Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Hvis hun går, er problemet løst for da blir det slutt på volden. Det er vanlig å tenke sånn. Men det finnes vold som fortsetter.

Sosiologiprofessor Margunn Bjørnholt har lenge forsket på vold i parforhold. Nå har hun skrevet en artikkel om voldsutsatte mødre og konsekvensene av det hun kaller fortsettelsesvold. Det betyr at volden fortsetter etter samlivsbrudd. Dette er et fenomen som ikke er særlig kjent i Norge, men som professoren mener bør bli det.

– Så lenge vi ikke har et ord for det, finnes det ikke. Det gjør at de som utsettes for volden, vil slite med å forstå at det skjer med dem. Og hjelpeapparatet kan komme til å gjøre feil, sier Bjørnholt.

– Samtidig får voldsutsatte en bekreftelse på at det ikke nødvendigvis blir bedre av å gå?

– Ja, men det viser også at de som går fra en voldsutøver, har veldig store og omfattende behov for hjelp fra ulike instanser.

Det kan være økonomisk hjelp. Flere voldsutsatte står på bar bakke etter et samlivsbrudd. I tillegg er mange svært preget av volden de har opplevd, og trenger helsehjelp.

Men her svikter hjelpeapparatet, viser funnene i Bjørnholts artikkel.

– Det ser ut som hjelpeapparatet er lite bevisste på hva disse mødrene trenger etter at de har gått, sier professoren.

Les mer: Line aksjonerte foran politiet på vegne av voldsutsatte kvinner

En byrde

Bjørnholt har snakket med 46 voldsutsatte mødre om deres erfaringer og behov for hjelp. Flere av dem forteller at det har vært belastende å samarbeide med voldsutøver om barna etter samlivsbruddet. For mange av dem har erfaringene gått utover helsa og arbeidsevne. En del av mødrene hun har snakket med har blitt uføre.

– Det sliter på helsa at hjelpeapparatet legger sten til byrden i stedet for å hjelpe dem. Flere av dem har også mistet troa på at de er en del av et trygt velferdssamfunn. Dette tapet av grunnleggende trygghet fører til eksistensiell uhelse, sier Bjørnholt.

Hanna Skotheim

Men hva er det hjelpeapparatet egentlig gjør - eller ikke gjør - som fører til at de blir en byrde for disse mødrene?

Vondt verre

Flere av mødrene Bjørnholt har snakket med, har opplevd at voldsutøveren bruker hjelpeapparatet og rettsvesenet til å fortsette å utøve vold og ha kontroll. Dette skjer gjennom stadige rettssaker, gjentatte ubegrunnede meldinger til barnevernet eller stadige omkamper om samvær med barn.

– Det er til en viss grad kjent, også i Norge, at såkalte gjengangersaker om foreldretvister ikke alltid handler om interesse for barnet, men kan handle om å ramme den andre, forklarer Bjørnholt.

De ulike instansene kan også bidra til å gjøre vondt verre på grunn av faglige forståelser og måter å tenke på. Ofte kan for eksempel vold omtolkes til konflikt. Konsekvensen blir at volden ikke undersøkes.

– I forlengelse av dette har flere mødre blitt beskyldt for å sabotere samvær eller være foreldrefiendtlige. Normale fryktreaksjoner på å møte voldsutøver, er også blitt tolket som fiendtlighet mot far.

Noen av mødrene er også blitt møtt med lite forståelse og empati. Barnevernet omtalte en mor som «aktivert» i møte med dem. Dette mener Bjørnholt tyder på liten forståelse for hvor skremmende det kan være å forholde seg til en institusjon med så mye makt.

– Barnevernet skal både beskytte og i en del tilfeller fremme samvær. De skal også undersøke en sak og kan ikke på forhånd bestemme seg for hvem som snakker sant eller ikke. Ofte finnes det lite bevis, og da har volden en tendens til å glippe, sier professoren.

Les mer: Volden glipper for ansatte i barnevernet

Blir en del av volden

Hjelpere som forholder seg nøytrale er også et problem, ifølge Bjørnholt. En mor opplevde å bli truet av mannen foran nesa på en familieterapeut uten at hen gjorde noe som helst.

– Når du er vitne til vold og overgrep og ikke griper inn, blir du en del av volden. Det kan også gjøre situasjonen verre for den som er voldsutsatt fordi volden godtas og ikke får noen konsekvenser, forklarer professoren.

Det skjer også at bildet endres fra å handle om hans vold til å problematisere henne.

– Hjelpeapparatet følger opp hans beskyldninger om at hun er mentalt ustabil eller en dårlig mor, og så forsvinner volden.

