Olav Neerland i FO Hedmark om omsorgen for utviklingshemmede: – Så mange unntak fra loven hadde aldri blitt godtatt på et sykehus
Fylkesmannen i Innlandet innvilger dipensasjon fra utdanningskravet i 120 av 127 tvangsvedtak overfor personer med utviklingshemming.
- Ved å innvilge dispensasjon fra utdanningskravet i så stort omfang sikrer man ikke at brukerne til enhver tid har kvalifisert personale. Det kan føre til alvorlige brudd på lovverket om bruk av tvang og makt, sier Olav Neerland, fylkesleder i FO Hedmark.
Eirik Dahl Viggen
anne@lomedia.no
Personer med utviklingshemming har rett til kvalifisert personale når det brukes tvang og makt. Noen av vedtakene handler om å låse en bod, eller gjemme kniver og redskap.
– Det er overkommelig for de fleste. Det er ikke noe dramatikk i at tvangsvedtak innvilges med dispensasjon fra utdanningskravet, selv om det er ønskelig at kravene er oppfylt, sier Jørn Kroken, seniorrådgiver hos fylkesmannen i Innlandet (Tidligere fylkesmannen i Hedmark).
Tallet på dispensasjoner er gjennomgående høyt i flere fylker, også i Vestfold og Rogaland.
Ser ikke alvoret
Fylkesmannen i Innlandet ser ikke alvoret ved å gi dispensasjon, selv om tallet er 94,4 prosent for Hedmark fylke i 2018.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fylkesmannen i Hedmark mener antallet dispensasjoner er udramatisk: - Det vesentlige er om dispensasjonene har utslag på tvangsbruken. Vi kan ikke finne en klar sammenheng, sier seniorrådgiver Jørn Kroken.
Werner Juvik
– Det er adgang i loven til å gjøre det. Noen tror at så fremt utdanningskravet er oppfylt, vil bruk av tvang og makt gå drastisk ned. Det er ikke tilfelle. Det vet vi fra tilsyn, sier Kroken.
Han utdyper:
– Tallene betyr ikke at 94,4 prosent av tvangstiltakene gjennomføres av ansatte uten tilstrekkelig formalkompetanse. I flere tilfeller er det bare noen få ansatte som ikke oppfyller kravene, og brorparten av «vaktene» er besatt av ansatte som oppfyller utdanningskravet, sier Kroken.
Han understreker at det er et ufravikelig krav at den som skal vurdere at tiltaket er nødvendig, må være fagkompetent. Dette gjøres i samarbeid med habiliteringstjeneste og andre spesialisthelsetjenester. Han viser til at Helsetilsynet har retningslinjer for dispensasjonssøknader som fylkesmannen følger. Søknadene inneholder opplysninger om ansatte og hvilken opplæring og veiledning kommunen gir.
– Helsetilsynets veiledning er tydelig på at vi skal forholde oss til hva spesialisthelsetjenesten mener i en sak. De har en sentral rolle. De er ute i felt, ser tiltakene og hvordan de utformes, sier Kroken.
– Personlig egnethet er viktig
Utvalget som går gjennom tvangsreglene i helse- og omsorgstjenester kommer med sin innstilling i juni. Kroken tviler på at utvalget vil tviholde på utdanningskravet. Kravet burde i større grad være knyttet til styring og ledelse, at gjennomføringen av tiltakene følges opp på en forsvarlig måte, gjerne med etablering av en funksjon med en «arbeidsleder» som i stor grad er tilstede for å bistå/veilede/kontrollere de ansatte.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fylkesmannen i Hedmark godkjenner 94,4 prosent av tvangsvedtakene med innvilget dispensasjon. Noen av vedtakene handler om å låse en dør eller gjemme gjenstander.
Werner Juvik
– Det er unikt i lovsammenheng at det stilles så konkrete krav til utdanning i en tjeneste. Det er begrenset hva vernepleiere teoretisk og praktisk lærer om makt og tvang på studiet. Personlig egnethet er vel så viktig. En erfaren dedikert assistent eller helsefagarbeider som gjennomfører kurs, har en unik realkompetanse sett opp mot en nyutdannet vernepleier. Så dette er nyansert, sier Kroken.
– Personlig egnethet er viktig
Utvalget som går gjennom tvangsreglene i helse- og omsorgstjenester kommer med sin innstilling i juni. Kroken tviler på at utvalget vil tviholde på utdanningskravet.
– Kravet burde i større grad være knyttet til styring og ledelse, at gjennomføringen av tiltakene følges opp på en forsvarlig måte, gjerne med etablering av en funksjon med en arbeidsleder som i stor grad er tilstede for å bistå, veilede og kontrollere de ansatte, sier han og legger til:
– Det er unikt i lovsammenheng at det stilles så konkrete krav til utdanning i en tjeneste. Det er begrenset hva vernepleiere teoretisk og praktisk lærer om makt og tvang på studiet. Personlig egnethet er vel så viktig. En erfaren dedikert assistent eller helsefagarbeider som gjennomfører kurs, har en unik realkompetanse sett opp mot en nyutdannet vernepleier. Så dette er nyansert, sier Kroken.
Fylkesleder i harnisk
Olav Neerland, fylkesleder for FO i Hedmark er svært overrasket over det høye tallet på dispensasjoner.
