Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

I den ferske rapporten «En styrket familietjeneste» presenteres en rekke tiltak for å gjøre dagens familieverntjeneste bedre. NOUen (Norges offentlige utredninger) er gjort på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, og forslagene som har kommet fram skal nå ut på høring. Fellesorganisasjonen (FO) er blant dem som har fått lov til å komme med innspill, og forslagene er i stor grad blitt tatt høyde for i ekspertutvalgets endelige rapport.

FO ønsker blant annet at familievernet skal bli mer tilgjengelig. For at den skal bli det, må det bli kortere ventetid og kortere reisevei, mener forbundet. Med dette på plass, vil det bli enklere for familier og barn og unge alene, å oppsøke familievernkontorene. For å få til dette, skrev FO i sitt forslag at det er nødvendig med flere underkontorer og mer utekotorvirksomhet. Nå har utvalget foreslått nettopp å opprette flere kontorer.

Videre foreslår utvalget å utvide åpningstidene noen steder. Det kan for eksempel være etter skoletid slik at ungdom som ønsker en prat på et familievernkontor, skal kunne få det.

– Vi har for mange oppgaver

For at familievernet skal bli mer tilgjengelig, må de ansatte ha kapasiteten til å gjøre det som skal til. Slik er det ikke i dag, ifølge lederen for faggruppa i familievernet, Inger Rørmark.

– Familievernet har fått for mange oppgaver i forhold til kapasiteten i tjenesten. De siste årene har det vært stort press på tjenesten, og man strever med å finne tid til oppfølgingstimer, både i mekling og kliniske saker. I Bergen er presset så stort at det også er problemer med å gi meklingstimer innen fristen på tre uker, sier Rørmark, som til vanlig jobber ved familievernkontoret i Odda, et underkontor til familievernkontoret i Bergen og omland.

Inger Rørmark, leder for fagggruppen for faggruppa i familievernet, er fornøyd med forslagene som kommer fram i den ferske rapporten om familieverntjenesten.

Privat

Medlemmene i faggruppa Rørmark leder, er geografisk spredt. De kommer fra både små og store og offentlige og kirkelige kontor.

Rørmark er generelt fornøyd med forslagene i rapporten, og synes blant annet det er fint at de går imot tanken om å skulle sentralisere og kun utvikle store enheter.

– Forslagene motsetter seg samfunnstrendene som har kommet med New Public Management. I stedet tilpasses tiltakene hvert enkelt klientsystem og hvert enkelte lokale behov. Det gjør oss som jobber i tjenesten trygge fordi det viser at det satses på at familievernkontorene skal ha gode tilbud over hele Norge, sier Rørmark.

Likeverdig og ikke likestilt

Familieverntjenesten skal tilpasses hver enkelt bruker, ifølge rapporten. For å få til det må tilbudene tilpasses hver enkelt familie. I den forbindelse foreslås det blant annet å styrke den flerkulturelle kompetansen til de ansatte, bruke kvalifiserte tolker ved behov, rekruttere ansatte med minoritetsspråklig bakgrunn, være mer bevisst at tjenesten også skal oppleves relevant for menn, styrke tjenestetilbudet til LHBTIQ-personer og gjøre tilbudet for barn og unge bedre.

Videre understreker rapporten at terapeuter og meklere ikke må tenke for mye på kultur, men heller ikke for lite. Og så må de møte familiene som enkeltindivider og ikke som en bestemt gruppe mennesker.

Rørmark er fornøyd med at familieverntjenesten skal gi et like bra tilbud til hver enkelt. Hun synes også det er fint at rapporten fokuseres på kjerneoppgavene som de ansatte i familieverntjenesten skal gjøre, nemlig par- og familieterapi og mekling.

I FOs innspill til utvalget står det at det er svært viktig å ha et godt fungerende samspill mellom de voksne i familien, både for voksne og barn. «Er samspillet dårlig, har det innvirkning på alles fungering og psykiske helse, også barna. Det er derfor avgjørende at parterapi fortsatt er en kjerneoppgave for familievernet, og at dette gjenspeiles i føringene i tjenesten, og som faglig satsingsområde», skriver FO. Dette presiserer utvalget at de skal ta til følge.

– I mange år har kjerneoppgavene, og særlig parterapi, vært lite nevnt i føringene ovenfra. Jeg er glad for at utvalget nå presiserer at parterapi skal prioriteres og at det er et viktig forebyggende arbeid, både i forhold til voksne og barn, sier Rørmark.

Blir ofte bortprioritert

Rapporten anbefaler også på at utadrettet virksomhet skal være en av kjerneoppgavene. Det kan være kursing, gruppevirksomhet, samarbeid med andre tjenester og informasjonsvirksomhet. Dette er ifølge familievernloven noe man bør gjøre, mens kliniske samtaler og mekling er noe man skal gjøre.

– Det store presset på tjenesten, med høye krav til antall konsultasjoner og kort ventetid, fører ofte til at tiden ikke stekker til og da blir det bortprioritert, sier Rørmark.

I forslaget fra utvalget foreslås det derimot en lovendring som sier at slikt arbeid ikke lenger er noe du bør gjøre, men noe du skal gjøre.

– Utadrettet virksomhet er en naturlig komponent i virksomheten til en forebyggende tjeneste. Da er det fint at forslaget viser til at det skal settes av midler til dette arbeidet slik at det prioriteres og ikke kommer på toppen av noe annet, sier Rørmark.

Parterapi skal også forbli en av kjerneoppgavene, og den må styrkes. Det viser en undersøkelse utvalget har utført. I rapporten skriver de at det er spesielt viktig at det er kapasitet til kliniske parsamtaler, både ved første konsultasjon og ved oppfølgingssamtaler.

Navnebytte

Utvalget foreslår også at familieverntjenesten bytter navn til familietjenesten. De mener blant annet det kan være en fordel for tjenesten med et navn som ikke inkluderer «vern», da det kan gi inntrykk av at familieenheten skal vernes om, uansett hvor godt den fungerer.

Rørmark i faggruppen er positiv til forslaget om navnebytte. Hun mener det blant annet kan forhindre at tjenesten forveksles med andre tjenester, som for eksempel barnevernet fordi tjenesten har ordet «vern» i seg.

Av hensyn til barna

Barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), er glad for at det er blitt laget en slik rapport. Han mener den vil bidra til at familieverntjenesten vil bli enda bedre.

Barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad (KrF) synes det er positivt at rapporten har lagt stor vekt på hensynet til barna.

Nanna Aanes Wolden

«Det er spesielt positivt at utvalget har lagt stor vekt på hensynet til barna og på at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i familievernets arbeid», skriver departementet i en epost til Fontene.

Rapporten som ble levert 21. november, er nå sendt på høring slik at familieverntjenesten og berørte organisasjoner kan få uttale seg om innholdet.