Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Barna kan få et galt tilbud. Det er alvorlig og svekker barnas rettssikkerhet, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da han onsdag presenterte en rapport med kraftig kritikk av det statlige barnevernet.

I kategorien «kritikknivå alvorlig» fastslår Riksrevisjonen:

• Utilstrekkelig kartlegging av barns behov gir risiko for gal plassering, som igjen kan ha alvorlige konsekvenser for barna.

• Oppfølgingen fra Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) er ikke tilstrekkelig for å sikre god utvikling for barn som bor på barnevernsinstitusjoner.

• For dårlig system for å følge opp at institusjonene gir barna forsvarlig omsorg og behandling til passet deres behov.

60 prosent flytter

I desember 2019 bodde 774 barn på statlige eller private barnevernsinstitusjoner. Ifølge rapporten flytter seks av ti barn minst én gang etter at de kom til barnehjem. 12 prosent har flyttet fire eller flere ganger.

Ifølge rapporten har barna krav på å få medvirke i sin egen sak. Men ofte blir de ikke hørt.

Institusjonsleder vil ha bedre bestillinger fra barnevernet: Kun to av 16 søknader holdt mål

Følger ikke opp

Bufetat får samtidig kritikk for ikke å følge opp det enkelte barn godt nok. Blant annet skal institusjonene utforme handlingsplaner for barna, som skal være utarbeidet i samarbeid med barnet. Her svikter både de private og statlige institusjonene, viser et utvalg av sakene som Riksrevisjonen har gjennomgått.

• I 17 av 25 plasseringer i private institusjoner var det mangler, og i 12 av sakene hadde Bufetat heller ikke hentet inn handlingsplanen.

• I de statlige institusjonene manglet det handlingsplaner for deler av oppholdet i ti av 15 saker.

• I tillegg er rapporteringen om utviklingen til barna for hele eller deler av oppholdet for dårlig. Institusjonene rapporterer sjelden om hvilken behandling barna eventuelt får, og hvordan det blir lagt til rette for psykisk helsehjelp.

• I mange tilfeller blir resultatet av plasseringene heller ikke evaluert.

Bufdir: – Oppsiktsvekkende

– Oppsiktsvekkende påstander fra Riksrevisjonen, mener Bufdirs direktør Mari Trommald.

– Jeg forstår ikke hvordan riksrevisoren kan påstå at Bufetat ikke vet hva de gjør når barn blir flyttet i institusjon. Fakta er at Riksrevisjonens egen rapport fastslår at i 9 av 10 tilfeller er det god nok informasjon om barnets behov før plassering, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdom- og familiedirektoratet (Bufdir) i en pressemelding.

Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Tine Poppe

Hun deler likevel mange av bekymringene til Riksrevisjonen. Flere tidligere tilsyn og interne undersøkelser viser mye av det samme.

– Riksrevisjonen ber om at myndighetene sikrer at valget av barnevernsinstitusjon tilpasses behovet til hvert enkelt barn. Det er vi enig i. Det er viktig å forstå at veien til det ikke er å skreddersy institusjoner til hvert enkelt barn, men å sikre at institusjonene har skikkelig kompetanse, gode metoder som kan tilpasses de ulike barna, og tilgang på forpliktende tjenester fra andre hjelpetjenester som helse og skole, sier Trommald.

Har satt i gang tiltak

Trommald understreker at norske barnevernsinstitusjoner er underlagt streng kontroll og oppfølging, blant annet med årlig tilsyn fra fylkesmannen.

– Det betyr at vi har god oversikt over utfordringsområder og vi har satt i gang en rekke tiltak. Men vi må ikke tegne et bilde av at alt er galt, det tjener ikke barna eller det videre arbeidet for å forbedre tilbudet ytterligere, sier Trommald.

Ifølge direktøren har Bufdir allerede satt i gang en rekke tiltak for å forbedre de svakhetene Riksrevisjonen påpeker knyttet til kartlegging og dokumentasjon.

– Vi har blant annet skjerpet kravet til dokumentasjon om barna fra kommunene før flytting til institusjon og det er etablert en felles standard for barn og ungdommers opphold i institusjonene, sier hun.

– Ikke gjort over natten

Bufdir har i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet en plan for å kartlegge psykisk helse og rus hos barn og unge. Her beskrives ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten for barn og unge.

I 2019 utarbeidet Bufdir nye krav til den informasjonen kommunene må gi institusjonene for å sikre at nødvendige opplysninger blir med når barnet overføres fra kommunalt barnevern til institusjon.

Bufdir har også startet to nye barnevernsinstitusjoner hvor det psykiske behandlingsarbeidet integreres i selve institusjonen. Dette er et pilotforsøk som pågår.

– Med disse tiltakene har vi god grunn til å tro at situasjonen nå er bedre enn den var i perioden for Riksrevisjonens rapport, sier Trommald.

Hun legger til at endringer i så store og komplekse strukturer må ta tid.

– Vi kan ikke forvente å se forbedringer over natten, sier Trommald.

Økt bemanning koster

Rapporten viser også at fra 2016 til 2019 har de totale kostnadene til barnevernsinstitusjoner økt med hele 31 prosent, fra 2,5 milliarder kroner i 2016 til 3,3 milliarder i 2019, trass i at antall barn som blir plassert, har vært stabilt.

Det er særlig kostnaden til enkeltkjøp i private institusjoner som trekker opp. Dette har økt med hele 130 prosent, ifølge Riksrevisjonen.

Samtidig har omfanget av rammeavtaler med private aktører skrumpet med 14 prosent.

Flere regioner sier at de ikke er fornøyd med kapasiteten og det tilbudet som finnes gjennom statlige institusjoner og rammeavtaler med private. Ofte finnes det ikke ledige plasser, noe som fører til flere dyre enkeltkjøp.

Bufdir mener det er flere faktorer som kan forklare kostnadsøkningen som Riksrevisjonen tar opp.

Barn har flere og mer komplekse behov enn tidligere. Det medfører flere dyre enkeltkjøp av plasser utenfor rammeavtalene.

Ifølge Bufdir er ca. 80 prosent av utgiftene ved en institusjon knyttet til personalkostnader. Derfor vil økt bemanning gi økte kostnader.

– Det er et kvalitetstegn at vi nå bruker flere ansatte per barn og helt i tråd med den utviklingen vi ønsker, og også det kommunene ber om, sier Trommald.

Ropstad: – Tar funnene alvorlig

– Jeg tar Riksrevisjonens funn alvorlig. Funnene fra rapporten vil brukes i det systematiske forbedringsarbeidet vårt, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Han understreker at mye av det som avdekkes av Riksrevisjonen er svakheter som har vært kjent for departementet og barnevernsetaten. Det er allerede tatt viktige grep for å utbedre de kritikkverdige forholdene, fastslår Ropstad.

– Kunnskapsgrunnlaget vi har fått over tid, tilsier samtidig at vi må gjøre mer på noen områder, som institusjonsbarnevernet og for evnen til å møte barn og familier med de aller største behovene. Vi vil gjøre et godt barnevern enda bedre. Vi vil samle noen av landets beste eksperter i et offentlig utvalg som skal gi retning for den videre utviklingen av barnevernet, sier Ropstad.