Merethe Løland, leder for Organisasjonen for barnevernsforeldre, mener dommene i EMD må få politiske konsekvenser.

Merethe Løland, leder for Organisasjonen for barnevernsforeldre, mener dommene i EMD må få politiske konsekvenser.

Monica Strømdahl

Norge felt i to nye barnevernssaker

Merethe Løland, leder for barnevernsforeldrene, er glad Norge igjen er dømt i Menneskettsdomstolen. Dommene viser systemsvikt i barnevernet, mener advokat.
10.03.2020
13:50
11.03.2020 08:45

anne@lomedia.no

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) kunngjorde tirsdag to nye dommer mot Norge og konstaterer brudd i ytterligere to barnevernssaker.

Sakene gjelder tvangsadopsjon og manglende tilbakeføring.

Dermed er fem fellende dommer avsagt siden storkammerdommen Strand-Lobben i september i fjor. Dommene som kom i dag gjelder begge brudd på Menneskerettskonvensjonens artikkel 8.

– Organisasjonen for barnevernsforeldre er glad Norge er dømt igjen, sier leder Merethe Løland.

– Dette er et tydelig signal til barneminister Kjell Ingolf Ropstad om at den nye barnevernloven som er under arbeid, må endres. Dommene må få politiske konsekvenser, sier hun.

Tvangsadopsjon og tilbakeføring

Hun presiserer til Fontene at hun holder på å lese dommene og at hun ikke har den fulle innsikten ennå i hva som er årsakene til at det er konstatert brudd i de to sakene, på retten til familieliv.

Den ene saken gjelder tvangsadopsjon av en gutt. Saken ble klaget inn i august 2015. Den andre saken ble klaget til EMD i 2016 og gjelder klage over omsorgsovertakelse av to barn, og manglende tilbakeføring etter omsorgsovertakelsen, skriver Rett24.

– Jeg håper dommene presser Barne- og familiedepartementet til å utarbeide et nytt forslag til barnevernslov som sikrer at menneskerettighetene blir holdt i Norge. Lovforslaget som ligger til behandling er forkastelig. Den har en rekke bestemmelser som innskrenker på dette Norge nå blir felt på, sier Løland.

Les portrettintervjuet med Merethe Løland i Fontene: – Hun ringte selv politiet og ba om at døtrene skulle hentes. Nå bruker hun møtet med barnevernet til å hjelpe andre

Kritiserer begrepsendring

De to siste fellelsene fra EMD gir næring til det organisasjonen OBF mener: At all adopsjon skal foregå etter adopsjonsloven og ikke etter barnevernloven.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Merethe Løland er talsperson for foreldre med barn i barnevernet.

Merethe Løland er talsperson for foreldre med barn i barnevernet.

Monica Strømdahl

– Vi vil også ha økt oppmerksomhet om tilbakeføring av barn fra fosterhjem til foreldre, der det i dag handler om å ta, bevare og beholde barn, sier Løland.

Hun kritiserer begrepsendringen i forslaget til ny barnevernlov. Paragraf 4.6, som i dag gjelder akuttplasseringer er foreslått endret til å omhandle midlertidige omsorgsplasseringer. Paragraf 4.12 om omsorgsovertakelser skal fortsatt gjelde.

– En slik endring av begrepene blir feil. Alle omsorgsovertakelser er etter loven midlertidige. Derfor kan vi ikke ha en lov som har én paragraf for midlertidig omsorgsovertakelse og én for permanent omsorgsovertakelse.

Sarah har lov å se døtrene 18 timer i året, men fosterforeldrene gir henne mye mer

– Ta de alvorligste sakene

– Hvem provoserer du ved å si at du er glad for at Norge er felt igjen?

– Jeg vet i alle fall at fosterforeldre synes det er forferdelig at Norge blir dømt. Det er de som passer på barna som trenger beskyttelse, sier Løland.

Hun påpeker at staten søker etter tusen nye fosterhjem i Norge. Selv mener hun tallet kunne vært mer enn halvert.

– Jeg skulle ønske vi nå kunne konsentrere oss om de alvorligste sakene, der det er snakk om vold, overgrep, rus og psykiatri og jobbe godt med fosterhjemmene for disse barna. Nå må det bli slutt på å argumentere med manglende emosjonell støtte og mentalisering, sier Løland.

Professor i barnerett: – Nå må vi ha is i magen

– Nå må vi se mer ydmykhet

Geir Kjell Andersland, tidligere nemndleder i Fylkesnemnda Hordaland, Sogn og Fjordane, har ikke rukket å lese dommene ennå, men har fått med seg at Norge er felt.

