Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

1. Hva er helligdager og hva er høytidsdager?

Helligdagene er 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2 pinsedag, 1. og 2. juledag

Høytidsdagene er 1. mai og 17. mai. Som en samlebetegnelse omtales disse som «røde dager».

2. Hva har jeg krav på når jeg jobber røde dager?

Hva du har krav på, avhenger av hvor du jobber og om du har tariffavtale.

Loven regulerer i liten grad tilleggslønn for arbeid på helligdager, bortsett fra egen lov om 1. og 17. mai som sier at man minst skal ha et lønnstillegg på 50 prosent.

Har stedet du jobber tariffavtale, er tilleggene du har krav på regulert her.

Ansatte i kommunene og helseforetakene har krav på et tillegg på 133 1/3 prosent per arbeidet time for arbeid mellom klokka 00:00 og 24:00 på helligdager (med unntak av søndager), og mellom klokka 12:00 og 24:00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

Merk at i Oslo kommune er det noen avvikende bestemmelser (Oslo kommune har egen tariffavtale).

Ansatte i staten godtgjøres med timelønn tillagt 100 prosent per arbeidet time for arbeid mellom kl. 00:00 og 24:00 på helligdager (med unntak av søndager), og mellom kl. 12:00 og 24:00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

3. Har jeg krav på andre tillegg når jeg får helligdagstillegg?

Ubekvem arbeidstid som ligger i en fast oppsatt turnusplan, skal omregnes til årsbeløp og utbetales månedlig, på samme måte som ordinær lønn. Dette må gjøres for at tilleggslønnen skal være pensjonsgivende.

Helligdagstillegg utbetales på etterskudd.

Derfor får de som går i fast turnus ofte faste tillegg i tillegg til helligdagstilleggene.

Du får ikke både betalt for overtid og helligdagstillegg. Du får utbetalt det tillegget som er høyest.

4. Kan sjefen tvinge meg til å jobbe på en rød dag?

Når man har et arbeid som gjør det nødvendig å jobbe på helligdager, er det en praksis at slikt arbeid fordeles på alle ansatte. Ansatte har gjerne gjennom arbeidsavtalen godtatt å jobbe turnus som også innbefatter røde dager.

Man kan ha gode grunner for å få fritak for arbeid på røde dager, dersom det foreligger særlige viktige sosiale grunner. Det skal svært mye til for å få fritak for å jobbe slike dager.

5. Hvor mange røde dager kan/må jeg jobbe?

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven sier at du skal ha fri annenhver søndag og helligdag. Det vil si at om du har jobbet en rød dag, skal du ha den neste fri. Loven gir imidlertid en mulighet til å gjennomsnittsberegne søndager og helligdager. Det kan bety at man teller alle søndager og helligdager i turnusen.

Kilde: FOs forhandlingsavdeling, arbeidsmiljøloven og tariffavtaler i stat og kommune.