Tekst: Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Foto: Matias Myklebust

– Hvis det kommer analfabeter til Norge, kan man vel ikke sette dem alene på en hybel? Man må ha voksne rundt seg å prate med og få klem av, for det er lett å bli angrepet av tankene sine når man er alene, sier Simon (21) fra Eritrea.

Simon har bodd i bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger i Ørsta, som nå legges ned.

– Hadde jeg kommet til Ørsta uten opplegg, så hadde jeg overlevd, men på en dårlig måte. Man må først bli trygg, før man kan flytte for seg selv, mener han.

Tidligere beboere kommer jevnlig hjemom for å treffe de voksne og være sammen med de andre i huset. F.v: Bashir og Simon.

Matias Myklebust

Simon har allerede bodd for seg selv en stund, og skjønner nå hvor mye han lærte i bofellesskapet.

Han kommer ofte «hjem» på besøk. Huset er en sosial base, og det er voksne der som han kjenner. Men nå blir det slutt. Bofellesskapet i Ørsta har vært bemannet av barnevernet. Nå må guttene fra Afghanistan flytte ut på hybel.

– Det er vemodig og trist å måtte avvikle noe som har fungert så godt, sier fagleder Anette Hauger.

Av 32 unge gutter som har bodd i bofellesskapet i Ørsta er det bare en som ikke går på skole eller arbeid. Nå avvikles driften, fordi kommunen ikke skal ta imot flere enslige mindreårige flyktninger.

Matias Myklebust

Ingen nye flyktninger

I år skal 95 enslige mindreårige flyktninger bosettes. Ørsta har ikke fått tildelt noen. Bofellesskapet har hatt inntil fem barn boende og åtte ansatte i turnus. Det er et kostbart tiltak, og når det ikke kommer nye barn og tilskuddene faller bort, er det ikke økonomi til å opprettholde drift.

– Jeg synes likevel at det ikke er faglig riktig med hybel, sier fagleder Anette Hauger.

Hun er ansatt i barnevernet og har ansvar for enslige mindreårige flyktninger. Hun grubler på hva som trengs av oppfølging når bofellesskapet avvikles. Hun presiserer at ungdommene har oppholdstillatelse.

– Det er ingen nasjonale retningslinjer for hvordan man skal bosette eller følge opp enslige mindreårige flyktninger. Hver kommune bestemmer om de får hybel, bofellesskap eller fosterhjem, sier hun.

• Etter innstramming i arbeidsavklaringspenger: – Politikerne stempler oss som snyltere, sier «Oda» (19)

• Her kan det bli streik i staten om meklinga ikke fører fram

Godt oppdratt

Av 31 gutter som har bodd i bofellesskapet er det bare to som ikke går på skole eller er i arbeid. Det mener faglederen er bevis på at det jobbes faglig godt med guttene.

Simon var 16 år da han kom alene som asylsøker til landet. Han flyttet til bofellesskapet i Ørsta da han fikk oppholdstillatelse. Alltid var det voksne til stede.

– Jeg er sikker på at det er derfor jeg har klart meg bra, sier han.

Praten rundt bordet går på norsk, og guttene lærer mye om hvordan det er å leve i Norge.

Matias Myklebust

Simon snakker kav dialekt, går tredje året studiespesialisering og jobber på Bunnpris etter skolen. Og drømmen? Kanskje fysioterapeut?

– Jeg er i alle fall blitt godt oppdratt her i bofellesskapet, sier han og smiler til de ansatte.

Fredagsbønn og pizza

Bashir (17) har nettopp flyttet på hybel, men kommer jevnlig «hjem». Han og en av guttene i huset, Hassan (17), kler seg om til fredagsbønn i moskeen. På ettermiddagen er det pizza ved kjøkkenbordet.

– Vi snakker mest norsk ved måltidene, og da lærer vi språket, sier Bashir.

Han sier at han har lært seg å spise med gaffel og kniv, at han pleide å spise egg, bønner og ris med fingrene i Afghanistan.

Hassan (f.v) og Bashir er fra Afghanistan. - I Afghanistan krangler man ofte for små ting. Her har vi lært å være venner og at vi ikke trenger krangle, sier de.

Foto: Matias Myklebust

Både Bashir og Hassan kom til Norge 14 år gamle og bodde på et omsorgssenter mens asylsøknadene ble behandlet. Da de fikk vedtak om å få bli, flyttet de til bofellesskapet i Ørsta. Bashir har et begrenset vedtak som må fornyes hvert år og har slitt med skolemotivasjonen. Nå går det bedre. Han går yrkesfag på videregående og vil bli helsefagarbeider.

– De voksne vekker meg til skole, og de maser om matpakke. Jeg pleier å ta med en banan, sier han.

Han sier han også har fått hjelp med lekser og at de voksne har fulgt med til fotballtrening.

– Og de hjelper med søknader og Lånekassen, og vi kan dele stress med dem, sier han.

– Som mamma og pappa

I bofellesskapet skrus internett av klokka elleve om kvelden. Fagleder Anette Hauger og boleder Skjalg Lidarende mener guttene lærer mye av å møtes med trygghet og grenser.

– Noen har bestemt selv store deler av livet, kanskje i fars sted. Her må de tilpasse seg, sier Hauger.

Bofellesskapet må avvikles fordi Ørsta ikke skal ta imot enslige mindreårige flyktninger i år. Fv: Bashir (17), Hassan (17), boleder Skjalg Lidarende, Simon (21) og fagleder Anette Hauger.

Matias Myklebust

Guttene fra Afghanistan har opplevd krig store deler av hele livet, noen har aldri gått på skole.

– De voksne i huset er som mamma og pappa for oss. I Afghanistan kranglet vi med hverandre for små ting. Her har jeg lært at vi ikke trenger å krangle, sier Bashir.

24 årsverk rammes

24 årsverk rammes når tre bofellesskap i Ørsta og Volda avvikles, inkludert oppfølgingstjenesten som avvikles om ca. to år.

– Kommunen er nødt til å omplassere fortløpende ettersom bofellesskapene blir lagt ned, sier fagleder Anette Hauger.

Flere andre kommuner opplever det samme. Mange tilbyr hybel. Det blir situasjonen i Ørsta fremover også, dersom kommunen blir bedt om å ta imot unge flyktninger.

– Men det er bofellesskap bemannet av voksne ungdommene trenger, enten de er 14 eller 17 år, sier Hauger.

Les mer på fontene.no:

• Vold og trusler mot ansatte er mer utbredt i skolen enn i helse- og sosialsektoren

• Olav Neerland i FO Hedmark om omsorgen for utviklingshemmede: – Så mange unntak fra loven hadde aldri blitt godtatt på et sykehus

• Da «Ole» (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon