Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Norge ble felt i to nye barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) tirsdag denne uken. Dermed er fem fellende dommer avsagt siden storkammerdommen Strand-Lobben i september i fjor. Dommene gjelder brudd på Menneskerettskonvensjonens artikkel 8 om retten til familieliv.

Norge felt i to nye barnevernssaker

– Dette er signaler vi tar på alvor, sier Pernille Pettersen Smith, direktør for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

Hun svarer skriftlig på epost til Fontene.

Tvangsadopsjon og omsorgsovertakelse

De to avgjørelsene som falt denne uken gjelder tvangsadopsjon og omsorgsovertakelse med langvarig plassering i fosterhjem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er gjort til norsk lov ved menneskerettighetsloven. Avgjørelser fra domstolen i Strasbourg får derfor stor betydning for hvordan vi tolker og anvender den norske barnevernloven, sier Pernille Pettersen Smith.

Werner Juvik

– I begge dommene viser EMD til Strand-Lobben saken og skriver at fylkesnemnder og domstoler ikke har lagt tilstrekkelig vekt på målet om gjenforening, kommenterer Pettersen Smith.

– Endrer fylkesnemndene praksis nå, ettersom dommene faller?

– Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er gjort til norsk lov ved menneskerettighetsloven. Avgjørelser fra domstolen i Strasbourg får derfor stor betydning for hvordan vi tolker og anvender den norske barnevernloven, sier hun.

Professor i barnerett: – Nå må vi ha is i magen

Mer enn 20 klagesaker igjen

Det står igjen mer enn 20 klagesaker i domstolen i Strasbourg.

– Hvordan forholder fylkesnemnda seg til dommene som nå kommer?

– EMD har i flere avgjørelser etter Strand-Lobben konstatert brudd på EMK artikkel 8 om retten til familieliv. Det henvises til at beslutningsprosessene som har ledet fram til tiltakene som er påklaget, ikke har vært gode nok. Det har ikke vært gjort nok for å legge til rette for en gjenforening mellom barnet og foreldrene etter en omsorgsovertakelse. Kritikken har særlig vært rettet mot samværsfastsettelsen som ikke har vært omfattende nok til å bevare relasjonen mellom barnet og foreldrene.

– Endrer dere praksis etter denne kritikken?

– Høyesterett i Storkammer behandlet flere barnevernssaker i februar. Det er varslet at vi vil få avgjørelser i løpet av måneden. Det vil stake opp den videre kursen, sier Pettersen Smith.

– Må være mer kritiske

Tidligere fylkesnemndleder Geir Kjell Andersland uttaler til Fontene at dommene fra Strasbourg er tegn på systemsvikt i det norske barnevernet.

– Myndighetene må nå motta dommene med større ydmykhet enn de har gjort hittil og vurdere mer selvkritisk hvordan de skal ta dette til seg. Vi har sett forsøk på bortforklaringer fra minister og regjeringsadvokat om at fellelsene skyldes kulturforskjeller og dommere fra katolske land i Europa. Nå må de erkjenner at det er en systemsvikt i det norske barnevernet, sier han.

– Hvordan må fylkesnemndene forholde seg til dommene som nå kommer?

– Fylkesnemndene og domstolene har et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst. Det betyr at de må gå kritisk inn i framstillingen barnevernet legger fram. Noen av dommene viser at forvaltningen og tingrettene i for liten grad tar på alvor sin selvstendige plikt til å opplyse en sak. Barnevernets beskrivelse av faktum blir lagt til grunn uten at det blir tilstrekkelig utfordret, sier Andersland.

To dager i fylkesnemnda: Her forhandles det om et barn

Vil ha barnevernskommisjon

Andersland jobber i dag som advokat og har en rekke barnevernssaker.

Både dommene i EMD, Helsetilsynets gjennomgang av 106 barnevernssaker i fjor, og Fjeld-rapporten om barnevernet i Bergen som nettopp er kommet, inneholder kritikk som føyer seg inn i det samme mønsteret, påpeker han.

– Det handler blant annet om mangel på kompetanse og rolleforståelse, overfladiske begrunnelser, og svikt i rettssikkerhet, sier Andersland.

Han mener det nå må bli en selvfølge med lengre utdanning for barnevernspedagoger og at det bør settes ned en barnevernskommisjon.

– Det bør være en direkte følge av dommene vi får, sier han.

Sarah har lov å se døtrene bare 18 timer i året, men fosterforeldrene gir henne mye mer