Færder er en av tre kommuner som prøver ut ny ansvarsdeling i barnevernet. Ida Steinrem sier de har gode erfaringer.

Færder er en av tre kommuner som prøver ut ny ansvarsdeling i barnevernet. Ida Steinrem sier de har gode erfaringer.

Werner Juvik

Færder prøver ut framtidens barnevern

Kan kommuner drifte barnevernet selv? Svaret er ja, mener barnevernsleder.
24.04.2019
08:45
24.04.2019 10:45

anne@lomedia.no

Færder er en av tre kommuner som prøver ut ny ansvarsdeling i barnevernet. Forsøket som pågår i Alta, Færder og Røyken går ut på å drive hele barnevernet, og ta over oppgaver som i dag er tillagt Barne,- ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Det vi si rekruttering av fosterhjem, institusjoner og spesialiserte hjelpetiltak. Dette er i tråd med reformen i 2022, skissert i regjeringsplattformen. Formålet er å se om flere barn og familier får nødvendig hjelp og omsorg med en annen organisering.

– Det er store oppgaver vi tar på oss fra staten. Gevinsten er at vi kommer enda tettere på barna og familiene, og vi bygger opp kompetanse i egen kommune, sier Ida Steinrem.

• Da "Ole" ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kommuneforsøket som pågår i Færder legger opp til at kommunen får et helhetlig ansvar for barnevernet. Her teamleder Marit Borge (t.v) og barnevernsleder Ida Steinrem.

Kommuneforsøket som pågår i Færder legger opp til at kommunen får et helhetlig ansvar for barnevernet. Her teamleder Marit Borge (t.v) og barnevernsleder Ida Steinrem.

Werner Juvik

Ansatte mange nye folk

Færder har opprettet 20 nye stillinger for prosjektperioden. Steinrem sier hun fikk tak i gode kandidater. Flere søkte seg til dem fra Bufetat.

– Mange har lyst å være med på det vi bygger opp. De som har søkt seg til prosjektstillingene sier de vil være med på noe de har tro på og som kan virke raskere.

– Er dette framtidens barnevern?

– Ja, det mener vi. I store trekk handler ny ansvarsdeling om at vi kan gi tilbud til barn og familier i vårt nærmiljø. Det er en stor forskjell fra tidligere, sier Steinrem.

Noen oppgaver skal i reformen være unntatt den kommunale driften: bistand til akuttarbeid, drift av akuttiltak som beredskapshjem og akuttinstitusjoner, ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og barn- og familiesentre.

Styrer tiltakene selv

Kommunen blir evaluert av Deloitte underveis og får ros for å prøve ut forskjellige ting. Det er et ønske at kommunen skal gjøre erfaringer med hva som fungerer og ikke. De har laget nye tiltak, opprettet nye team, og ansatt folk med kompetanse på å gi familier god hjelp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ida Steinrem

Ida Steinrem

Werner Juvik

– Dette betyr skreddersøm. Vi har fått en stor vifte av hjelpetiltak og styrer dette selv. Vi slipper et administrasjonsledd, og det betyr at vi kommer i gang raskere. Vi kan sette våre veiledere og familierådskoordinatorer i kontakt med familier allerede i undersøkelsesfasen, sier Steinrem.

Barnevernstjenesten har blant annet opprettet to stillinger som nettverkskontakter. De er barnevernets forlengede arm ut i skole og barnehage og skal bidra til et åpent barnevern. De er med på foreldremøter og underviser barn. Slik skal barn få vite hvem de skal gå til hvis de er bekymret for seg selv eller en venn, akkurat som de vet at de kan ringe etter ambulanse.

– Nettverkskontaktene drøfter med lærere, barnehagepersonell og helsetjeneste og påser at meldingene til barnevernet er grundigere vurdert. Vi får mer spissede bekymringsmeldinger. Dette er et vellykket tiltak for tidlig innsats, sier hun.

Et nytt mobilteam med miljøterapeuter i turnus er også opprettet. De går inn i akutte hendelser. Flere ganger har teamet funnet andre løsninger enn å hasteflytte et barn.

– Dette gjør at vi kan planlegge bedre og begrense antall flyttinger. Vi har også opprettet egne beredskapshjem og kan håndtere akutte hendelser på egen hånd, sier Steinrem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ida Benedicte Myhre er nettverkskontakt. På foreldremøter på skole og i barnehage og forteller hun om barnevernet. Hensikten er å ufarliggjøre tjenesten, fortelle at det er frivillige hjelpetiltak og samarbeid det jobbes mest med. Overfor lærere og barnehagepersonell fungerer hun som rådgiver, og gir innspill til hvordan man kan ha gode samtaler med barn. De drøfter også ting som dette: Er det noe annet vi kan gjøre enn å sende bekymringsmelding? Når et barn sier at det har det fælt hjemme, hva gjør vi?

Ida Benedicte Myhre er nettverkskontakt. På foreldremøter på skole og i barnehage og forteller hun om barnevernet. Hensikten er å ufarliggjøre tjenesten, fortelle at det er frivillige hjelpetiltak og samarbeid det jobbes mest med. Overfor lærere og barnehagepersonell fungerer hun som rådgiver, og gir innspill til hvordan man kan ha gode samtaler med barn. De drøfter også ting som dette: Er det noe annet vi kan gjøre enn å sende bekymringsmelding? Når et barn sier at det har det fælt hjemme, hva gjør vi?

Werner Juvik

• Bufetat sør vil ha flere sosialfaglige fosterhjem

Har tatt over fosterhjemstjenesten

Færder har også tatt over fosterhjemstjenesten. Det er det største området i forsøket. De har ansatt fosterhjemsrådgivere som rekrutterer nye familier, lærer dem opp og veileder. Før måtte de søke Bufetat om veiledning, hvis de fryktet et forestående brudd i en familie.

– Alle familier får minimum tre måneder med veiledning når et barn flytter inn. Vi har helt klart unngått fosterhjemsbrudd, sier teamleder Marit Borge.

En fosterfamilie kom til dem klokka åtte en mandags morgen etter en strevsom helg. De hadde sendt SMS om at de ikke orket mer. Familieterapeuten sto klar og tok dem imot.

– Vi har flyttet terskelen for å ta kontakt, sier teamleder Merete Røsland Schrøder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Merete Røsland Schrøder, teamleder i Færder barnevernstjeneste

Merete Røsland Schrøder, teamleder i Færder barnevernstjeneste

Werner Juvik

Færder har 55 barn i fosterhjem. Gjennomsnittlig ventetid på fosterhjem er fem dager.

– Nærheten til våre barn gjør noe med måten vi rekrutterer på. Vi jobber med å rekruttere en lærer, barnehageassistent, SFO-assistent. Det er bedre enn et helt fremmed hjem å flytte til. Der har vi rekruttert en del, sier Schrøder.

Forsøket startet opp i 2016 og er så vellykket at de har fått forlenget prosjektperioden.

• Slik takler de det digitale dopet

Dette betyr skreddersøm

Ida Steinrem, barnevernsleder

24.04.2019
08:45
24.04.2019 10:45