbeidet, uten nok hviletid, sier Jens Petter Christensen (51).
Werner Juvik
Da Jens Petter fikk en kniv mot brystet og avverget stikket med hånda, kjørte han selv til legevakten. Etterpå var det ingen debrif
Linda (40) var lenge usikker på om hun ville uttale seg om arbeidshverdagen i barnevernet, men til slutt sa hun ja. Det var for viktig til å ikke si.
Hanna Skotheim
De har 30 prosent høyere sykefravær enn andre kommunalt ansatte. – Jobben spiser deg opp med hud og hår, sier Linda (40)
Mye lest
Linda (40) var lenge usikker på om hun ville uttale seg om arbeidshverdagen i barnevernet, men til slutt sa hun ja. Det var for viktig til å ikke si.
Hanna Skotheim
De har 30 prosent høyere sykefravær enn andre kommunalt ansatte. – Jobben spiser deg opp med hud og hår, sier Linda (40)
Gunvor Wærnes har så langt vaksinert rundt halvparten av beboerne på sykehjemmet som takket ja til vaksinen. Her får vernepleieren første dose av vaksinen selv.
Privat