– Vi ser at vi ikke klarer å hjelpe alle barn på en god måte. Tiden er inne for å se framover, ikke bakover. Målet er å gjøre et godt barnevern enda bedre, sier barneminister Kjell Ingolf Ropstad.

– Vi ser at vi ikke klarer å hjelpe alle barn på en god måte. Tiden er inne for å se framover, ikke bakover. Målet er å gjøre et godt barnevern enda bedre, sier barneminister Kjell Ingolf Ropstad.

Vidar Ruud

Trenger vi nok et ekspertutvalg for å finne ut hvordan barnevernet kan bli bedre? Ja, mener barneminister Kjell Ingolf Ropstad

Ropstad vil samle landets beste eksperter til å utrede institusjonsbarnevernet. – Jeg tror ikke barnevernet tåler flere rapporter, svarer FO-leder Mimmi Kvisvik.
01.10.2020
16:01
01.10.2020 16:44

solfrid.rod@lomedia.no

Regjeringen planlegger en NOU (norsk offentlig utredning) om barnevernets institusjonstilbud.

– Vi vil samle noen av landets beste eksperter i et utvalg som skal gi retning for den videre utviklingen. De skal se på veien videre for institusjonene, og de skal komme med forslag til bedre løsninger for hvordan vi håndterer de vanskeligste sakene i barnevernet, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til Fontene.

– Ja, vi trenger en NOU

Utvalgets mandat er ikke klart, heller ikke hvem som skal sitte der. Ropstad anslår at det oppnevnes rundt nyttår og skal jobbe fram til våren 2022. Det betyr at arbeidet vil pågå parallelt med at regjeringen legger fram forslag til ny barnevernlov neste vår. Det er ikke noe problem, ifølge Ropstad.

Det finnes utallige rapporter og utredninger om barnevernet. Trenger vi virkelig en til?

– Ja, vi vet mye om utfordringene. Men vi trenger en NOU for å se hvordan det skal bli framover.

Ansatte i et overbelastet barnevern sier at de kan gjøre en bedre jobb hvis de får mer tid til hver familie. Er det ikke bedre å ruste opp barnevernet enn å utrede mer?

– Vi gjør begge deler. Vi bruker 90 millioner kroner på kompetanseheving i år. Og vi er godt i gang med å forbedre helsekartlegging av barn og unge i barnevernet. Og vi gjennomfører et digitalt løft. Men på noen områder trenger vi mer kunnskap for å stake ut kursen framover, sier Ropstad.

Riksrevisjonen slakter det statlige barnevernet: – Det er alvorlig og svekker barnas rettssikkerhet

– Bred sammensetning

Han understreker at Norge har et godt barnevern, men at regjeringen har høye ambisjoner for de mest sårbare barna, og at det er behov for forbedringer.

Norge er felt i flere saker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Riksrevisjonen kom tidligere denne uka med kraftig kritikk mot barnevernet for ikke å kartlegge barns behov før det plasseres på institusjon. Manglende kartlegging, dokumentasjon og ikke minst manglende medvirkning fra barnets side er avdekket i en rekke rapporter tidligere.

– Vi ser at vi ikke klarer å hjelpe alle barn på en god måte. Tiden er inne for å se framover, ikke bakover. Målet er å gjøre et godt barnevern enda bedre, sier Ropstad.

Kan du si noe om hva slags eksperter dere vil ha med i utvalget? Vil fagforeningene tas med?

– Det er for tidlig å si, men utvalget skal ha en bred sammensetning.

Skal utvalget se på hvordan man kan nå Stortingets mål om at 40 prosent av institusjonene skal drives av ideelle innen 2025?

– Det er et naturlig tema for utvalget å drøfte, men det er for tidlig å si hvordan. Men jeg er opptatt av det målet.

«Aqibs» (10) skolehverdag ble bedre etter bekymringsmeldingen til barnevernet

FO: – Tåler ikke flere utredninger

FO-leder Mimmi Kvisvik er kritisk til et ekspertutvalg som skal se barnevernet utenfra.

Forbedringer må komme innenfra. Jeg har ikke tro på flere ekspertutvalg, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Forbedringer må komme innenfra. Jeg har ikke tro på flere ekspertutvalg, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Hanna Skotheim

Hun påpeker at barnevernet er godt utredet, evaluert og forsket på. Det som mangler er å bruke kunnskapen til å finne løsninger, fastslår Kvisvik. Det skjer best gjennom bruk av den norske modellen, mener hun.

– Jeg tror ikke barnevernet tåler flere rapporter nå. Det som trengs er at de som i sum har ansvaret, politikere, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonen setter seg sammen slik vi har god erfaring med her i landet, i et partssammensatt utvalg. Så ser vi på: Hva vet vi? Hva må vi vite mer om? Og så blir vi enige om hva vi skal gjøre.

– Forbedring må komme innenfra

En egen offentlig utredning om institusjonene føyer seg, ifølge Kvisvik, inn i et mønster der barnevernet aldri blir sett i sin helhet.

– Gang på gang på gang i mange, mange år har det slått meg at barnevernet burde sees som en helhet. Men gjentatte ganger ser man på en bit om gangen, sier FO-lederen oppgitt.

Hun viser til samspillet mellom kommunene og staten, og fylkesnemndene som fatter avgjørelser. Bemanning, kompetanse, organisasjon og ledelse, rettssikkerhet, alt dette må sees i sammenheng, mener Kvisvik.

– Vi har 700–800 institusjonsbarn. Det er færre enn noen gang. Da burde vil klare å ha et tilbud som treffer dem som trenger det. Forbedringer må komme innenfra. Jeg har ikke tro på flere ekspertutvalg. Representasjon fra arbeidstakersida må i hvert fall sikres. FO er det største forbundet innen barnevern, og vi stiller opp.

Tillitsvalgt: – Partene må med

Jan Aarskog er virksomhetstillitsvalgt for FO i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Han mener det statlige barnevernet i dag jobber godt med å utbedre svakheter, og er usikker på om det trengs et nytt offentlig utvalg. Men han er tydelig på at et slikt utvalg må settes sammen av partene i arbeidslivet hvis det skal ha noe for seg.

– Vi trenger ikke flere ekspertutvalg med ansatte på universitetene. KS, departementet, Bufetat og fagforeningene må være med. Og utvalget må se på hvordan vi bedre kan finne rett plass til det enkelte barnet. Utvalget bør også se på om det er greit at 60 prosent av institusjonsbarnevernet er på kommersielle og ideelle hender. Har staten god nok kontroll?

01.10.2020
16:01
01.10.2020 16:44