Jathushiga Bridget Rajah

jbr@lomedia.no

Teknologien gir oss vidunderlige muligheter, men når går vanene våre over til å bli en avhengighet?

På Buskerud ungdomshjem kan faglederne Marianne Zetterstrøm Hansen og Elin Margrethe Olsen bekrefte at overdreven mobilbruk blant ungdommene kan være et problem.

– Enkelte ungdommer kan sitte i fellesarealet og være så mye på telefonen at det kan være vanskelig å prate med dem og få ordentlig kontakt, sier Zetterstrøm.

– Faren er når det går utover andre ting. Vi har ungdommer som har traumer med seg og strever med interaksjon med andre. Da kan det føles enklere å forholde seg til mobilen enn den virkelige verden, forteller Olsen.

Psykolog John Petter Fagerhaug har over 20 års erfaring med å behandle pasienter.

– Når man bruker teknologien som et fluktmiddel fra ubehaget i livet er det en avhengighet, sier han.

Sosial angst av mobil?

Mobilavhengighet og rusavhengighet kan sammenlignes fordi de har den samme funksjonen for den avhengige, mener Fagerhaug.

– Det finnes to typer avhengighet: en som utvikler oss og en som ikke gir oss noe. Den som ikke gir oss noe kan føre til mangelfull utvikling av følelser, relasjoner og fysikk. Både rus og teknologi kan føre til denne negative utviklingen hos oss mennesker, forteller Fagerhaug.

– Man flykter fra seg selv og fra de rundt seg med en teknologi som stimulerer uten å utfordre eller gi nye perspektiver. Dermed får man en mulighet til å flykte fra sin indre verden som i verste fall kan føre til psykiske lidelser, sier Fagerhaug.

Psykolog John Petter Fagerhaug mener mobilavhengighet er en flukt fra seg selv.

Privat

Livets ubehag har også en funksjon og kan være en av nøklene til personlig utvikling, påpeker psykologen. Han frykter at mobilen kan stå i veien, og at vi allerede ser tendenser til en negativ utvikling.

– Selv om vi ikke har klare statistikker på det, mistenker jeg en økning av sosial angst blant de unge. Mange har eliminert en prosess i seg selv slik at de får angst og dårlig selvtillit, sier Fagerhaug.

– Vi må være nysgjerrige

På Buskerud ungdomshjem er de ansatte opptatt av årsakene til avhengighet.

– Vi har vi tro på at vi må være nysgjerrige og bygge en dialog slik at vi kan snakke med ungdommen om hva som ligger bak, sier fagleder Olsen.

– Ofte har ungdommene våre opplevd komplekse traumer. Vi ser at mobilavhengigheten kan være en mestringsstrategi for ikke å forholde seg til noe som er vondt, supplerer kollega Hansen.

– Vi tror det har liten nytte å ta fra ungdommen mobilen deres. Da hjelper vi dem ikke med det som ligger bak avhengigheten, sier Elin Margrethe Olsen (t.v.) og Marianne Zetterstrøm Hansen. Foto: Elin Eike Worren

Elin Eike Worren

Etter flere års erfaring har de kommet frem til at den beste løsning for å få bukt med mobilavhengigheten er å gå rett til kjernen av sosialt arbeid, nemlig relasjonsarbeid.

– Når vi ser at hodet deres er klistret ned mot skjermen nonstop må vi være kreative i vårt relasjonsarbeid, sier Hansen.

Hun sier at det handler om å skape en trygg relasjon og bruke fagmetoder i samtaler for å hjelpe ungdommene med å finne egen indre motivasjon for endring. Hun og kollegene har ikke tro på at autoritære og rigide regler om mobilbruken er veien å gå.

– Vi tror det har liten nytte å ta fra ungdommen mobilen deres. Da hjelper vi dem ikke med det som ligger bak avhengigheten, sier Hansen.

– Vi tror det å ta fra dem mobilen og den type metoder lett skaper motstand, og da kan det være vanskelig å få ungdommen til å reflektere og spille på lag med oss. Vi tror ungdommene har gode grunner for å sitte med mobilen slik de gjør. Når vi samarbeider med ungdommene, blir de gjerne også mer mottakelige for våre voksenperspektiver, sier Olsen. n