Jens Petter Christensen, spesialutdannet miljøterapeut

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her. 

Hva gjør man når det er arbeidsplassen som har gjort at man har blitt syk? Jeg har nå vært borte fra arbeid i Bufetat region sør i over to år. Jeg har hele tiden hevdet at det er arbeidsgiver som har ansvaret for min og andre kollegaers situasjon, da det har vært åpenbare og klare brudd på overtidsbestemmelser, bemanningsnormer, arbeidstidsbestemmelser, debriefing, oppfølging og belastning over tid.

Jeg har i løpet av disse to årene hatt omfattende korrespondanse med enhetsleder og avdelingsdirektør, i tillegg til fysiske møter. Jeg har også hatt korrespondanse og møte med avdelingsdirektør i Bufdir. Videre har jeg blitt intervjuet, samt hatt flere debattinnlegg i Fontene. Min agenda har vært å få Bufetat til å innrømme ansvar for meg og andre i min situasjon.

Jeg opplever at både korrespondanse og møter har hatt som hensikt å «høre meg ut», og et håp om at jeg med tiden ikke vil orke å føre saken videre. Som eksempel har det vært vanlig å vente to-tre måneder på svar på spørsmål og henvendelser. Dette til tross for gjentatte purringer. Videre har jeg hatt seks-sju forskjellige personer å forholde meg til, avhengig av hvem som skal svare opp hva. Dette har da blitt brukt som forklaring på hvorfor jeg ikke har fått svar, eller i beste fall ufullstendige svar.

Da Jens Petter fikk en kniv mot brystet og avverget stikket med hånda, kjørte han selv til legevakten. Etterpå var det ingen debriefing

Nå har endelig Bufetat erkjent at de hadde ansvar for at det ved avdelingen jeg jobbet forelå forhold som kunne utgjøre en merbelastning for medarbeidere og påvirke ansattes helse. Videre sier de at det var forhold ved driften som ville blitt løst annerledes i dag. De erkjenner videre at de ved en beklagelig feil sendte skademeldinger knyttet til episoder ved denne avdelingen til Nav og Statens pensjonskasse sju år for seint.

Da skulle man kanskje tro at det ved vedkjennelse av ansvar også følger en forpliktelse til å rydde opp etter seg? Nei, ifølge Bufetats logikk har dette ingen sammenheng. De innrømmer altså at det har foreligget kritikkverdig og potensielt helseskadelig forhold ved avdelingen jeg jobbet, og at det ville blitt løst annerledes i dag. Fint at man lærer av sine feil, men det hjelper jo ikke meg og de andre som jobbet ved den avdelingen, og har utviklet diverse psykiske lidelser som sosial angst og PTSD. Jeg er ikke alene om å slite med senvirkninger etter perioden vi jobbet ved den avdelingen.

På bakgrunn av at jeg mener min helsesituasjon skyldes forhold ved arbeidsplassen, søkte jeg Nav om yrkesskadeerstatning. Denne ble avslått med bakgrunn i manglende dokumentasjon. Jeg stusset over dette, og ba arbeidsgiver om utskrift av min personalmappe. Ved gjennomgang av denne, fant jeg ut at skademeldinger jeg skrev i 2013 ikke hadde blitt videresendt til Nav før i november 2020. Ikke så rart at de manglet dokumentasjon. Problemet var da at før jeg mottok personalmappa og fant ut av dette, hadde klagefristen hos Nav gått ut. Fordi Nav ikke godkjente mitt krav om yrkesskadeerstatning, gjorde heller ikke Statens pensjonskasse det. Videre var det et vilkår hos FO/LO at krav om yrkesskadeerstatning måtte være godkjent før jeg kunne få juridisk hjelp.

Jeg trodde en stund at nå må Bufetat ha anstendighet til å rydde opp. De sendte altså skademeldingene sju år for seint, noe jeg ikke hadde funnet ut av hvis jeg ikke hadde bedt om utskrift av personalmappe. De hadde ikke tenkt å fortelle meg om feilen en gang. Neida, så feil kan man ta. Nå mener de at det tillegger meg som arbeidstaker ansvar å dobbeltsjekke med Nav og Statens pensjonskasse at arbeidsgiver har gjort det de plikter å gjøre. Der røyk yrkesskadeerstatning og juridisk hjelp.

Det siste jeg nå har hørt fra arbeidsgiver, er at de beklager feil de har gjort, men at de ikke kan ta ansvar for dette og anser seg dermed ferdig med saken.

Jeg må innrømme at jeg er mer enn sint, og føler meg fullstendig rettsløs i denne situasjonen. Jeg har ytret meg i intervjuer og innlegg i Fontene, samt i sosiale medier, noe arbeidsgiver ikke har tatt nådig opp. De mener at jeg har brutt lojalitetsplikten ved å fortelle om min situasjon. Hva skal jeg gjøre da? Holde kjeft og godta at situasjonen er som den er? Det handler om verdighet og rettferdighet, så det kommer ikke til å skje. Jeg kan forsikre arbeidsgiver om at selv om de anser seg ferdig med saken, så er ikke jeg det.

Så hva kan mine kollegaer i Bufetat lære av situasjonen jeg har havnet i?

1. Du må ta vare på deg selv. Ikke gå på akkord med deg selv når arbeidssituasjonen går utover helse, eller at den plager deg når du har fri.

2. Be om debriefing og veiledning.

3. Sørg for at avvik og skademeldinger blir skrevet, og at du får skriftlig bekreftelse på at de er videresendt Nav og Statens pensjonskasse.

4. Benytt tillitsvalgte og verneombud aktivt i IDF- møter (informasjon, drøfting og forhandling), og sørg for referat.

5. Vær nøye med at dialog med arbeidsgiver referatføres, da dette er det eneste som er gyldig ved en eventuell senere sak.

Nå nærmer det seg snart jul, og med det kommer julekortet fra regiondirektør Ellen Nadim. Jeg antar at hun der kommer til å takke alle de fantastiske ansatte i Bufetat region sør for jobben de har gjort, og at hun er stolt av alle sammen. Dette er å kaste bananer til apekatten. Hvis hun kunne skrevet at Bufetat er en arbeidsgiver som skal ta ansvar for sine arbeidstakere, sørge for optimale arbeidsforhold, gode turnuser som ivaretar behovet for lengre friperioder og lønn på linje med kommunalt ansatte, så tror jeg flere hadde fått en god jul.

I tråd med god presseskikk har Fontene sendt dette innlegget til Bufetat for samtidig imøtegåelse av kritikken som framsettes. Vi har fått følgende svar fra kommunikasjonsavdelingen: «Bufetat ønsker ikke å gå inn i detaljene i denne saken, men presiserer at vi ikke deler den ansatte sitt syn på alle påstandene som fremkommer i innlegget. Bufetat synes det er leit at den ansatte har en opplevelse av å ikke bli godt nok ivaretatt av arbeidsgiver».

Fontene har lest brevet som arbeidsgiver har sendt Christensen, der det går fram at de beklager at skademelding ikke ble sendt.