I rettsvesenet og barnevernet skal de granske og betvile, men en del opplever at tvilen og mistanken fordeles skjevt mellom dem og far, ifølge Bjørnholt.

– Det er når dette skjer at hjelpeapparatet kan bli en del av volden, sier hun.

Samme kø

Bare i år og på drøye tre måneder, ble 18 personer drept. I flere av disse sakene har ofrene blitt drept av sin egen partner eller nære familie.

Bjørnholt mener partnerdrap vil fortsette å skje fordi vi som samfunn fortsatt ikke klarer å hindre det og fordi voldsutøverne ikke blir stoppet.

– I stedet for å si «hvorfor blir hun?», må vi spørre: «hvorfor fortsetter han med volden og hvorfor får han fortsette?», sier hun.

Professoren håper voldsutsatte i større grad blir anerkjent som en gruppe som har store kompliserte behov og trenger en egen innsats fra kommunens side.

– Noe av problemet er at de må stå i samme køer som alle andre.

Partnerdrapsutvalget som kom med sin rapport i 2020 foreslo at Nav-kontorene bør prioritere personer som er utsatt for vold i nære relasjoner ved å tilby økonomisk støtte og økonomisk rådgivning.

– Er det riktig å prioritere denne gruppen over mange andre?

– Det er riktig fordi fortsettelsesvolden har store og alvorlige konsekvenser både for mødre og barna som lever i dette. Det å ivareta dem som opplever dette, er en investering i framtida.

Bedre rustet

Professoren vet at dette er kompliserte saker. Derfor mener hun det er viktig at de ansatte i hjelpeapparatet har den nyeste kunnskapen om vold, hvilke belastninger det gir og er kjent med de ulike begrepene.

– Når man vet at voldsutøveren kan fortsette og at hjelpeapparatet kan bli en del av volden, kan ansatte kjenne det igjen og bli bedre rustet til å hjelpe.

Bjørnholt understreker at hun ikke er ute etter å ta dem som jobber i for eksempel barnevernet eller i familievernet. Hun tror alle som jobber i hjelpeapparatet ønsker å gjøre en god jobb.

– Likevel kan de komme til å bli en del av volden fordi de lar seg manipulere eller har på seg feil briller.

– Dette må vi ta på alvor

I forbindelse med artikkelen, holdt Margunn Bjørnholt et foredrag om fortsettelsesvold på familievernkontoret for Innlandet Øst. Enhetslederen der, Jon Ståle Haugerud, synes funnene hun presenterte var nyttige for dem.

– Dette er noe vi må ta på alvor. Vi jobber kontinuerlig med vold etter samlivsbrudd, men det at begrepet fortsettelsesvold gjøres kjent, gjør fenomenet enda tydeligere, sier Haugerud som er utdannet klinisk barnevernspedagog.

Enhetslederen ved familievernkontoret for Innlandet Øst, Jon Ståle Haugerud.

Privat

Han synes det er trist og uheldig at hjelpeapparatet kan bli en del av volden. Samtidig kan han forstå at noen kan oppleve at det skjer.

– Det kan handle om at terapeuten eller mekleren ikke kjenner til hele saken, og at det kan oppstå noe mellom paret i rommet som terapeuten eller mekleren ikke klarer å fange opp.

Derfor mener Haugerud at terapeuten eller mekleren må bli mer bevisste på å kartlegge, forstå klientens situasjon, og legge til rette slik at begge parter i en samtale får anledning til å formidle sin opplevelse. En måte å gjøre dette på kan være å dele foreldrene i samtalene for å få bedre innsikt i historien som presenteres.

– På den måten kan man samtidig få sjekket ut om begge parter er trygge til å si det de mener, sier Haugerud.

Haugeurd ser også at nøytraliteten de skal etterstrebe kan slå uheldig ut og at det derfor er noe de må være mer bevisste på. Samtidig synes han det høres underlig ut at en familieterapeut ikke griper inn hvis det er noe som er opplagt ugreit i rommet.

– Nøytralitet handler om å være nøytral til partene slik at begge parter skal kunne si noe om sitt ståsted. Opplever man at noe er ugreit, må man bidra til å regulere situasjonen.

– Kan volden glippe hos dere?

– Volden kan glippe like mye i familievernet som hos andre instanser. En mekler i familievernet har verken makt eller myndighet til å overprøve noe. Hvis en av partene er utrygg i samtalen, vil dette kunne påvirke utfallet i saken og mekleren kan i slike tilfeller bidra til det blir en dårlig avtale for barna.