Med henvisning til pionerenes praksis lurer vi på om det kanskje er større takhøyde innenfor de ulike systemene i dag enn man skulle tro etter første øyekast, skriver Laila G. Ammodt (t.v.) og Helga Johannesdottir.

Med henvisning til pionerenes praksis lurer vi på om det kanskje er større takhøyde innenfor de ulike systemene i dag enn man skulle tro etter første øyekast, skriver Laila G. Ammodt (t.v.) og Helga Johannesdottir.

Eirik Dahl Viggen

Var sosialt arbeid bedre før?

DEBATT: Vi mener ikke å si at pionerene ikke hadde rammer å forholde seg til. Det hadde de, men vi viser hvordan de motsatte seg å underlegge seg systemene dersom disse ikke fremmet klientenes interesser og behov, skriver Helga Johannesdottir og Laila Granli Aamodt.
02.12.2019
14:29
02.12.2019 14:29

Hanne Glemmestad fastslår i en kronikk i Fontene at sosialt arbeid ikke var bedre i gamle dager. Det har hun kommet fram til etter å ha lest deler av vår bok Pionerer i sosialt arbeid og et intervju med oss i Fontene. Dessverre er det intervjuet hun først og fremst refererer til. Intervjuet handler i liten grad om innholdet i boka. Så for lesere som ikke har lest den, vil vi referere noe av innholdet, samtidig som vi hilser velkommen en debatt om sosialt arbeid som boka avstedkommer.

Boka bygger på samtaler med mange av pionerene i sosialt arbeid som utøvde faget etter andre verdenskrig. Vi var så heldige å treffe dem på deres eldre dager og snakke med dem om deres erfaringer. Vår intensjon med boka er å bringe fram pionerenes erfaringer og på den måten vise deler av sosialt arbeids historie i Norge. Vi legger ikke skjul på at vi ble imponerte og stolte da vi hørte historiene deres. De møtte hindringer og måtte gå stier som virket uframkommelige for oss.

Vi forteller om sykehuskuratoren Eva Koren som tidlig på 1950-tallet så sammenhengen mellom de økonomiske forholdene som pasientene levde under og de plagene de hadde. Hun og de andre sosialarbeiderne på sykehuset måtte derfor sørge for å hjelpe dem med bedre boliger, hjemmehjelp og tilpasset arbeid for å hindre en uheldig sykdomsutvikling. De tok i bruk sin kunnskap om samfunnet og pasientenes iboende ressurser for å få til forbedring. Vi forteller om familieterapeuten Guro Undersrud som i sitt arbeid i ungdomspsykiatrien erkjente at hun måtte se familien i sin kontekst for å kunne hjelpe ungdommene. For å få gjennomslag for slike tanker måtte hun overbevise overlegen om at det ville lønne seg om hun fikk reise land og strand for å treffe familiene. Vi forteller om ungdomsarbeideren Rolf Hanve som ble så provosert av manglende tilbud til gatebarn i Oslo at han satte i gang en institusjon på eget initiativ for å hjelpe dem. Det til tross for at han måtte bruke egne penger og påføre egen familie store belastninger.

Ny bok feirer pionerene i sosialt arbeid

Verken vi som forfattere eller pionerene vi lar komme til orde i boka mener å påstå at sosialt arbeid var bedre i gamle dager enn i dag. Men det sosiale arbeidet var annerledes. Som flere av fortellingene formidler, hadde de første sosialarbeiderne etter krigen få retningslinjer å forholde seg til. De måtte med andre ord forme sin egen praksis ut fra sin faglige og etiske dømmekraft. Rammene for arbeidet var vide, noe som ga rom for å tilpasse hjelpen til den enkeltes behov. Men velferdstjenestene var lite utbygget, derfor måtte de bruke sin kreativitet, sin oppfinnsomhet og sitt mot for å sikre at de enkelte hjelpsøkerne fikk en hjelp de kunne nyttiggjøre seg.

Hvert av kapitlene i boka handler om ett yrkesfelt pionerene utøvde sitt fag innenfor, og i slutten av hvert kapittel gir vi våre kommentarer der vi trekker fram dagens situasjon ut fra forskning og annen kunnskap. I dag synes sosialarbeidere mer å ha gått inn i en «utfører-rolle» i den forstand at rammene og retningslinjene de arbeider ut ifra i liten grad er tilpasset brukerens individuelle behov. Det er neppe nytt for noen av dagens sosialarbeidere at de i sin praksis er underlagt strenge dokumentasjonskrav og «produksjonsmål», gjerne nedfelt som måltall, og at disse kravene har innvirkning på det praktiske arbeidet. Heller ikke kan det være ukjent at barn og unge innenfor for eksempel psykisk helsevern møtes av et strukturert kartleggingsskjema i det øyeblikket de stiger over terskelen til hjelpetjenesten. Undersøkelsen og kartleggingen må gjennomføres innenfor en bestemt tid og dermed kan skjemaene mer enn den enkeltes vansker forme arbeidsmåten.

FO-tillitsvalgt Marie Lundblad: – Vi må vise at Nav skal gjøre mer enn å få folk ut i arbeid

Vi mener ikke å si at pionerene ikke hadde rammer å forholde seg til. Det hadde de, men vi viser hvordan de motsatte seg å underlegge seg systemene dersom disse ikke fremmet klientenes interesser og behov. Med henvisning til pionerenes praksis lurer vi på om det kanskje er større takhøyde innenfor de ulike systemene i dag enn man skulle tro etter første øyekast. Med andre ord at det er mulig å utfordre noen av reglene man er underlagt hvis det skulle tjene klientenes hjelpebehov.

At dagens sosialarbeidere er like dedikerte og jobber målrettet hver eneste dag, er det sikkert ingen grunn til å tvile på. Eller rettere sagt; det får vi inderlig håpe på. Og heller ikke har noen gitt oss grunn til å betvile det. Men vi har et ønske om at dagens unge sosialarbeidere kan finne pionerenes historie verdifull i søken etter en trygg og stolt sosialarbeideridentitet.

Nå skal flere få bedre hjelp på familievernkontorene

02.12.2019
14:29
02.12.2019 14:29