Justitiarius Toril Marie Øie har besluttet at barnevernssakene som skal behandles i storkammer i februar skal gå for åpne dører. Høyesterettsjustitiarius er tittelen på dommeren som leder Norges Høyesterett.

Justitiarius Toril Marie Øie har besluttet at barnevernssakene som skal behandles i storkammer i februar skal gå for åpne dører. Høyesterettsjustitiarius er tittelen på dommeren som leder Norges Høyesterett.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Høyesterett åpner dørene når tre barnevernssaker behandles i februar

– Sakene har stor offentlig interesse og partene ønsker at sakene går for åpne dører, sier justitiarius Toril Marie Øie.
15.01.2020
14:00
15.01.2020 16:27

anne@lomedia.no

Tre barnevernssaker skal behandles samlet i storkammer med elleve dommere 4. til 7. februar. Formann i Høyesterett, justitiarius Toril Marie Øie har besluttet at sakene skal behandles for åpne dører etter at dette er drøftet med advokatene. Disse har bedt om åpne dører etter ønske fra sine klienter.

– Det er stor offentlig interesse for sakene, og partene ønsker åpenhet, men på betingelse av at de anonymiseres, sier hun.

Får skryt

Dette løses ved at aktørene ikke nevner navn på parter, barn eller på kommuner. Andre identifiserende opplysninger vil bli unntatt fra opplesning. Sensitive opplysninger vil bli fremlagt for retten ved å henvise til avsnitt i utdragene i stedet for å lese opp. Det vil også være forbud mot foto, lyd- og bildeopptak.

Justitiarius redegjorde for dette da hun møtte pressen og la fram årsmeldingen for 2019.

Journalist Kjetil Kolsrud i Rett24 ga Høyesterett skryt for å åpne dørene.

– Det er bra at Høyesterett har funnet måter å gjøre dette på, som å vise til avsnitt i dokumentene i stedet for å lese opp høyt, sa han.

Film og fotoforbud

Hovedregelen i domstolloven er at saker om barnevern skal gå for lukkede dører, men på grunn av sakenes prinsipielle karakter, har Høyesterett altså jobbet med partene for å se om det var mulig å få til en løsning der dørene kunne være åpne. Interessen er spesielt stor på grunn av barneverns-dommene i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg det siste året, i følge Øie.

En av barnevernssakene som skal behandles i storkammer er en anke over dom. De andre sakene gjelder ankenektelser.

En av barnevernssakene som skal behandles i storkammer er en anke over dom. De andre sakene gjelder ankenektelser.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Fordi sakene er av «særlig viktighet» er det besluttet behandling i storkammer. Da settes Høyesterett med elleve dommere i stedet for fem, som er det vanlige. De er alle trukket ut ved loddtrekning, med unntak av justitiarius.

– Siktemålet for Høyesterett er å gi veiledning for barnevernsmyndigheter og domstolene i fremtidens saker og se på behovet for justering etter dommene i Strasbourg, sier hun.

Dom i Menneskerettsdomstolen: Vibeke og Ken får erstatning i barnevernssak

En sak er anke over dom

Høyesterettsdommer Knut H. Kallerud, som er en av dommerne som har forberedt sakene som skal behandles i storkammer, sier følgende:

– For alle sakene gjelder det at EMDs dommer vil være sentrale rettskilder, som vi helt sikkert vil bruke mye tid på.

Den ene saken er en anke over dom i lagmannsretten og får en full prøvelse. Det vil si at alle spørsmålene i saken kan vurderes på nytt. Denne saken gjelder et lite barn hvor det ble besluttet omsorgsovertakelse kort tid etter fødselen. Høyesterett skal ta stilling til omsorgsovertakelsen, om vedtaket om å ta omsorgen var gyldig. Omfanget av samvær skal også vurderes på nytt.

- For alle sakene gjelder det at EMDs dommer vil være sentrale rettskilder, som vi helt sikkert vil bruke mye tid på, sier høyesterettsdommer Knut Kallerud.

- For alle sakene gjelder det at EMDs dommer vil være sentrale rettskilder, som vi helt sikkert vil bruke mye tid på, sier høyesterettsdommer Knut Kallerud.

Anne Myklebust Odland

De andre sakene gjelder ankenektelser etter dom i tingretten, altså saker som er blitt avvist fra å få ny behandling i en ny rettsinstans.

– Høyesterett skal her ta stilling til lagmannsrettens saksbehandling, om det var riktig av lagmannsretten å ikke gi samtykke til å fremme sakene til behandling, forklarer Kallerud.

Adopsjonsvedtak

Den ene ankenektelsen er en sak der barnet ble adoptert bort mot foreldrenes vilje. Tingretten kom til at dette vedtaket var gyldig.

– Det sentrale spørsmålet i denne saken er om det er riktig at saken ikke ble prøvd i lagmannsretten. Saken vil belyse ulike spørsmål ved adopsjon og samvær, sier Kallerud.

59 sivile saker

I fjor behandlet Høyesterett 59 sivile saker. To av disse var barnevernssaker.

Det er ankeutvalget som foretar en silingsprosess og som bestemmer hvilke saker som skal opp for Høyesterett. Ti barnevernssaker er nå stanset i ankeutvalget i påvente av storkammer-avgjørelsene. I tillegg har ankeutvalget henvist en sak til behandling i Høyesterett i avdeling med fem dommerne.

– Det er en adopsjonssak som gjelder anke over dom, opplyser Kallerud.

Barnevernssaker i Høyesterett

Høyesterett i storkammer skal behandle tre barnevernssaker i februar.

Saker av «særlig viktighet» kan behandles i storkammer. Da settes Høyesterett med elleve dommere istedet for fem.

Berammingen er en oppfølging av den siste tidens dommer fra Strasbourg, der Norge er dømt for brudd på menneskerettighetskonvensjonens artikkel åtte.

15.01.2020
14:00
15.01.2020 16:27

Barnevernssaker i Høyesterett

Høyesterett i storkammer skal behandle tre barnevernssaker i februar.

Saker av «særlig viktighet» kan behandles i storkammer. Da settes Høyesterett med elleve dommere istedet for fem.

Berammingen er en oppfølging av den siste tidens dommer fra Strasbourg, der Norge er dømt for brudd på menneskerettighetskonvensjonens artikkel åtte.