– Nei, jeg er ikke glad for at Norge blir dømt i disse sakene, men det er antakelig nødvendig for at vi kan få et forbedret barnevern, sier han.

En av de viktige tingene som kommer fram i dommene i EMD er at retten til familieliv gjelder like mye for barn som for foreldre, understreker han.

– Dette er den femte fellelsen mot Norge siden i høst. Hva bør det bety?

– Myndighetene må nå motta dommene med større ydmykhet enn de har gjort hittil og vurdere mer selvkritisk hvordan de skal ta dette til seg. Vi har sett forsøk på bortforklaringer fra minister og regjeringsadvokat om at fellelsene skyldes kulturforskjeller og dommere fra katolske land i Europa. Nå må de erkjenner at det er en systemsvikt i det norske barnevernet, sier han.

Føyer seg inn i et mønster

Andersland jobber i dag som advokat og har en rekke barnevernssaker.

Både dommene i EMD, Helstilsynets gjennomgang av 106 barnevernssaker i fjor, og Fjeld-rapporten om barnevernet i Bergen som nettopp er kommet, inneholder kritikk som føyer seg inn i det samme mønsteret, påpeker han.

– Det handler blant annet om mangel på kompetanse og rolleforståelse, overfladiske begrunnelser, og svikt i rettssikkerhet, sier Andersland.

Han mener det nå må bli en selvfølge med lengre utdanning for barnevernspedagoger og at det bør settes ned en barnevernskommisjon.

– Det bør være en direkte følge av dommene vi får, sier han.

– Du er tidligere nemndleder i Fylkesnemnda. Hvordan mener du fylkesnemndene må forholde seg til dommene som nå kommer?

– Fylkesnemndene og domstolene har et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst. Det betyr at de må gå kritisk inn i framstillingen barnevernet legger fram. Noen av dommene viser at forvaltningen og tingrettene i for liten grad tar på alvor sin selvstendige plikt til å opplyse en sak. Barnevernets beskrivelse av faktum blir lagt til grunn uten at det blir tilstrekkelig utfordret, sier han.

Dom i Menneskerettsdomstolen: Vibeke og Ken får erstatning i barnevernssak

20 saker står igjen

Inkludert disse to siste avgjørelsene, er det nå avgjort fem norske barnevernssaker siden storkammerdommen i fjor. Det er mer enn 20 klager som venter på avgjørelse. EMD har uttalt at mange av disse antakelig vil bli avgjort i komité, i stedet for i kammer, ettersom EMD nå har staket ut kursen på de sentrale temaene.

På bakgrunn av dommene fra EMD tok norsk Høyesterett i februar tre barnevernssaker opp i storkammer. Dom i disse sakene er ventet i løpet av måneden.

Ropstad: – Tar dommene på største alvor

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) skriver i en epost til Fontene at regjeringen tar dommer fra EMD på største alvor.

«Nå jobber vi med å gå nøye gjennom disse to nye dommene, i nært samarbeid med Regjeringsadvokaten, for å se nærmere på domstolens begrunnelse. Begge disse sakene har vært grundig behandlet i det norske rettssystemet. Den ene saken har vært oppe i Lagmannsretten, mens adopsjonssaken har vært behandlet av Høyesterett. Jeg registrerer at EMD i den ene dommen har en annen oppfatning enn norsk Høyesterett», skriver Ropstad.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Nanna Aanes Wolden

Han mener at regjeringen er godt i gang med å forbedre norsk barnevern:

«Noe av det første jeg gjorde da jeg ble barne- og familieminister var å sende forslag til ny barnevernslov på høring. Bemanningen øker og kompetansesatsingen fortsetter for fullt. Disse tiltakene vil svare på utfordringer som EMD har påpekt, for eksempel spørsmål om samvær. Høyesteretts kommende avklaringer i tre barnevernssaker vil hjelpe oss med å gjøre det norske barnevernet enda bedre for barna og foreldrene deres.»

– Ønsker korrektiv utenfra

Videre skriver Ropstad:

«Norske myndigheter er tilsluttet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og EMD fordi vi ønsker oss et korrektiv utenfra der det er nødvending. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle barnevernet, men er samtidig klare på at mange barn og familier hver dag får god og nødvendig hjelp av det norske barnevernet.

Det å miste omsorgen for egne barn må være noe av det verste foreldre kan oppleve. Barnevernssaker innebærer vanskelige vurderinger, og motstående hensyn må veies opp mot hverandre.

Det viktigste jeg som barne- og familieminister nå kan gjøre, er å passe på at lovverket oppfyller våre menneskerettslige forpliktelser, og at barnevernssektoren er godt nok rustet til å møte de vanskelige vurderingene de står i.»

10.03.2020
13:50
11.03.2020 08:45