Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Den nye generasjonen har mye å lære om de første sosialarbeidernes kamp for brukernes rettigheter, mener forfatterne, begge sosionomer utdannet ved Norske Kvinners Nasjonalråds sosialskole.

Aamodt (f. 1943) og Jóhannesdóttir (f. 1950) har flere fagbøker bak seg, men denne brukte de over 20 år på å lage. Ideen kom en gang Aamodt holdt innlegg for FOs seniorgruppe.

– Her satt det en gjeng veldig engasjerte folk, hvithårede, ranke i ryggen og skarpe. De hadde masse å bidra med. Vi måtte sikre oss historiene deres før det var for sent, sier Aamodt.

Fra 1800-tallet

Mens de samlet intervjuer rakk Helga og Laila selv å bli pensjonister. Andre profesjoner har sine egne historieverker. Også FO-yrkene fikk ei bok med Jan Messels «I velferdsstatens frontlinje» i forbindelse med FOs 20-årsjubileum i 2013. Andre har skrevet profesjonshistorier. Men den nye boka trekker, i tråd med god historiefortelling, fram individene. Det starter med Ólafía Jóhannsdóttir (1863–1924), som jobbet blant utstøtte menn og kvinner på Vaterland i Oslo.

Gjennom historiene til 14 kvinner og to menn fortelles sosialt arbeids historie fram til i dag. På mange måter er det også en kvinnehistorie, historien om hvordan kvinners syn på det gode samfunn har vunnet fram.

Sykehuskuratorene var de første som ble utdannet i faget, forløperne for dagens sykehussosionomer. 2. verdenskrig var akkurat avsluttet. Det var store sosiale forskjeller og fattigdom, og mye å gjøre. Legestanden ble mange steder en støtte, siden de så at medisinsk behandling alene ikke var nok til å hjelpe pasientene.

Tobarnsmor ble kastet på gata – Nav må svare for seg

Brøytet vei

– Sosialarbeidere er dårlige til å løfte fram og anerkjenne de som har gått foran, det ville vi gjøre noe med, sier Helga Jóhannesdóttir.

Halvparten av bokas pionerer er ikke i live lenger, men flere nå avdøde rakk å bli intervjuet.

– Disse som jobba på 40-70-tallet var så stolte over det de holdt på med. De brøyta vei for å hjelpe sårbare grupper. De kjempet. Vi ser ikke det i samme grad nå lenger, sier Aamodt.

De håper boka kan gjøre unge sosialarbeidere interessert i fagets røtter.

Fag i fare

– Det er viktig å være seg bevisst røttene. Særlig i en tid da sosialt arbeid synes å være sterkt styrt av en teknisk, instrumentell ideologi med vekt på der standardiserte programmer rettet mot spesifikke plager mens den totale livssituasjonen kan bli oversett. Pionerene vi snakket med var mer opptatt av å bygge tillit og relasjoner, sier Aamodt.

– Mange unge er idealister når de starter på utdanningen. Så virker det som noe av engasjementet brenner ut når de skal ut i praksis, og møter trange økonomiske rammer, lite rom for faglig skjønn og strenge krav om effektivitet, dokumentasjon og målbare mål, sier Jóhannesdóttir.

Protester!

Hun lurer på om noe av energien gikk ut av FO etter intern kiving mellom profesjonene.

Fagene utviklet seg i ulik retning fra 50-tallet. I 1967 kom sosionom som en egen utdanning og yrkestittel, året etter oppsto barnevernspedagog som egen profesjon. De to profesjonene burde gjort hverandre sterkere, mener forfatterne.

– Jeg mener konflikten som ofte har utviklet seg mellom disse profesjonene har krevd mye energi som bedre kunne ha blitt brukt på felles interesser. Det hadde vært lurt om begge profesjonene hadde anerkjent hverandres styrke, sier Jóhannesdóttir.

De lurer på hvorfor så mange Nav-ansatte ser ut til å akseptere de gitte rammene i etaten, istedenfor å stå opp og protestere.

– Du må tro på dine egne krefter, dine egne observasjoner. Ikke godta alle disse strenge reglene, sier Jóhannesdóttir.

– Vi må ikke sove!

• Leder i FO Trøndelag Mona Berger (39) går for ordførerjobben i Trondheim