Da «Ole» (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon

Tekst: Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Foto: Werner Juvik

«Ole» flyttet fra foreldrene på Nøtterøy og til en institusjon for ungdom med atferdsvansker og rus i Bergen sist sommer. Da hadde han seks dommer på seg. Han hadde vraket familiens bil etter en politi- og helikopterjakt som endte i gjerdet til jernbanen.

Noen måneder tidligere turte moren å si det høyt: «Jeg tror jeg har en narkoman sønn». En kollega sa: Du må sørge for at han får behandling før han blir 18 år.

– Da innså jeg at han måtte vekk fra oss. Vi hadde prøvd i så mange år med tiltak fra barnevernet. Det var en stor lettelse da han ble tvangsplassert og samtykket til det, sier Jannicke.

Mannen Vidar nikker:

– Vi var utslitt. Vi ba barnevernet om å få slippe det daglige ansvaret, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«Ole» ble presentert for flere institusjoner og fikk førstevalget sitt. Det var å flytte fra Nøtterøy til Bergen.

Werner Juvik

Tøff omveltning å flytte

Familien tilhører barnevernet i Færder. Kommunen er med i et forsøksprosjekt om ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Det innebærer blant annet større valgfrihet til å velge institusjonsplass.

«Ole» ble presentert for flere institusjoner, da det var klart at han ikke kunne bo hjemme. Solfrid Skorpen, seniorrådgiver og behandlingsansvarlig ved Bjørgvin ungdomssenter, dro til Nøtterøy for å fortelle foreldrene og gutten om institusjonen. Gutten valgte denne og fikk ønsket sitt oppfylt.

– Det var veldig viktig for meg hvilken institusjon jeg kom til. Jeg ønsket å være et sted hvor jeg både kunne få behandling og gå på skole. I tillegg ville jeg langt vekk fra rusmiljøet mitt, sier han på telefon med Fontene.

Behandlingsansvarlig sier det går bra med ham:

– Det er ikke så ofte vi tar imot ungdommer som har fått være med å velge institusjon. Han har klart opplegget bra og er i praksis som del av skoleløpet, sier Solfrid Skorpen og legger til:

– Det er en tøff omvelting å flytte til en annen del av landet, begynne på ny skole, få nytt miljø. At ungdom er motivert og opplever å medvirke er uvurderlig for behandlingen, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Solfrid Skorpen ved Bjørgvin ungdomssenter, dro til Nøtterøy for å fortelle foreldrene og gutten om institusjonen.

Privat

– Å få medvirke har vært avgjørende, sier også foreldrene.

Da de kjørte ham til institusjonen sist sommer var det nærmest som å kjøre et barn til leirskole. Det bar ikke preg av tvang, selv om han ble innskrevet på tvangsparagraf 4.26.

Gutten sier at han har fått drømmer for fremtiden:

– Når jeg fyller 18 håper jeg å flytte i en leilighet med ettervern, og så ønsker jeg meg praksisplass.

• Slik takler de det digitale dopet

Gjelder bare tre kommuner

Det finnes ikke statistikk på hvor mange barn og unge som har fått være med på å velge, men valgfrihet blir et viktig moment i barnevernsreformen. I dag gjelder valgfriheten bare de tre kommunene som tester fremtidens barnevern: Færder, Røyken og Alta. Men i barnevernsreformen i 2022 er det et mål at kommunene skal kunne velge. Dette krever en lovendring, og det jobbes med dette, opplyser Barne- og likestillingsdepartementet til Fontene. Departementet følger forsøkskommunene tett og bruker erfaringene til å utvikle barnevernsreformen.

– Reformen skal gi kommunene mer ansvar og større valgfrihet, slik at de kan gi et tilbud som er best mulig tilpasset det enkelte barns behov. Bufetat skal legge til rette for at alle barn skal oppleve å bli hørt ved valg av institusjonsplass, sier statssekretær Jorunn Hallaråker (Krf).

Fikk velge tiltakspersoner selv

Familien i Færder fikk være med og velge flere hjelpetiltak lenge før institusjonsplass ble aktuelt. De fikk multisystemisk terapi (MST) og hjelp fra en familieveileder som kom hjem til dem. Gutten fikk velge sine støttepersoner gjennom tiltaket Innafor.

– Vi var først redde for å blande inn barnevernet. Men vi har fått veldig god hjelp. De har stått på pinne og tilbudt oss alt, sier mor Jannicke.

– Ja, de har virkelig heiet på oss, sier far Vidar.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det var veldig viktig for meg hvilken institusjon jeg kom til, sier gutten til Fontene.

Werner Juvik

Hjelpen hjemme gjorde at gutten hadde det bra i lengre perioder. Men etter episoden med bilkjøring og kræsj, ble gutten hasteflyttet til en akuttinstitusjon, og det ble sendt søknad om institusjonsplass.

Nina Thorbjørnsen, leder for Bjørgvin ungdomssenter, tar imot søknader fra Nasjonalt inntaksteam (NIT). Hun er opptatt av å finne ut om ungdommen ønsker institusjonen og at de skal velge hverandre.

– Hva er deres erfaring når ungdom får velge?

– Det er det beste! Det gir oss et minimum av motivasjon å jobbe på. Det burde være en selvfølge. I alle fall at ungdommen får velge mellom alternativene som er tilgjengelige, sier hun.

Foreldreparet sier sønnen hadde gått i vranglås om han hadde blitt plassert på en annen institusjon enn den han ønsket.

– Vi kjenner familier i nabokommunene og har forstått at det ikke er en selvfølge å få være med å velge. Valgmuligheter har vært veldig viktig for oss i kontakten med barnevernet, sier Jannicke.

• Ble dømt for bedrageri. Straffen er å bygge gapahuk

Bør unge få velge institusjon?

Ida Steinrem, barnevernsleder Færder kommune:

Ida Steinrem, barnevernleder i Færder kommune

Anne Myklebust Odland

– Dette prøver vi ut i Færder og har gode erfaringer. Forsøket vi er med på innebærer at ungdommen får valg mellom tre institusjoner som er kvalitetssikret og godkjent.

Nina Thorbjørnsen, leder Bjørgvin ungdomssenter:

Nina Thorbjørnsen, leder for Bjørgvin ungdomssenter

Privat

– Jeg mener det. De får som regel ikke velge om de skal plasseres eller ikke, men de bør få reelle alternativer å velge mellom. Vi må gi ungdommen nok kunnskap til å vite hva de velger. Da kan vi gi den beste behandlingen.