Illustrasjon.
Eirik Dahl Viggen
Foran lønnsoppggjøret 2019:
Disse fem likelønns-spørsmålene skal forskere finne svaret på
Fellesorganisasjonen (FO) søker svar på viktige likelønnsspørsmål, og har engasjert landets fremste likestillingsforskere for å finne svarene.
torgny@lomedia.no
Kvinner tjener dårligere enn menn. Det er ikke noe nytt at FO vil gjøre noe med det. Men nå har de satt forskere i arbeid slik at organisasjonen skal være bedre i stand til å utarbeide en likelønnsstrategi.
• Foran lønnsoppgjøret: Industriarbeidere langer ut mot helse og sosialansatte
FO har engasjert Senter for likestilling – Core ved Universitetet i Oslo til å utarbeide en likelønnsrapport som FO skal bruke når de skal videreutvikle sin politikk på området.
Forsker på lønnsgapet som oppstår etter høyere utdanning
Organisasjonen har gitt forskerne fem problemstillinger:
For det første vil FO ha en oversikt over kjønnsforskjeller i den økonomiske situasjonen generelt. Hvilke forskjeller finnes mellom kvinner og menn? Forskerne skal se på både lønn og samlet inntekt. I samlet inntekt ligger også kapitalinntekt og trygdeytelser.
For det andre skal en analysere kjønnsbaserte lønnsforskjeller og lønnsforskjeller mellom yrkesgrupper. Utgangspunktet for denne analysen skal være fireårig bachelorutdanning. Mange av yrkesgruppene som FO organiserer tilhører denne gruppen. FOs medlemmer er sosionomer, vernepleier og barnevernspedagoger. Hvor mye av lønnsforskjellene kan forklares med utgangspunkt i hvilket kjønn som er dominerende innen de ulike yrkene?
Forbundsleder i Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik, er kritisk til LOs innsats for likelønn. Nå har organisasjonen hun leder engasjert forskere for å finne viktige svar på hvorfor menn tjener mer enn kvinner.
Martin Guttormsen Slørdal
Den tredje problemstillinga tar utgangspunkt i hvordan likelønnsproblematikken blir forstått i sentrale utredninger. Likelønnskommisjonen i 2008, Skeie-utvalget fra 2015 og Holden III-utvalget utredet og kom med ulike forslag til hvordan lønnsdannelsen skjer. Sentralt i denne problemstillinga er frontfagsmodellen. Likelønnskommisjonen utfordret den, mens Holden III slo fast at frontfagsmodellen er et viktig prinsipp for lønnsdannelsen i Norge.
• LO må ta et oppgjør med gubbeveldet, krever eks-forbundsledere
Frontfagsmodellen innebærer at industrien som er utsatt for internasjonal konkurranse skal lede an i lønnsutviklingen i Norge slik at lønningene i Norge øker mer enn hos konkurrentene.
Hele forhandlingssystemet skal undersøkes
Det fjerde temaet forskerne skal ta for seg er LOs rolle som aktør i likelønnsarbeidet. Er vedtakene i LOs representantskap, som legger føringer inn i tariffoppgjørene, et egnet verktøy for å oppnå likelønn?
Til slutt er forskerne bedt om å komme med forslag, og vurdere hvordan de ulike systemene for lønnsforhandling påvirker. Endelig skal de gi et svar på spørsmålet om det er kollektive lønnsforhandlinger eller individuell lønnsfastsetting som er best for likestillingen.
• Flere menn velger kvinnedominert utdanning
Da FO-leder Mimmi Kvisvik holdt sitt innlegg på LOs representantskap 19. februar var det helt tydelig at hun ikke var fornøyd med LOs likelønnsarbeid. Dette møtet vedtok LOs retningslinjer for årets tariffoppgjør.
– I tariffoppgjør etter tariffoppgjør vedtar representantskapet formuleringer som skal danne grunnlag for likelønnsfremmende krav i de respektive tariffområder. På tross av dette beveger vi oss ikke på noe som helst vis i hurtigtogsfart i riktig retning, sa hun.
Utredningen om likelønn kommer i juni
Hun viste til formuleringa: «Utjevningen mellom menn og kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå går imidlertid tregt. Halve forskjellen skyldes et kjønnsdelt arbeidsliv, og den andre halvparten finner man ingen annen forklaring på enn at kvinner er kvinner og menn er menn.»
Det er denne utviklingen Mimmi Kvisvik og FO vil gjøre noe med, og avsluttet med å si:
– Tiden er omme hva gjelder mer oppmerksomhet om tekst og setninger om likelønn i tariffdokumenter, men mindre reell effekt. Vi må videre, og i og med at likelønnsutfordringene både er av tariffpolitisk og politisk art er dette et spørsmål som mer enn noen burde vært gjenstand for et systematisk trepartssamarbeid. Utfordringen er for stor for bare å løses ad politisk vei og også for stor til å løses kun mellom partene i arbeidslivet.
Utredningsarbeidet har startet, og det er ventet at Care skal være ferdig med rapporten i slutten av juni.
• FAGARTIKKEL: Mentaliseringsbasert pedagogikk og miljøterapi bør ha sin plass i norsk barnevern