– Det tyder på altfor få fagfolk og vernepleiere i tjenesten. Det er en skam at det år etter år gis dispensasjoner fra lovkrav, sier han.
Han mener det er et diskriminerende syn som ligger til grunn for en slik praksis overfor utviklingshemmede.
– Tenk om det var en tilsvarende dispensasjonsprosent under en operasjon på et sykehus! utbryter han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ylva Seiff Berge
– Kan pårørende og brukere være trygge på at de møter godt faglig personell?
– Nei, og det hjelper ikke å si at "han eller hun er så flink med brukeren" når det foreligger spesifikke utdanningskrav for å jobbe etter et kapittel 9-vedtak, sier Neerland.
– Hvorfor er det viktig at de som skal gjennomføre tvang har treårig høgkoleutdannelse?
– Det kvalitetssikrer nødvendig miljøterapeutisk og etisk kompetanse. Vernepleierutdannelsen er spesialdesignet til å ivareta utviklingshemmede, sier Neerland.
• Vernepleie øker mest blant helsefagene
– Gedigen misforståelse
– Noen av tvangsvedtakene er relativt enkle å gjennomføre, som å låse en dør?
– Hva er da poenget med loven? Hensikten er å styrke rettsvernet til brukerne. Hvorfor tar man lettvint på dette? Jeg blir fryktelig provosert, sier Neerland.
Han mener det er en gedigen misforståelse at det ikke trengs kompetanse så lenge man har personlig egnethet. Han mener fylkesmannen bør pålegge kommunene å lage en plan for å sikre formell utdanning.
– Det må gjøres målrettede tiltak for å få vernepleiere inn i tjenesten. Det må bygges opp fagmiljøer det er attraktivt å søke seg til med gode arbeidsforhold, strukturert veiledning og ikke minst økt lønn, sier han.
Illustrasjonsbilde: Personer med utviklingshemming har rett til kvalifisert personale når det brukes tvang og makt. Tjenesteyter skal ha utdanning i helse-, sosial-, eller pedagogiske fag på høgskolenivå ved planlagte skadeavvergende tiltak.
Werner Juvik
Les mer?
Jeg blir fryktelig provosert
Olav Neerland, fylkesleder FO
Noen tror at så fremt utdanningskravet er oppfylt, vil bruk av tvang og makt gå drastisk ned
Jørn Kroken hos fylkesmannen
Dette er utdanningskravet
Personer med utviklingshemming har rett til kvalifisert personale når det brukes tvang og makt. Tjenesteyter skal ha utdanning i helse-, sosial-, eller pedagogiske fag på høgskolenivå ved planlagte skadeavvergende tiltak. Når det gjøres tiltak for å dekke brukerens grunnleggende behov (mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, trygghet), skal en av tjenesteyterne ha helse- og sosialfaglig opplæring fra videregående. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet.
Kilde: Helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 9
Helsetilsynet vil ikke mene noe om dispensasjonene som gis
– Vi kan ikke mene noe om dette. Vi har ikke kunnskap om detaljene. Fylkesmennene kan best svare på praksisen med dispensasjoner, sier Anne Myhr, avdelingsdirektør i Helsetilsynet.
Informasjon om dispensasjoner fra utdanningskravet er del av et større bilde Helsetilsynet ser på.
– Poenget er at brukerne skal få gode tjenester. Vi ser ikke på dispensasjoner isolert, sier hun.
I 2016 gjorde Helsetilsynet et landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. I rapporten kommer det fram at mangel på kompetanse er en av årsakene til at det svikter i tjenestene. Rapporten anbefaler at det utarbeides nasjonale retningslinjer for utøvelsen av tjenesten. Det har helse- og omsorgsdepartementet gitt i oppdrag til helsedirektoratet å utforme.
Flere saker
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Traumebehandlinga hjalp ham ut av rusen. Nå kan den være i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim
Rusinstitusjoner avvikles i Oslo: – Vi er urolige for hva dette betyr
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Onsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB
LO Stat tapte i Rikslønnsnemnda. Det blir avtalen medlemmene ikke ville ha
– Lønn er viktig for både kvinner og menn som vil bli sosialarbeidere, sier FO-leder Marianne Solberg. Her med Claus Moxnes Jervell.
Kasper Holgersen
Flere menn må inn i sosialarbeider-yrket: – Vi må si til gutta at vi trenger dem
FO-leder Marianne Solberg kom med en tydelig beskjed til NHO.
Simen Aker Grimsrud
FO-lederen på streikemarkering: – Kom ikke og tilby oss småpenger
Sosionom Anita Ingjerd og psykolog Karoline Seheim leder foreldregruppe i Lillestrøm.
Anne Myklebust Odland
Skolefravær tærer på foreldre: – Viktig at vi lar dem få ut gørr og vonde følelser
Dette er utdanningskravet
Personer med utviklingshemming har rett til kvalifisert personale når det brukes tvang og makt. Tjenesteyter skal ha utdanning i helse-, sosial-, eller pedagogiske fag på høgskolenivå ved planlagte skadeavvergende tiltak. Når det gjøres tiltak for å dekke brukerens grunnleggende behov (mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, trygghet), skal en av tjenesteyterne ha helse- og sosialfaglig opplæring fra videregående. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet.
Kilde: Helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 9