Ny bok feirer pionerene i sosialt arbeid
– Vi må være bevisst røttene våre, særlig nå som sosialt arbeid har blitt en teknisk, instrumentell praksis, mener Helga Jóhannesdóttir og Laila Granli Aamodt.
Produksjonskrav og effektivitet dominerer i sosialtjenesten, framfor det å se den enkelte, advarer Laila Aamodt (t.v.) og Helga Jóhannesdóttir. I ei ny bok løfter de fram kampviljen fra fagets tidlige år.
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
edv@lomedia.no
Den nye generasjonen har mye å lære om de første sosialarbeidernes kamp for brukernes rettigheter, mener forfatterne, begge sosionomer utdannet ved Norske Kvinners Nasjonalråds sosialskole.
Aamodt (f. 1943) og Jóhannesdóttir (f. 1950) har flere fagbøker bak seg, men denne brukte de over 20 år på å lage. Ideen kom en gang Aamodt holdt innlegg for FOs seniorgruppe.
– Her satt det en gjeng veldig engasjerte folk, hvithårede, ranke i ryggen og skarpe. De hadde masse å bidra med. Vi måtte sikre oss historiene deres før det var for sent, sier Aamodt.
Fra 1800-tallet
Mens de samlet intervjuer rakk Helga og Laila selv å bli pensjonister. Andre profesjoner har sine egne historieverker. Også FO-yrkene fikk ei bok med Jan Messels «I velferdsstatens frontlinje» i forbindelse med FOs 20-årsjubileum i 2013. Andre har skrevet profesjonshistorier. Men den nye boka trekker, i tråd med god historiefortelling, fram individene. Det starter med Ólafía Jóhannsdóttir (1863–1924), som jobbet blant utstøtte menn og kvinner på Vaterland i Oslo.
Gjennom historiene til 14 kvinner og to menn fortelles sosialt arbeids historie fram til i dag. På mange måter er det også en kvinnehistorie, historien om hvordan kvinners syn på det gode samfunn har vunnet fram.
Sykehuskuratorene var de første som ble utdannet i faget, forløperne for dagens sykehussosionomer. 2. verdenskrig var akkurat avsluttet. Det var store sosiale forskjeller og fattigdom, og mye å gjøre. Legestanden ble mange steder en støtte, siden de så at medisinsk behandling alene ikke var nok til å hjelpe pasientene.
Tobarnsmor ble kastet på gata – Nav må svare for seg
Brøytet vei
– Sosialarbeidere er dårlige til å løfte fram og anerkjenne de som har gått foran, det ville vi gjøre noe med, sier Helga Jóhannesdóttir.
Halvparten av bokas pionerer er ikke i live lenger, men flere nå avdøde rakk å bli intervjuet.
– Disse som jobba på 40-70-tallet var så stolte over det de holdt på med. De brøyta vei for å hjelpe sårbare grupper. De kjempet. Vi ser ikke det i samme grad nå lenger, sier Aamodt.
De håper boka kan gjøre unge sosialarbeidere interessert i fagets røtter.
Fag i fare
– Det er viktig å være seg bevisst røttene. Særlig i en tid da sosialt arbeid synes å være sterkt styrt av en teknisk, instrumentell ideologi med vekt på der standardiserte programmer rettet mot spesifikke plager mens den totale livssituasjonen kan bli oversett. Pionerene vi snakket med var mer opptatt av å bygge tillit og relasjoner, sier Aamodt.
– Mange unge er idealister når de starter på utdanningen. Så virker det som noe av engasjementet brenner ut når de skal ut i praksis, og møter trange økonomiske rammer, lite rom for faglig skjønn og strenge krav om effektivitet, dokumentasjon og målbare mål, sier Jóhannesdóttir.
Protester!
Hun lurer på om noe av energien gikk ut av FO etter intern kiving mellom profesjonene.
Fagene utviklet seg i ulik retning fra 50-tallet. I 1967 kom sosionom som en egen utdanning og yrkestittel, året etter oppsto barnevernspedagog som egen profesjon. De to profesjonene burde gjort hverandre sterkere, mener forfatterne.
– Jeg mener konflikten som ofte har utviklet seg mellom disse profesjonene har krevd mye energi som bedre kunne ha blitt brukt på felles interesser. Det hadde vært lurt om begge profesjonene hadde anerkjent hverandres styrke, sier Jóhannesdóttir.
De lurer på hvorfor så mange Nav-ansatte ser ut til å akseptere de gitte rammene i etaten, istedenfor å stå opp og protestere.
– Du må tro på dine egne krefter, dine egne observasjoner. Ikke godta alle disse strenge reglene, sier Jóhannesdóttir.
– Vi må ikke sove!
• Leder i FO Trøndelag Mona Berger (39) går for ordførerjobben i Trondheim
Pionerer i sosialt arbeid - samtaler om profesjonalisering og yrkesidentitet
Helga Jóhannesdóttir og Laila Granli Aamodt
Fagbokforlaget, 2019
Pris: 399 kroner
Fagbokforlaget
Flere saker
Vivian Nøstdahl jobbet som leder i en barnehage før hun ble miljøterapeut ved Stigeråsen skole. Hun har nå vært der i 14 år.
Hanna Skotheim
Vivian er den eneste miljøterapeuten på skolen: – Føler meg ikke alene
Høgskolelektor Liv Heidi Koppang leser høyt for studentene. Marthe Østerhaug liker å lytte med lukkede øyne.
Simen Aker Grimsrud
Familieterapeuter har skjønnlitteratur på timeplanen
Synne Kanestrøm har tatt over hovedtillitsvervet etter at Sissel Viken døde brått.
Hanna Skotheim
Kollega døde brått: – Det er så mange ting jeg har lyst til å spørre om
– Senteret er et kjempeviktig tilbud for de mest sårbare barna i regionen, sier sosionom Ingrid Mæland. Hun mister jobben når senteret legges ned.
Simen Aker Grimsrud
Sosionom Ingrid og kollegene mister jobben
Brus og energidrikk har tatt over for kaffe blant særlig yngre arbeidstakere. Men skammer seg over at de drikker for mye i løpet av en arbeidsdag.
Hanna Skotheim
Hva heller du i deg for å holde ut på jobb?
Jeg tenkte at en mastergrad ville gi meg høyere lønn så jeg kanskje kunne kjøpe et sted å bo for meg og barna, sier Tonje Blomberg Møller. Nå frykter hun at det ikke vil skje.
Simen Aker Grimsrud
Masterstudent Tonje føler seg lurt
Pionerer i sosialt arbeid - samtaler om profesjonalisering og yrkesidentitet
Helga Jóhannesdóttir og Laila Granli Aamodt
Fagbokforlaget, 2019
Pris: 399 kroner
Fagbokforlaget

